Krisen i forholdet mellom USA og Kina kan komme til å prege 2023, mener Kina-eksperter. De advarer mot at styrkeforholdene mellom stormaktene jevner seg ut.

Nato-sjef Jens Stoltenberg kom med nye advarsler om Kina da han talte til NHOs årskonferanse i Oslo. Vesten må ikke gjøre samme feil som med Russland og gjøre seg avhengige av Kina, advarte Stoltenberg.

I fjor var forholdet mellom de to landene på kokepunktet da USAs kongressleder Nancy Pelosi gjorde alvor av truslene om å besøke Taiwan. Et så høytstående besøk og støtte til uavhengighet for øystaten Kina kaller sin egen, provoserte Beijing kraftig.

– Det er stor sannsynlighet for at det blir like anspent eller mer anspent i år, sier Kina-forsker Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier til NTB.

– Vi venter stadig spenning, og Kina vil fortsette med øvelser og markeringer av interesser og styrke. Omfanget av dette vil påvirkes mye av hva USA, EU og ikke minst Taiwan selv gjør det kommende året, i form av besøk og markeringer, sier Nupi-forsker Hans Jørgen Gåsemyr til NTB.

Tunsjø viser blant annet til at Kina i juletidene sendte 71 krigsfly inn i Taiwans luftforsvarssone. Samtidig har president Xi Jinping styrket sitt grep om makta.

– Det er grunn til å tro at Kina vil fortsette å trappe opp presset mot Taiwan i 2023, sier Tunsjø.

Advarer mot krig

Han har tidligere advart mot faren for en krig mellom USA og Kina om Taiwan. USA har lovet å støtte Taiwan hvis Kina med makt prøver å ta øystaten.

– Sjansen de neste ti årene for dette er stor, og enda større fram mot 2049, sier Tunsjø.

Kina kan imidlertid ha fått seg en tankevekker av Russlands angrep på Ukraina, sier han. Det kan få president Xi til å ville ta en grundig vurdering av egne militære kapasiteter, sanksjonene Kina vil bli møtt med og Taiwans forsvarsvilje.

– Men ambisjonen om å få kontroll over Taiwan er like sterk, og hvis dette ikke kan oppnås med press, vil Kina bruke militærmakt, sier Tunsjø.

Han advarer mot at det kan skje allerede i 2024, da det er valg i USA og på Taiwan.

– Det beste for Kina er å få kontroll uten bruk av militær makt, men det er lite sannsynlig. Det nest beste er å angripe når hæren er klar, og Kina kan velge tidspunkt. Tredje best er å angripe når Xi ønsker, men hæren ikke er klar. Det dårligste alternativet er å måtte angripe når verken Xi eller hæren er klare, for eksempel fordi en ny president på Taiwan eller i USA fremprovoserer en konflikt, sier han.

Xi styrket

Siden konfliktnivået toppet seg i fjor, har det skjedd ting både i Beijing og Washington. Xi styrket sin posisjon som leder på partikongressen der han ble gjenvalgt, mens president Joe Biden har fått en splittet Kongress. Samtidig tar Ukraina-krigen mye av USAs tid og ressurser.

– Xi er mindre villig til å inngå kompromisser enn tidligere kinesiske ledere, men vi ville ikke sett en veldig annerledes politikk fra Beijing med en annen leder. Kina med Xi vil fortsette å jobbe for målet om en framtidig gjenforening og vil motarbeide – med alle mulige midler – enhver utvikling som kan gi en styrket status for Taiwan internasjonalt, sier Gåsemyr.

– Forholdet til USA oppi dette avhenger av hva USA gjør. Kina kommer aldri til å vike fra sine kjerneinteresser i spørsmål om Taiwan, sier han.

Både Gåsemyr og Tunsjø trekker fram at Kina-politikken er et av få spørsmål som samler det polariserte politiske miljøet i USA.

– Det gjør det fristende for amerikanske politikere å bruke Kina-spørsmål som et politisk verktøy for å skape enighet i en politisk hverdag der de er uenige om alt annet, sier Gåsemyr.

Styrkeforholdet jevnes ut

USAs prioriteringer i Nato og overfor Russland kan påvirke Beijings evne til å styrke sin posisjon mer.

– Det kommer veldig an på hvilken politikk USA fører knyttet til globale utviklingsspørsmål og sikkerhetspolitiske allianser gjennom Nato og sine allianser. Dersom Biden taper terreng til å prioritere internasjonalt samarbeid med allierte, kan Beijing få flere steder å posisjonere seg med sine partnerskap, sier Gåsemyr.

Styrkeforholdet mellom Kina og USA er allerede i ferd med å jevne seg ut.

– Økonomisk og teknologisk er Kina på vei til å måle seg med USA på flere områder. Militært og med tanke på sikkerhetspolitiske allianser står Kina vesentlig svakere enn USA. Avhengig av hvordan kinesisk og amerikansk utvikling blir det kommende året, vil vi se Kina nærme seg USA, sier Gåsemyr.

– USA er fortsatt mektigere enn Kina, men forspranget minsker. I tillegg har Kina geopolitiske fordeler av beliggenheten i Asia og nær avstand til Taiwan og Sør-Kinahavet. En langdryg krig i Ukraina vil være en fordel for Kina, sier Tunsjø.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.