Sakset/Fra hofta

Statsminister Erna Solberg med Utenriksminister Ine Eriksen Søreide ved sin side. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Spørsmålet melder seg etter Hans Majestet Kongens nyttårstale hvor han minnet om et par ting: «I året vi nå går inn i skal vi minnes at det er 75 år siden freden kom» og «For freden er skjør. Tilliten er skjør. Og livet er skjørt. Det blir vi stadig minnet om.»

Men om vi blir minnet om det, omsetter statsministeren det til handling? De siste tidsvitner om hvorledes det var å leve under okkupasjon og yte aktiv motstand, er i ferd med å forsvinne, slik som Ragnar Ulstein. Det er ikke nok at Mimisbrunnr retter en takk til de som holder vakt om natten, det er HMK som øverste krigsherre sin oppgave. Det at statsministeren retter en takk under sin tale, gjør ikke saken noe bedre. Hun tiltar seg en oppgave som ikke er statsministerens, på samme måte som Jens Stoltenberg startet å dele ut Kongens medaljer. Overmotet – hybris har grepet fatt i henne.

Spillefilmen «Pearl Harbor» om USAs inntreden som krigførende nasjon i den andre verdenskrig var et av nyttårsaftens underholdningsinnslag. Japan klarte ved angrepet på «Pearl Harbor» marinebase Honolulu, Hawaii, å overraske USA og slå ut store deler av Stillehavsflåten den 7. desember 1941. Norge mistet sin frihet etter overfallet 9. april 1940. Det gjorde ikke USA, men historisk er overfallene i samme klasse. De som skulle være nasjonens øverste voktere, klarte ikke å leve opp til oppgaven. Historiske begivenheter kan bare i begrenset grad si oss noe om fremtiden, men det er den erfaringsbase vi har, og som rett anvendt kan gi en pekepinn.

En spillefilm har naturlig nok helt andre kvaliteter enn å forklare historiske fenomen, men det fremkom momenter i den kategorien også. Det ene var at Japan og USA i begrenset grad forsto hverandre og konsekvensen av hva det de iverksatte overfor hverandre, ville medføre. Som det fremkommer i filmen, hadde Japan bare igjen 16 måneders strategiske råvarer på grunn av USAs handelsblokade. USA mente de derved skulle tvinge Japan til å begrense sin offensive krigføring. Japan på side hadde ikke tenkt å gi slipp på sin ambisjon om å bli Asias hegemon, og mente at de ved å slå ut Stillehavsflåten ville tvinge USA til forhandlingsbordet og få en for Japan tilfredsstillende løsning. Men ingen av disse vurderingene var holdbare, og det ble som admiral Isoroku Yamamoto ytrer i filmen – Japan kom til å vekke en sovende kjempe. Forrige års nyttårs film (2018) var «Kongens nei» som minner om daværende utenriksminister Kohts fatale feilvurderinger, og en konge som hadde helt andre handlingsrom enn det dagens majestet har til å være statsoverhode.

Statsledere som statsminister Erna Solberg handler ut fra deres persepsjon av verden, og statsministerens nyttårstale var i så fall illevarslende i all sin enøydhet. Det er ikke lenger slik at okkupasjon er den eneste måten å miste friheten på, men uten et forsvar så kan også det bli resultatet. Det at statsministeren anvender det lille vi har som et kvinnepolitisk virkemiddel, gjør ikke saken noe bedre. I all sin enøyde fokusering på klima er det ikke plass til den sikkerhetspolitiske tenkning som også er nødvendig. Dagens sikkerhetspolitiske utfordringsspekter er sammensatt og komplekst.

Det er derfor illevarslende at statsministeren ikke ser det problematiske i å slippe to kleptokratiske regimer som Russland (Rosneft) og Kina (infrastruktur) tett inn på norsk næringsliv. Det er mulig at statsminister Solberg har lagt seg på en appeasement-politisk linje under ledelse av Angela Merkel i håp om å skape strategiske partnerskap med kleptokratiene, for å få handlingsrom til å drive med det som teller for henne – klima og redde kloden. Imidlertid er dette å se bort fra konsekvensene, som er at man beveger seg bort fra Norges sikkerhetsgarantist USA, og kan havne i klørne på kleptokratene. Det er lite i det som fremkommer offentlig, som tilsier at dagens politiske ledelse er noe bedre til å «lese» Russlands og Kinas intensjoner enn det USAs ledelse var i 1941, eller Koht i 1938–1940. 2020 er et valgår i USA, noe som gir revisjonistene mulighet til å søke å ekspandere sine innflytelsesområder mens valgkampen pågår. Året kan bli turbulent med sikkerhetspolitiske endringer til det verre, også for Norge.

Ikke bare belærte statsministeren norske borgere i sin nyttårstale, men ut fra bilder å bedømme, så benyttet hun også anledningen under NATO-alliansens nylig avholdte jubileumsmøte til å belære statsoverhoder, statsministre og andre dignitære. Overmotet og hovmodet står for fall, heter det fra gammelt av, måtte hun ikke rive riket med i fallet.

 

Kjøp Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.