Sakset/Fra hofta

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen holder sitt årlige nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund den 6. januar 2020. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix.

Forsvarsministerens (Fmin) årlige orientering i Oslo Militære Samfund har de senere år vært en ikke-begivenhet. Det var derfor oppsiktsvekkende at VG smalt til med et intervju i forkant av årets orientering med tittelen «Bakke-Jensens nyttårs-alarm: Alvorlige endringer truer vår sikkerhet».

En såpass alvorlig tittel burde avstedkomme ytterlige kommentarer i andre deler av media. I skrivende stund (11.01.20) er det registrert én avis i Vesterålen som har referert fra talen. Det er symptomatisk for forsvarsdebatten at den har flyttet seg fra hovedstaden og til Nord-Norge med Nordnorsk debatt som den viktigste arenaen. Faren er naturlig nok at utsetting av nasjonale tema fører til regionalisering. Talen er for viktig til å forbigås i stillhet.

Her kan naturlig nok ikke hele talen refereres. Fremstillingen konsentrerer seg om noen vesentlige punkter som supplerer det VG allerede har skrevet. Kompetanse- og personellutvikling er f.eks. ikke dekket i denne artikkel.

Virkelighetsforståelsen

Det nåværende situasjonsbilde og de sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor fremstår som godt oppdatert. Det er betryggende at Forsvarsdepartementet har en realistisk forståelse av hvorledes verden er og hvordan den kan utvikle seg. Hvorvidt det i neste omgang kan omsettes i reell forsvarsevne, gjenstår å se etter Stortingets behandling.

Forsvarets rasjonale

Fmin poengterte innledningsvis at vi befinner oss i en tid med et større sikkerhetspolitisk alvor. Han minnet om frigjøringsjubileet og som Hans majestet kongen (HMK) om at fred, frihet og demokrati ikke kommer gratis eller kan tas for gitt, men må kjempes for og forsvares. Mens HMK gjorde det på bakgrunn av erfaring med tapet av disse, så var Fmins påminnelse i lys av dagens sikkerhetsutfordringer.

Erfaringen fra 1940 er og at det å stå alene ikke var lurt som en liten nasjon plassert i en geostrategisk viktig del av Europa og som forvalter store havområder og ressurser. Betydning av et kapabelt forsvar tilknyttet NATO-alliansen er derfor viktig for både å kunne avskrekke og berolige. Fmin poengterte at Forsvarets struktur er for liten. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å styrke Forsvaret gitt de alvorlige endringene i dagens sikkerhetspolitisk situasjon.

Drivere i sikkerhetspolitikken

Det er fem drivere i utviklingen av norsk sikkerhetspolitikk: Dette er utviklingen i Russland, Kina, Vesten, Europas sør- og sørøstlige naboland, samt teknologi. Det vil føre for langt å gå i detalj her, men noen hovedpunkter nevnes.

Russland moderniserer sine styrker med våpen som kan nå mål i hele Europa. De har også vist evne til å forflytte store styrker internt, og driver øvelser i grenseområder til andre land uten varsel og med usikker intensjon. De har også vist at de er villige til både å bruke militærmakt som overfor Georgia, og å bruke militærmakt som tvangsmiddel overfor Norge ved å fly angrepsprofiler mot norske mål. De er også villige til å bruke forskjellige ikke-militære virkemiddel i gråsonen mellom fred og konflikt for å så splid internt i land og mellom land i alliansen, samt påvirke politiske beslutninger og valg.

Kina gjenreiser seg som stormakt økonomisk, teknologisk og militært. Det har en tydelig ambisjon om å gjeninnta sin posisjon som senter i det globale system. Utviklingen som tidligere ble oppfattet som positiv, har tatt en vending som gir økt rivalisering med Vesten. Det fører til at USA i økende grad vender seg mot Asia, noe som også påvirker Europa. Norge må bli bevisst på når man bør og kan samarbeide, og hvor man må være restriktiv overfor Kina.

Vesten er også i forandring, og påvirkes internt og eksternt av forskjellige krefter. Europa må ta et større ansvar for sikkerheten i eget område. Men det er en rekke positive utviklingstrekk når det gjelder økt forsvarsevne og USA har forsterket sin innsats i Europa, blant annet flere bilaterale avtaler. Det er sprikende interesser i NATO, men NATO klarer å holde sammen.

Det bemerkes at dette er festtaleversjonen, hvor Frankrikes og Tysklands forsøk på å få Russland som strategisk partner glattes over. USA økte bilaterale avtaler tilsier også at USA kan operere i kritiske områder, selv om enkelte nasjoner skulle blokkere NATO-konsensus i en krise.

Beltet sør for Middelhavet er ustabilt med potensiale for krig og migrasjon. Nasjonene må selv ta ansvaret for egen nasjonal utvikling, men det vil være behov for vestlig støtte både med sivile og militære virkemiddel. Det betyr sannsynligvis at de som nå forventer at hele Forsvaret vender hjem og konsentreres om forsvar av landet, blir skuffet.

Teknologi: Fmin fremmet synet om at det vi står overfor er den fjerde industrielle revolusjon. Ny teknologi vil endre både organisasjon og hvorledes vi opererer. Han brukte F-35 som eksempel, hvor flyet ble fremhevet som en fellesoperativ ressurs som vi enda ikke helt har utforsket kapasiteten til, og det forventes helt nye måter å operere på.

Virkemiddel i sikkerhetspolitikken

Det er tre hovedlinjer for å håndtere sikkerhetsutfordringene:

  • Den første er vår nasjonale forsvarsevne hjemme og ute.
  • Den andre er NATOs forsvarsevne.
  • Den tredje er vår nasjonale evne til å motta forsterkninger fra alliansen og bilaterale partnere.

Disse hovedlinjene må understøttes av et moderne og forberedt totalforsvar. De beste virkemiddel mot påvirkning, splid og press i gråsonen mellom fred og konflikt er våre verdier og godt styre. Samfunnssikkerhet og statssikkerhet innvirker så mye på hverandre i dagens sikkerhetssituasjon, at Regjeringen vil presentere en Samfunnssikkerhetsmelding samtidig med Langtidsproposisjonen for Forsvaret.

Det er å bemerke at de som søker å påvirke samfunnet, normalt ikke skaper ny splid, men utnytter den som allerede finnes. Det er derfor å håpe at Fmin tar seg tid til å orientere det øvrige regjeringskollegium om dette. Det er statsråder som arbeider for å underminere flere av verdiene Fmin nevner. Det er fylker som befolkningen ikke vil ha, bompengeopprør, ferjeopprør, NAV- og ambulansesvikt for å nevne noen dagsaktuelle saker. Flere av disse styringssviktene rammer den nordlige og mest utsatte delen av landet. Det er ikke nok for Regjeringen å stikke innom.

Fmin poengterte at den regelbaserte verdensorden som ble bygget opp etter krigen, er under endring. Han understreket i avslutningen at vi ved å styrke vår egen forsvarsevne og balansere de tre hovedlinjene ville være bedre i stand til å forsvare vår fred og frihet.

Konklusjon

Forsvaret er igjen tilbake som første linje i forsvaret av Norge. Den regelbaserte verdensorden er den Vesten søker å opprettholde med USA som systemets håndhever, noe som Iran nylig har opplevd effekten av. Det som Skaug benevnte «Sammenbruddet i Norges sikkerhetspolitiske tenkning» er stanset opp og mer realistiske høvedskvinner/-menn har fått en hånd på rattet. Forhåpentligvis slipper vi å høre mer om den multilaterale verdensorden, før den på ny er et realistisk alternativ.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!