Jens Stoltenberg snakker med pressen etter et møte med USAs president Joe Biden i Det hvite hus den 7. juni 2021. Foto: Evan Vucci / AP / NTB.

NATO holder toppmøte i Brussel neste uke, og i en tid der den geopolitiske likevekten trues på så mange måter, spør mange seg hvordan alliansen kan gjøre seg gjeldende for å ivareta vestlige interesser.

NATOs generalsekretær er som kjent Norges tidligere statsminister Jens Stoltenberg, som under Trump-administrasjonen hadde en overraskende skarp tone mot Kina, ikke minst når det gjaldt desinformasjon om koronaviruset. Hvordan vil han opptre i rollen under Biden-administrasjonen?

I et intervju som Stoltenberg den 6. juni har gitt til Welt am Sonntag, er han fremdeles helt klar på at Kina er en fare for Vesten, særlig på grunn av det økte samarbeidet med Russland.

Welt am Sonntag: Herr Stoltenberg, autokratier som Russland og Kina opptrer stadig mer aggressivt, og truer friheten og demokratiet. Hvordan vurderer NATO denne utviklingen?

Jens Stoltenberg: Vi ser at den regelbaserte ordenen som multilateralismen baserer seg på, er truet. Vi har merket at Russland og Kina i det siste har samarbeidet stadig sterkere både politisk og militært. Det er en ny dimensjon og en alvorlig utfordring for NATO. Dette skaper nye farer. Moskva og Beijing koordinerer stadig oftere sine posisjoner i multilaterale organisasjoner som FN.

I tillegg holder de to landene militærøvelser sammen. De øver sammen på maritime operasjoner og lange flyvninger med kampfly, og de har en intensiv utveksling av sine erfaringer med våpensystemer og kontroll med internett. NATO er en allianse mellom Europa og Nord-Amerika, men vi må tilpasse oss en global sikkerhetssituasjon som blir stadig mer kompetitiv. Vi befinner oss i en tid for global konkurranse mellom systemer.

Stoltenberg forsikrer på avisens spørsmål om at NATO er forberedt på situasjonen. Alliansen er historien mest vellykkede, den alltid har lyktes i å tilpasse seg nye omstendigheter, og vil klare det denne gangen også, forsikrer han.

Men hvordan?

Under toppmøtet i Brussel om en ukes tid vil stats- og regjeringssjefene i NATO innføre en agenda kalt «NATO 2030», som vil svare på forskyvningene i maktbalansen og de nye sikkerhetspolitiske utfordringene i verden.

Blant disse fremhever Stoltenberg Kinas rolle som en selvbevisst militærmakt, men også cyberangrep, terrorisme og Russlands aggressivitet. For å hanskes med alt dette, må de transatlantiske båndene styrkes, sier han.

NATO-generalsekretæren nevner spesielt hybrid krigføring:

Det behøves styrket beskyttelse av infrastrukturen og forsyningskjedene. Vi må også ruste oss bedre mot hackerangrep og cybertrusler. Dessuten vil vi fortsette å tilpasse de tradisjonelle mønstrene for avskrekking og forsvar, for det finnes nå nye typer trusler, herunder såkalt hybrid krigføring, som er under terskelen for et væpnet angrep, men som truer med å skape usikkerhet, ustabilitet og økonomisk skade gjennom målrettede aksjoner. Det er også nødvendig å beskytte kritisk infrastruktur som kraftforsyning, men også telekommunikasjonsnett, internettkabler og satellitter, mot angrep.

På avisens spørsmål bekrefter Stoltenberg at «klimaendringer» truer sikkerheten. Men han svarer såpass kortfattet og detaljfattig at han ikke ser ut til å være veldig hardt på klimakjøret som herjer Vesten. Kanskje Stoltenberg en dag vil si rett ut at klimapolitikk faktisk skaper rom for hybrid krigføring?

Stoltenberg tar også til orde for å styrke NATOs samarbeid med land i stillehavsregionen som «står opp for felles verdier som frihet, menneskerettigheter og multilateralisme». Uttalelsen har en klar brodd mot Kina, men han viser ikke desto mindre en viss forsiktighet overfor Beijing-regimet:

Kinas fremvekst tilbyr nye muligheter, for eksempel hva angår handel og nasjonaløkonomi. Kina kan involveres i rustningskontroll og klimabeskyttelse. Vi betrakter ikke Kina som en fiende. Samtidig fører landets fremvekst til alvorlige utfordringer. Kina deler ikke våre verdier. Det tror hverken på demokrati, ytringsfrihet eller frie medier. Beijing rykker stadig nærmere: Kina er veldig aktiv i Afrika, på Vest-Balkan og i Arktis. Kina investerer massivt i kritisk infrastruktur i Europa. Kina er solid etablert i cyberspace. Dette har enorme virkninger på vår sikkerhet. Kinas fremvekst representerer en fundamental forskyvning i den globale maktbalansen.

Samtalen dreier etter hvert over på Russland, der Stoltenberg sier at NATO praktiserer en dobbel tilnærming i form av avskrekking og dialog. «Hvis vi ikke snakker med hverandre, vil vi ikke kunne bilegge våre stridigheter og forbedre den gjensidige forståelsen», sier han.

Stoltenberg ser ut til å veksle litt mellom rollene som hauk og «brobygger».

Det er uansett bemerkelsesverdig at NATOs norske generalsekretær tar så klart avstand fra Kina på en rekke punkter. Det er mer enn Solberg-regjeringen kan gjøre etter undertegnelsen i 2016 av en overenskomst med Kina som forplikter Norge til ikke å motarbeide kinesiske interesser, etter at Stoltenberg som norsk statsminister tidligere hadde avvist å gjøre noe lignende.

Bemerkelsesverdig er det også at norske medier ikke finner Stoltenbergs posisjon i Kina-spørsmålet interessant, ikke minst fordi det setter Norges regjering i en pinlig stilling. Norske mediers svar er omertà. De er ganske kinesiske i hodet selv.

 

Her er forresten det NTB fikk ut av Welt am Sonntags intervju med Stoltenberg:

Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at han følger situasjonen i Hviterussland svært tett og uttrykker bekymring for at landet blir stadig mer avhengig av Moskva.

Han advarer også de to landene mot å true Natos allierte etter at Hviterussland nylig tvang et passasjerfly til å lande i Minsk for så å pågripe regimekritikeren Roman Protasevitsj og hans russiske kjæreste.

– I en krisesituasjon er vi selvfølgelig klare til å beskytte og forsvare enhver alliert mot alle former for trusler fra Minsk og Moskva, sier Stoltenberg i et intervju med avisen Welt am Sonntag.

– Vi er på vakt, og vi følger det som skjer i Hviterussland svært tett, sier han videre og føyer til at Hviterussland blir «mer og mer avhengig» av Russland.

Ifølge Stoltenberg er Nato alvorlig bekymret for det nære samarbeidet mellom de to landene de siste månedene.

– Vi har tidligere måttet lære at Russland har brutt den territorielle integriteten til land som Ukraina, Georgia og Moldova på massivt vis, sier Stoltenberg.

Det norske avislesere ble servert, var kanskje den minst interessante passusen i hele intervjuet.

Hva skulle dere egentlig ha gjort uten Document?

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

 

Lei av Facebook? Følg oss på MeWe.