Den amerikanske ubåten USS Missouri på vei til deployering i det østlige Stillehavet den 1. september 2021. Foto: Amanda R. Gray / U.S. Navy via AP / NTB.

Med den nye, overraskende forsvars­alliansen mellom Australia, Storbritannia og USA, AUKUS, videreutvikles de store, geopolitiske forandringene som har vært på gang en stund:

Russland mister betydning som Vestens fiende, Kina overtar; Vesten/NATO og Atlanterhavet trer ut av det geopolitiske midtpunktet, Østen med Stillehavs­regionen kommer inn. Den tydeligste markøren for disse forandringene er at med AUKUS-samarbeidet får Australia en atomdrevet ubåtflåte.

Dette er hovedbudskapet til Ramesh Thakur, tidligere assisterende general­sekretær i FN og professor emeritus i stats­vitenskap ved Australian National University, i en nylig kommentar i The Japan Times.

AUKUS, som Thakur kaller banebrytende, fikk nærmest en sjokkartet publisering i midten av september. Ingen ante noe, heller ikke militære observatører og sikkerhets­analytikere. Plutselig ble Frankrike rasende og trakk tilbake sine ambassadører fra Washington og Canberra. Nå har EU utsatt handels­samtaler med Australia, og Australia håper å kunne inngå en handels­avtale med India, melder NTB. Ambassadørene ble riktignok sendt tilbake igjen, men uoverens­stemmelsen er langt fra over.

Hvorfor? Jo, AUKUS innebar at Frankrikes avtale med Australia om å bygge 12 dieseldrevne ubåter ble skrotet til fordel for atomdrevne ubåter fra USA. Frankrike visste ingenting om avtalen på forhånd og følte seg forrådt. Med oversjøiske territorier i Stillehavs­regionen har Frankrike sterke bånd til området, og det svei å bli satt utenfor.

Men Australia, og også USA og Storbritannia, ser det slik at en atomdrevet marine vil være av enorm stor betydning for australsk militærmakt i Stillehavs­regionen. USA og Storbritannia vil skaffe Australia teknologi og kunnskap på dette området. De atomdrevne ubåtene vil bli bygget i Adelaide i Australia i tett samarbeid med USA og Storbritannia. Australia forsikrer at de vil overholde alle sine ikke-sprednings­avtaler selv om de får atomdrevne ubåter. Foreløpig kan man ikke si når ubåtene vil komme i bruk og hvor mange som blir bygget. Men det er snakk om at det i hvert fall er 8 ubåter. De nye ubåtene går lenger, er hurtigere og kan holde seg skjult i lengre tid, og de vil bli i stand til å patruljere Sørkinahavet så langt nord som til Taiwan.

AUKUS-landene prøver å snakke det ned, men «alle» skjønner betydningen av dette: Det er et svar på Kinas aggressivitet og provokasjoner mot landene i og rundt Sør- og Østkinahavet, og faren for at Kina skal gå til krig mot Taiwan, som de hevder er kinesisk territorium.

Men Kina vil sannsynligvis se på AUKUS med Taiwan-briller, skriver Thakur og legger til:

Hva om et provosert og sint Kina bestemmer seg for å ta tilbake Taiwan før deres strategiske posisjon forverrer seg ytterligere?

Ingen ønsker en krig med Kina om Taiwan, men hvorvidt det vil skje er opp til kineserne, sier Australias forsvars­minister Peter Dutton.

Foreløpig har Kina bare brukt ord. De ble som forventet provosert og sa at dette var ekstremt uansvarlig. Kinas ambassade i Washington sa at land ikke bør danne allianser for å skade interessene til tredjeparter. Kinas utenriks­minister Wang Yi sa at AUKUS satte stabiliteten i Sørøst-Asia i fare og truet områdets status som atomvåpenfri sone. Sannsynligvis kommer det flere reaksjoner fra Kina etter hvert.

Den dypere betydningen av AUKUS er at Vesten havner i den geopolitiske skyggen. Ramesh Thakur skriver at tilbake­trekkingen fra Afghanistan kan sees på som en måte for USA til å konsentrere mer oppmerksomhet mot Kina.

Suddenly the Biden administration’s stated justification for the shambolic withdrawal from Afghanistan — to be able to better focus on the strategic rivalry and trade competition with China — becomes more credible and takes on new meaning. China and other interested bystanders around the Indo-Pacific will once again have to quickly re-calibrate assessments of the U.S. ability and will to remain a powerful presence and actor in the region.

Storbritannia, men også Europa ellers, vender sine øyne mot øst. Hangarskipet Queen Elizabeth har nettopp hatt militærøvelser sammen med de japanske, maritime selv­forsvars­styrkene og andre mariner. Europeiske militær­styrker er stadig oftere å se i Stillehavs­regionen.

En leder i The Japan Times 10. september uttrykker hvordan denne økte europeiske militære tilstede­værelsen blir sett på av Japan. De skriver at europeisk tilstede­værelse er velkommen, men forsiktighet er på sin plass. Hvis europeiske regjeringer virkelig ønsker å bidra til sikkerhet i Stillehavsregionen, burde de gjøre mer for å sikre sitt eget forsvar. Dette ville frigjøre ressurser fra USA, slik at de kunne bruke dem i Stillehavs­regionen.

While we welcome that engagement, caution is in order. Europe remains a world away. If those governments decide to maintain a permanent presence, it will inevitably be small and unable to tip the balance in a crisis. If European governments want to make a truly substantive contribution to Indo-Pacific security, then they should do more to prepare for their own defense, a move that would free up resources that the U.S. could then devote to this region.

AUKUS-landene, og sannsynligvis USA-allierte land som Japan, vil stå opp mot Kina hvis nødvendig, men de vil fortsatt jobbe for å ha gode forbindelser med landet, spesielt med tanke på handel. Ingen av dem ønsker krig med Kina.

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂