En av Kinas para­militære fiske­båter i Sør-Kina-havet. Foto: Filippinenes kystvakt / Rama / Wikimedia Commons.

Kina utvider sitt territorium i Sør-Kina-havet uten å løsne ett eneste skudd. Med en bøllete fiske­milits og en militarisert kystvakt som bruker vann­kanoner, trenger de ikke bruke marinen.

Det som kalles fiskemilitsen er fiskebåter hvor vanlige fiskere jobber, men her er også «uvanlige» fiskere, vi kan vel heller si gerilja­soldater. Denne fiske­militsen opererer i en gråsone. De fisker i andre lands farvann, de rapporterer ikke fangsten og de fisker mer enn bestanden tåler. Lokale fiskere sier at de får mye mindre fisk enn før.

Videre holder fiske­militsen utkikk etter båter som kan være innenfor det som Kina anser som sitt område. De rapporterer det de ser til kystvakten, som altså også er militarisert med blant annet forsterkede skipssider for å kunne gå helt inntil andre båter, nesten kollidere, og slik presse dem bort. I tillegg har de vann­kanoner, som de ikke kvier seg for å bruke. Og våpen.

Hybridkrig med tredelt marine

Slik behøver ikke Kina bruke marinen og heller ikke løsne skudd. De to andre delene av det tredelte maritime forsvaret, det vil si den militariserte kyst­vakten og fiske­militsen, gjør jobben med gradvis å utvide Kinas territorium i Sør-Kina-havet. Kina gjør krav på 90 prosent av dette havområdet!

Hittil har Kina bygget sju kunstige øyer og utvidet størrelsen på andre. På øyene har de anlagt flystriper, bygget havner og militære installasjoner med blant annet radar­stasjoner. I 2023 vokste antall kinesiske maritime milits­fartøyer i Sør-Kina-havet med 35 prosent.

Ut i fra satellitt­bilder offentlig­gjort i februar i år fra ni områder, inkludert små skjær og grunner, kan en anta et gjennom­snitt på 195 milits­fartøyer per dag i områdene, skriver The Japan Times. Høsten 2022 antok man at ca. 5000 kinesiske offiserer og soldater var stasjonert på øyer og rev som Kina okkuperer i Sør-Kina-havet.

Som det blir sagt: «Dette er militær­baser. Punktum.»

Kart: Google Maps.

Spratly-øyene

Korallrevet Second Thomas Shoal er en del av Spratly-øyene, som ligger vest for Palawan, Filippinene. På Spratly-øyene har Kina urettmessig skaffet seg fotfeste. På noen av de ca. 600 små øyene, korallene og under­vanns­skjærene, hvor bare et lite fåtall er tørre ved høyvann, har Kina bygget kunstige øyer med flystriper, bygninger og havner, og installert militært utstyr.

Second Thomas Shoal er innenfor Filippinenes 200 nautiske mils økonomiske sone, noe som gir Filippinene eksklusiv rett til å forske og utnytte ressursene der. Mange land, Vietnam, Malaysia, Brunei og Taiwan, i tillegg til Kina, gjør krav på området hvor Second Thomas Shoal ligger.

Det at Filippinene i 1999 med vilje lot den gamle rustholken «Sierra Madre» grunnstøte på Second Thomas Shoal for å markere revir og gjøre den om til en militær utpost, har siden irritert Kina.

Nettavisen skriver:

Ved atollen Second Thomas Shoal i Sør-Kina-havet ligger det 79 år gamle lasteskipet «BRP Sierra Madre» grunnstøtt. Skipet seilte for den amerikanske marinen under andre verdens­krig og Vietnam­krigen – før det ble overført til Sør-Vietnam og deretter til den filippinske marinen. Skipet har ligget på korall-bankene midt i Sør-Kina-havet siden 1999. Da ble laste­skipet, etter ordre fra den filippinske regjeringen, kjørt på grunn med viten og vilje. Der skulle det ligge og fungere som en utskutt militær­post for den filippinske marinen, noe den har gjort og fortsatt gjør.

Skipet ligger der altså ennå. Filippinene har plassert militært mannskap der og kommer jevnlig med forsyninger og uthvilte mannskaper. Dette fører til stadige konfronta­sjoner med den militariserte, kinesiske kystvakten.

I oktober i fjor var et filippinsk lasteskip på vei til «Sierra Madre» med forsyninger da et kinesisk kystvakt­skip avskar laste­skipet og etterpå kjørte inn i et filippinsk kystvakt­skip som også var til stede. Den dramatiske situasjonen endte med at båtene kjørte hver til sitt, men episoden viser den spente situasjonen.

Benar News skriver:

I mer enn ett år har kinesiske og filippinske skip lekt «katt og mus» i området rundt Second Thomas Shoal, og Manila har anklaget Beijing for aggressivt å prøve å stoppe filippinske forsynings­skip på vei til mann­skapene på «Sierra Madre»,

Et kinesisk kystvakt­skip bruker vann­kanoner mot det filippinske supply­skipet «Unaizah May 4» ved Unaizah May 4 i Sør-Kina-havet den 23. mars 2024. Still­bilde fra video: Filippinenes væpnede styrker via AP / NTB.

Vannkanoner har blitt brukt flere ganger. Det ble de igjen 23. mars i år da det ble nok en konfrontasjon hvor kinesisk kystvakt tok i bruk vann­kanoner for å hindre et filippinsk forsynings­skip å komme fram til «Sierra Madre». Det førte til at mannskap på det filippinske forsynings­skipet ble skadet. Ikke nok med det. Skipet ble skadet også da kinesiske kystvakt­skip med sine forsterkede sider kjørte helt inntil – ja, nesten kolliderte med – det filippinske forsynings­skipet.

Associated Press (AP) melder:

To kinesiske kystvakt­skip traff en filippinsk marine­operert forsynings­båt med vann­kanoner lørdag i den siste og mest alvorlige konfronta­sjonen mellom de rivaliserende asiatiske landene nær den omstridte Second Thomas Shoal, som er omringet av kinesiske fartøyer i et forsøk på å fordrive filippinske fartøyer derfra.

Den filippinske presidenten Ferdinand Marcos jr. protesterte kraftig og sa at Filippinene ville gjengjelde dette, men har ikke kommet med noe konkret om hva han har tenkt å gjøre.

Det har heller ikke andre land rundt Sør-Kina-havet gjort. Heller ikke USA. Slik har det vært de siste ti årene minst, og det har ført til at Kina med sitt sterke, tredelte maritime forsvar rolig og selv­sikkert har kunnet utvide sitt territorium uten å løsne ett eneste skudd!

Nå er trolig det kinesiske fotfestet så sterkt at skal andre land stå på sine krav, må det sann­synligvis løsnes skudd. Og hvem er villige til det? USA?

USA er opptatt med Ukraina og Israel. Skal USA yte motstand som virkelig betyr noe mot Kina i Sør-Kina-havet, vil Ukraina og Israel måtte komme i andre rekke. Og at det kan skje, er ikke utenkelig.

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.