Det måtte jo komme: Australia er det første landet i verden som anerkjenner såkalte klimaflyktninger, og setter dermed en farlig presedens for resten av verden. Det er 27 innbyggere fra øystaten Tuvalu som har fått adgang til Australia, og de er nå beskyttet under den nye paraplyen av å være genuine klimaflyktninger. Dermed er det åpnet for at hvem som helst kan søke asyl med bakgrunn i dårlig vær eller en kommende katastrofe som ikke har inntruffet ennå.

Selv om mennesker har flyktet fra tørke, flom, orkaner og uvær de siste 10.000 årene, er det først nå i desember 2025 at man anerkjenner klimaendringer som grunnlag for å søke asyl under vestlig velferd, og hele NRK gleder seg. Øystaten Tuvalu ligger i Stillehavet og består av rundt 11.000 innbyggere spredt over ni atoller med gjennomsnittshøyde på to meter over havet, i et havområde som omfatter rundt 1,3 millioner kvadratkilometer.

Et vakkert tropeparadis med mindre vakker infrastruktur

For turister vil Tuvalu på bilder fremstå som et tropeparadis med vakre strender, dykkeparadis, palmer, deilig vær og lav kriminalitet. Dessverre ligger øyene veldig avsides, med dårlig flyforbindelse fra Fiji, fattigdommen råder, og befolkningen har aldri fått noe greie på infrastrukturen: Øynene har ikke noe strømnett, vannforsyningen er dårlig, kloakksystemet er imaginært, det finnes ingen minibanker, kun kontant betaling, og det er få hoteller og butikker. Dessuten er øystaten værutsatt, så det regnes som «utfordrende», «unikt» og dyrt å besøke Tuvalu.

Det er med andre ord vanskelig å bo i dette «tropeparadiset», og den utstrakte fattigdommen og arbeidsløsheten er nok hovedgrunnen til at innbyggerne ønsker seg vekk til mer siviliserte strøk. Det er også grunnen til at myndighetene på Tuvalu har klaget sin bitre nød om at øyene synker i havet i minst 30 år, og nå må den vestlige verden ta ansvar for sine klimasynder.

Riktignok har ingen sett noe til denne katastrofale og hurtige havstigningen, ingen kan forklare hvorfor og når den skal inntreffe, og ennå har ikke en eneste øy sunket i havet. Og riktignok åpnet Tuvalu en ny internasjonal flyplassterminal så sent som i 2018, men klimakatastrofen kommer altså til å skje, helt sikkert og banna bein! Og derfor har nå de første innbyggerne fått status som «klimaflyktninger». De blir ikke de siste.

Genial klimaavtale med Australia fra 2023

Det er to år siden Tuvalu fikk mast seg til «Falepili Union»-avtalen med Australia, som innebærer at innbyggerne kunne søke status som klimaflyktninger. I høst ble det klart at hele 8750 av 11.000 tuvalere har søkt om slikt klimaflyktningvisum, altså rundt 82 prosent av befolkningen. Men Australia har bare sagt ja til å ta imot 280 årlig – basert på loddtrekning. Enn så lenge.

Ordningen skal ifølge Australias utenriksminister Penny Wong «gi mobilitet med verdighet ved å gi tuvalere muligheten til å leve, studere og arbeide i Australia mens klimaendringene blir verre». Hun er også sikker på at tuvalerne vil bidra til det australske samfunnet – til tross for at de ikke akkurat har briljert i hjemlandet.

Et folk uten land, men med suverenitet likevel

Så betyr dette at Tuvalu nå blir liggende øde og folketom til havet endelig viser stigning og utvisker hele nasjonen? Vel … ikke akkurat, viser det seg. «Falepili Union»-avtalen inneholder nemlig en utrolig sleip klausul som viser at det ikke er dumminger som styrer Tuvalu: De kan bli verdens første nasjon uten land. Palestinere, ta dere et stev!

Avtalen innebærer nemlig at Australia skal anerkjenne at Tuvalu fortsatt skal ha status som nasjon. Tuvalu vil fortsette å eksistere, selv om øyene skulle forsvinne i havet! Eller ikke. Og det innebærer at hele Tuvalus befolking kan flytte til Australia, men fortsatt ha full suverenitet over både øyene, havområdet og fiskerettighetene … enten havet stiger 60 meter eller ikke en millimeter. Genialt.

Australias klimahysteriske regjering setter dermed en fryktelig farlig presedens for hele den vestlige verden: Dette innebærer nemlig at enhver nasjon og ethvert folkeslag som hevder seg utrydningstruet av påståtte klimaendringer og fremtidig klimaragnarok, kan kreve å flytte til vestlige land ved å peke på dårlig vær, og likevel kreve at de fortsatt har full suverenitet over landet de forlot, uansett om klimakatastrofen inntreffer eller ikke.

Men pytt. Det viktigste er tross alt å komme seg til vestlig velferd – styrt av klimahysteriske vestlige idioter. Welcome, climate refugees!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.