Den amerikanske u-båten USS Topeka ligger til kai i Subic på Filippinene den 12. januar 2016. Det amerikanske militære nærværet i landet er med på å gi USA strategisk tyngde i Kinas nærområde. Foto: Jun Dumaguing / AP / NTB.

For mange land i Sør- og Øst-Asia er Kina en viktig, eller den viktigste, handelspartner, mens USA er den viktigste allierte eller den de ser til for trygghet mot et aggressivt Kina. I det spente forholdet mellom USA og Kina nå kommer mange av disse landene i en skvis, og de balanserer ofte på en knivsegg mellom å risikere en forverring av handelsrelasjonene med Kina eller en svekkelse av sikkerhetsrelasjonene med USA. At de vil snu seg fullstendig mot Kina til fordel for USA, er lite trolig, men en felles, mulig fiende får dem til å søke sammen.

USA-allierte Japan har nettopp fått ny statsminister, Yoshihide Suga. Kina er Japans viktigste handelspartner. Likevel reiser ikke Suga til Kina når han drar ut på sin første offisielle utenlandstur. Han drar til Vietnam og Thailand. Tidligere i år ble en tur til Japan av Kinas president Xi Jinping avlyst, offisielt pga. korona-pandemien. Da kunne en vel vente seg at Suga nå dro til Kina, men det gjorde han altså ikke.

Verken Japan eller Vietnam vil komme på full kollisjonskurs med Kina. De må balansere. Japan nølte lenge med å fordømme den nye sikkerhetsloven som Kina innførte i Hongkong i sommer, men de gjorde det til slutt etter mye kritikk. De nøler også med å sende krigsskip til de USA-ledete «freedom of navigation»-operasjonene i Sør- og Øst-Kina-havet, som USA gjennomfører som et mottrekk mot Kinas aggressive politikk i disse farvannene.

Kina gjør nemlig krav på over 80 % av det strategiske Sør-Kina-havet, hvor man antar at en tredel av verdens skipsfart passerer. Kina er lite villig til å forhandle og kommer derfor i konflikt med både Vietnam, Filippinene, Malaysia, Brunei, Indonesia og Taiwan, som også gjør krav på sin del av havområdene. Kina bygger kunstige øyer på små rev, med flystriper og militære installasjoner, f.eks. på Spratly-øyene. I Øst-Kina-havet er de i konflikt med både Japan og Taiwan om suverenitet over de ubebodde øyene Senkakus (Diaoyu på kinesisk og Diaoyutai på taiwansk).

Kina presser bort andre lands fiskebåter fra disse enorme, ressursrike områdene, og de driver omfattende militærøvelser der.

I Vietnam ble det enighet om å samarbeide om regionale spørsmål, inkludert det omstridte Sør-Kina-havet.

Speaking to media in Hanoi, Suga described the pact with Vietnam as a “big step in the field of security”. The agreement in principle could see Japan exporting defence equipment and technologies including patrol planes and radar to Vietnam, a rival claimant and vocal critic of Beijing’s expansive claims in the resource-rich South China Sea.

Som om ikke det var nok, ble det samtidig i Tokyo enighet, riktignok begrenset da møtet endte uten et «joint statement», mellom forsvarsministrene fra Japan, Australia, India og USA om å styrke samarbeidet i Sør-Kina-havet, inkludert maritime aktiviteter. Og de ble enige om på nytt å satse på the Quad (the Quadrilateral Security Dialogue), en samling av disse fire demokratiske landene rundt Stillehavet.

Dette vil sannsynligvis bli et geopolitisk vannskille i området (Indo-Pacific). En østlig anti-Kina-blokk er i emning. Kina kan se ut til å begynne å frykte et «østlig Nato».

Men under sitt besøk i Indonesia benektet Suga at han prøvde å danne et slags «østlig Nato» av de fire demokratiske landene Japan, Australia, India og USA. Dette betviler selvsagt Kina.

India og Australia har begge konflikter gående med Kina, selv om heller ikke de ønsker å komme på kollisjonskurs med stormakten.

For India sin del gjelder det grensetvister i Himalaya. I sommer kom det til slåsskamper på bare nevene og med klubber mellom de to atommaktene i de ugjestmilde fjellstrøkene i en avsidesliggende dal i Himalaya, Galwan Valley, 4000 moh. i Ladakh-provinsen. 20 indiske soldater ble drept og 76 såret. Fra Kina hører vi ingenting om eventuelt antall drepte og sårede. I oktober sa Kina at de ikke anerkjente Ladakh som indisk territorium, etter at India hadde bygd veier, tunneler og broer i området. Nå går soldatene fra begge land en hard vinter i møte etter et år med troppeforflytninger og opprustning i disse grensetraktene. En slik situasjon baner vei for at India beveger seg mer mot the Quad og mindre mot Kina.

Australia trakk seg fra the Quad i 2008, men kommer nå inn igjen i 2020 etter at også de har kommet på kant med Kina. Kina innførte nemlig en straffetoll på 80,5 % på Australias eksport av bygg, tilsynelatende som reaksjon på den australske statsminister Scott Morrisons tidligere krav om en uavhengig granskning av koronautbruddet og WHOs håndtering av det. Men Kina hevdet de gjorde det fordi de mente Australia dumpet bygg i Kina ved å subsidiere bøndene.

Men ingen av landene i Sør- og Øst-Asia vil altså kutte båndene til Kina helt, til det er Kina et for stort marked, og de har selv nytte av disse båndene. Både Japan, Australia og India har Kina som sin største handelspartner eller som en av de største. Så selv om begge sider trapper opp den militære, maritime aktiviteten, er de økonomiske båndene likevel sterke.

Det siste er kanskje en vel så stabiliserende fredsfaktor som det første.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.