Nytt

Kinesisk H-6 bombefly. Fot: Reuters/Scanpix

Kina har foretatt en maktdemonstrasjon som gjør inntrykk på alle land i regionen: Før første gang har Kina sendt langtrekkende bombefly til en øygruppe som mange land gjør krav på, men kineserne har tilranet seg og forvandlet til militære baser.

Det gir Kina en evne til å projisere makt som kun USA har. Kina har forrykket den regionale balansen og utfordrer USA.

Kina tapte for Den internasjonale domstolen i Strasbourg for noen år siden. Domstolen fant ingen holdepunkt for Kinas annektering. Men Kina brød seg ikke om vedtaket, selv om Kina har underskrevet havrettstraktaten.

Slik kan Kina tråkke på internasjonale konvensjoner, uten at det får konsekvener.

Den statseide kinesiske avisa China Daily meldte lørdag at landets luftforsvar har landet flere langtrekkende bombefly i Sør-Kinahavet.

Den engelskspråklige avisa meldte at Folkets Frigjøringshær (PLA) gjennomførte flygingen med bombeflyet H-6K i Sør-Kinahavet. Det skal ha vært flere bombefly som tok av fra en ukjent flybase sør i landet.

I en uttalelse fra Kinas forsvarsdepartement blir det ikke informert om hvor flyene, som simulerte luftangrep mot mål i sjøen, landet.

USA har ingen territorielle krav i Sør-Kinahavet, men kritiserer Kina.

– Vi har sett rapportene, og Kinas fortsatte militarisering av det omstridte Sør-Kinahavet bidrar kun til å øke spenningen og destabiliseringen i regionen, skriver Christopher Logan, talsmann for Pentagon, i en epost til nyhetsbyrået AP.

Organisasjonen Asia Maritime Transparency Initiative (AMTI), som holder til i Washington, har identifisert kinesernes posisjon til å være Woody Island: Kinas største base i øygruppa Paracel.

Også Taiwan og Vietnam gjør krav på Paracel-øyene, som består av over 30 øyer, sandbanker og rev.

– Med en radius på 1.900 nautiske mil (3.520 kilometer) vil H-6K-flyet ha hele Sørøst-Asia innenfor sin rekkevidde fra Woody Island, sa AMTI.

USA og flere andre nasjoner har rettet sterk kritikk mot Kina for utbygging og militarisering av Sør-Kinahavet. Havområdet antas å dekke over store lommer av gass og olje under havbunnen.

Filippinene, Malaysia og Brunei, Vietnam og Taiwan og alle medlemmer av Organisasjonen av sørøstasiatiske land (ASEAN) har overlappende krav til flere øyer i området.(NTB)

Forsiktig reaksjon

Reaksjonen fra Filippinene er svært forsiktig. Ingen land vil utfordre Kina åpent. Det vil være det samme som å la Kina miste ansikt.

Filippinene vil forsvare sitt territorium i Sør-Kinahavet, men er forsiktig med å kritisere Kinas framferd åpent.

En talsmann for den filippinske regjeringen sa mandag at landet vil forsvare «hver eneste centimeter» av filippinsk territorium etter at Kina i forrige uke landet et bombefly på en av øyene de har okkupert i det omstridte Sør-Kinahavet.

Men talsmannen nevnte ikke Kina ved navn og sa at det ikke er sikkert at de vil offentliggjøre noe om de diplomatiske samtalene de måtte ha.

– Enten vi uttrykker fordømmelse eller bekymring om den siste utviklingen gjennom diplomatiske kanaler, er det ikke vår linje å kunngjøre alt regjeringen gjør, sa talsmannen.

Filippinene vant i 2016 en sak mot Kina om de kinesiske kravene på mesteparten av Sør-Kinahavet, men etter at Rodrigo Duterte ble valgt til president, har myndighetene trappet ned sine reaksjoner mot Kina. (NTB)