Nytt

Norske soldater under en øvelse på Evjemoen den 2. september 2010. Foto: Soldatnytt / Wikimedia Commons.

Gjeldende langtidsplan for Forsvaret har store mangler, og regjeringen bør i årene som kommer fokusere på å forsterke dagens planer, ifølge en fersk rapport.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) la fredag fram en rapport med innspill til neste langtidsplan for Forsvaret for årene 2021–2024.

– Analysen viser at den gjeldende langtidsplanen (LTP) har alvorlige operative mangler og blir dyrere å videreføre enn det våre tidligere beregninger tydet på, heter det.

FFI-forskerne skriver at slike ubalanser vil ha uforholdsmessig store konsekvenser for Forsvarets operative evne.

– Regjeringens første prioritet bør derfor være å forsterke dagens planer. Dette innebærer en merkostnad på 100 milliarder kroner i perioden 2021-2037, heter det.

– Uten dette løftet bør dagens plan revurderes, fordi den vil mangle balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

19 milliarder ekstra
Forskerne har forutsatt et økonomisk handlingsrom begrenset nedad av budsjettbanen for å gjennomføre dagens planer og oppad av en budsjettbane som tilsvarer NATO-målet om 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

– Forskjellen mellom disse to nivåene øker over tid og utgjør til sammen 500 milliarder kroner i perioden 2021–2037. Analysen viser at økte forsvarsbudsjetter kan omsettes til økt sikkerhet innenfor hele dette økonomiske handlingsrommet.

Norge er som alle NATO-land forpliktet til å bevege seg opp mot å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret innen 2024. I dag bruker Norge ifølge FFI-rapporten 1,55 prosent.

Hvis 2-prosentambisjonen nås i 2024, vil budsjettet ligge på omkring 76 milliarder kroner.

– Dette representerer en økning på cirka 19 milliarder utover det planlagte nivået for 2020-budsjettet.

Økt usikkerhet
FFI-forskerne peker på at verden midt inne i et geopolitisk, sikkerhetspolitisk og teknologisk skifte.

– Det vi vet, er at de utviklingstrekkene vi pekte på i 2014, ikke minst med tanke på Russlands vilje og evne til å bruke militærmakt, har blitt en ny normalsituasjon, sier FFI-sjef John-Mikal Størdal.

Ifølge FFI-forskerne er det liten usikkerhet om at det anspente forholdet til Russland vil vedvare under president Vladimir Putin fram til 2024, men de peker på stor usikkerhet om hvilken sikkerhetsutfordring landet vil utgjøre etter Putin.

Når det gjelder alliert støtte, er det på kort sikt mindre usikkerhet som følge av økt amerikansk tilstedeværelse og fokus på kollektivt forsvar i NATO. I årene etter 2024 er usikkerheten større grunnet gradvis økt press på amerikanske prioriteringer og demografiske utfordringer i Europa, heter det.

– Bredt handlingsrom
Ifølge FFI har regjeringen et «bredt handlingsrom» når det gjelder hvilken retning Forsvaret skal utvikle seg i. Forskerne trekker opp fire retninger:

* Styrke samarbeidet med allierte gjennom å bidra mer til NATOs kollektive forsvarsevne, bære et større ansvar i våre områder og øke evnen til å sikre mottak og forflytning av allierte styrke i Norge.

* Styrke den nasjonale evnen til krisehåndtering gjennom å satse på overvåking, etterretning og myndighetsutøvelse, mer tilstedeværelse og bedre mobilitet.

* Styrke evnen til å nekte en motstander å utnytte norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å bygge situasjonsforståelse, skaffe måldata og levere langtrekkende presisjonsild.

* Styrke evnen til å kontrollere norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å stanse en motstanders hovedstyrke og hindre, og om nødvendig bekjempe, mindre luft- og sjølandsatte styrker.

(©NTB)

 
 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!