Syriske etterkommere begår vold 6,76 ganger oftere enn gjennomsnittet for alle menn. Det fremgår av Danmarks Statistiks siste rapport «Indvandrere i Danmark 2025» (s. 118).

Som Christian Marcussen skriver på X, basert på antall dømte: Syriske flyktninger og migranter har så langt forårsaket 50 voldtektsofre og 1200 voldsofre.

Dette er prisen man må betale for å være god, naiv, fornektende og uvillig til å gjøre noe effektivt med innvandringen. Bak hvert eneste tall ligger et traumatisert menneske, inkludert dansker som har åpnet samfunnet sitt for å hjelpe utlendinger.

De unngjelder for massiv voldskriminalitet.

Situasjonen er ikke bedre i Vest-Europa. Nye tall viser at utlendinger i Italia står for nesten halvparten av alle voldtekter og ran, til tross for at utlendinger kun utgjør 9 prosent av befolkningen.

Tilbake til Danmark. DST-rapporten viser at det går verre med barna enn med foreldrene. På tre avgjørende punkter – utdanning, forsørgelse og kriminalitet – viser tallene det samme mønsteret. Integreringen virker ikke. Og for noen grupper forverres problemene fra generasjon til generasjon.

Fundamentet brister allerede i grunnskolen

Yrkesutdannelse er nøkkelen til arbeidsmarkedet. Utenfor er det ingen tilknytning til samfunnet man lever i. 38 prosent av danskene har yrkesfaglig utdannelse. Blant mannlige innvandrere fra ikke-vestlige land er andelen bare 17 prosent (s. 56).

Det er en strukturell katastrofe som forplanter seg gjennom hele systemet.

Kløften åpner seg allerede i grunnskolen. Gutter med dansk opprinnelse oppnår i gjennomsnitt 7,1 ved avsluttende eksamener. Etterkommere fra ikke-vestlige land oppnår i gjennomsnitt 6,0 (s. 73).

I videregående skole forverres bildet: Mannlige innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land oppnår en gjennomsnittskarakter på 5,4 mot 6,8 hos danskene (s. 72).

Den permanente utstøtelsen

37 prosent av alle innvandrere fra ikke-vestlige land som forsørges av det offentlige, mottar førtidspensjon. Til sammenligning er andelen 23 prosent blant danskene (s. 95).

Det handler ikke om sosialhjelp, som man i prinsipp kan komme seg ut av igjen. Det er permanent utstøtelse fra arbeidsmarkedet.

Problemet eksploderer med alderen. Blant 50–54-åringene forsørges 39 prosent av ikke-vestlige av det offentlige, sammenlignet med 19 prosent av danskene. I aldersgruppen 60–67 år er tallene 62 prosent mot 34 prosent (s. 101). Folk faller ut av arbeidsmarkedet og kommer aldri tilbake.

Innvandrere fra Libanon, Somalia og Irak topper listen (s. 105). Det er ikke tilfeldig. Dette er noen av de samme gruppene som dominerer kriminalitetsstatistikken.

Ti år uten fremskritt

Vi hører ofte at innvandrere og deres etterkommere er blitt mindre kriminelle, og at det derfor går bra. Utviklingen vil, mener man, føre til at disse utlendingene på sikt når samme kriminalitetsnivå som dansker.

Men det er helt feil.

Det er riktig at andelen kriminelle generelt sett er synkende. Men antallet utlendinger er større, så antallmessig sett er det også flere som begår kriminalitet. Enda viktigere: Andelen som begår kriminalitet, har falt, men det har den også blant danskene, og i enda større grad enn for utlendingene.

Dermed er utlendinger, særlig etterkommere, mye mer kriminelle enn danskene. Indeksen som måler dette, har steget i løpet av bare de siste ti årene.

Ti år med integreringsarbeid, ti års løfter om forbedringer – tallene har ikke endret seg. De mest problematiske gruppene – MENAPT-gruppen, som består av utlendinger fra Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan og Tyrkia – forblir problematiske.

Generasjonskløften: Når barna blir verre enn foreldrene

Etterkommere burde klare seg bedre enn sine foreldre. De er født i Danmark. De har gått på danske skoler. De har hatt tilgang til velferdsstaten fra dag én. Men virkeligheten viser det motsatte. De blir mer kriminelle.

Libanon: Innvandrere ligger på indeks 265 (100 er gjennomsnittet), men etterkommerne ligger på 386 (dvs. nesten fire ganger så kriminelle). Det er en stigning på 45 prosent.

Somalia: Innvandrere 244, etterkommere 316. En stigning på 30 prosent.

Syria: Innvandrere 209, etterkommere 312. En stigning på 49 prosent (s. 118, tabell 6.10).

Selv grupper som ellers er godt integrert, opplever tilbakegang. Indiske innvandrere har en kriminalitetsindeks på 41. Barna deres, de indiske etterkommerne, har en indeks på 114 – en stigning på 178 prosent (s. 118).

Hvorfor? Økonomien kan ikke forklare det. Etterkommere har et bedre utgangspunkt enn foreldrene. Diskriminering kan heller ikke forklare det. Hvorfor skulle danskene diskriminere etterkommere mer enn innvandrere?

Det som gjenstår, er kultur og normer. Og spørsmålet om visse grupper i det hele tatt kan integreres.

Voldens eksponentielle kurve

Det er i voldsstatistikken at den virkelige katastrofen åpenbarer seg.

Syriske etterkommere har en voldsindeks på 676 (s. 118, tabell 6.10). De begår altså vold nesten syv ganger oftere enn gjennomsnittet. Libanesiske etterkommere scorer 496, somaliske 430.

Dette er kriminelle handlinger som vold, seksualforbrytelser og ran. Det er ikke bare tyveri, men snarere den typen kriminalitet som ødelegger liv og tilliten til at vi kan bevege oss fritt i offentlige rom.

Tre kløfter forteller samme historie. Utdanning: Manglende yrkesutdannelse fører til lav sysselsetting. Forsørgelse: Permanent utelukkelse som forverres med alderen. Kriminalitet: Stiger med generasjonene med en ekstrem voldsindeks som resultat.

For visse grupper virker ikke integrering. Tallene blir verre, ikke bedre. Det klassiske integreringshåpet – «andre generasjon klarer seg bedre» – er dødt, begravet under ti år med data som viser det motsatte.

Remigrasjon og stopp i innvandringen fra MENAPT-landene er den eneste løsningen når fire tiår med integrering har mislyktes.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.