Nytt

Matahir Mohamed

Malaysia sier opp milliardkontrakter med Kina og Filippinene sier de ikke vil finne seg i at Kina tilriver seg makten over øyer og skjær i Sørkina-havet og til og med jager filippinske fly fra luftrommet over filippinsk-kontrollerte øyer.

Kanskje det er Trumps tøffere handelspolitikk som får nabolandene til å sette seg opp mot Kina.

Kinas inngår kontrakter om store infrastrukturprogrammer, men det er kun kinesiske arbeidere og kinesisk materiell som brukes. Nedfallet lokalet er lite. Nå sier Malaysia opp kontrakter for 22 milliarder dollar. På engelsk kalles det pushback. Kinas ambisjoner er for tydelige og resultatet/målt er klart: Kina skal bli vinner og dominere alle andre.

Malaysia vil avvikle to gigantiske infrastrukturkontrakter med Kina for å lette sin gjeldsbyrde.

Malaysias 93 år gamle statsminister Matahir Mohamed understreker at han gjerne vil opprettholde gode forbindelser med Kina, men at det særlig er to milliardprosjekter han vil kansellere.

Statsministeren, som for tre måneder siden uventet kom tilbake til makten, reiser om kort tid til Kina, der han vil ta opp disse kontraktene. Det ene prosjektet dreier seg om et nett av rørgater for energitransport, det andre gjelder bygging av jernbane langs Malaysias østkyst.

Begge kontraktene ble inngått i 2016 av Matahirs forgjenger, Najib Razak, som er under etterforskning for sin rolle i tappingen av et statlig milliardfond. Razak trakk Malaysia nærmere Kina, som ser på det multietniske, sørøstasiatiske landet som en viktig del den globale, kinesiske handelsstrategien som skal erstatte den gamle silkeveien.

Matahir sier at Malaysia ikke trenger disse prosjektene. Det er statskontrollerte, kinesiske selskaper som står for selve byggingen, men arbeidene er nå stanset. Den malaysiske regjering, som også har investert store summer, klager over galopperende utgifter. Kostnadsanslaget er nå oppe i 22 milliarder dollar. Matahir frykter at de malaysiske pengene kan bli vanskelig å få tilbake.

Under besøket i Kina vil den malaysiske statsministeren vil be Kina respektere fri bevegelse av skip gjennom Sør-Kinahavet, der Kina og andre land i regionen har konkurrerende krav om retten til en rekke øyer og skjær. Både rikt fiske og mulighetene for olje og gass gjør disse holmene interessante.

Kina er kommet lengst av alle, og på flere mikroøyer, som er utvidet med tilkjørt byggmasse, er det bygd hangarer, radaranlegg og rakettbatterier. (NTB 13 aug)

 

 

Filippinenes president Rodrigo Duterte ber Kina legge bånd på sin oppførsel i Sør-Kinahavet, der stadig flere øyer og holmer annekteres av kineserne.

Kina har opprørt sine regionale naboer ved å gjøre krav på det meste som finnes av fast grunn i Sør-Kinahavet. En rekke kunstige øyer og forsvarsanlegg er bygd i rekordfart.

Den vanligvis frittalende Duterte har vært forsiktig med kritikk av Kina, et land Filippinene ønsker å utvikle handel og investeringer med. Men i en tale til næringslivsledere onsdag skjerpet han tonen.

Duterte hevdet at Kina ikke har noen som helst rett til å kreve kontroll av luftrommet over de kunstige øyene. Filippinske kilder sier at kampflypiloter gjentatte ganger får advarsler fra Kina når de nærmer seg den filippinsk-kontrollerte øya Thitu, som ligger rett ved en kinesisk flybase bygd på toppen av et rev.

– Man kan ikke bare bygge en øy og forlange kontroll over luftrommet. Dette er internasjonalt farvann, og alle har rett til fri passasje, sa Duterte. Han la dog til at han ikke har til hensikt å «krangle» med Kina. (NTB 15 aug)