I dag starter EU jobben med klimaplanen «Fit for 55»

På den franske nasjonaldagen 14. juli la EU fram sin klimaplan «Fit for 55» for behandling. Planen inneholder 12 klimalover som vil ødelegge Europas økonomi. EU-kommisjonen forbereder nemlig en bred klimaoffensiv hvor store deler av unionens klima- og energilover skal strammes inn ytterligere, i et manisk forsøk på å kutte 55 prosent av harmløse CO2-utslipp innen 2030, i forhold til 1990, og andelen fornybar energi i totalt energiforbruk skal dobles fra dagens andel til 38–40 prosent i 2030. Koste hva det koste vil.

De neste to årene skal tusenvis av lobbyister, mer enn 700 EU-parlamentarikere og 27 regjeringer jobbe intenst for å gjennomføre denne grandiose planen, som angivelig skal redde kloden fra dårlig vær i år 2100. Regjeringen, den norske, sier de vil gjøre klar til en høring:

Transportsektoren berøres også av flere av forslagene i «Fit for 55». Dette gjelder revisjon av EUs kvotesystem ETS, revisjon av regelverk for bærekraftig drivstoff i luftfarten og maritim transport (RefuelEU Aviation og FuelEU Maritime) og revisjon av fornybardirektivet. EU-kommisjonen har i forkant av fremleggelsen av regelverkspakken varslet at skipstrafikk skal innlemmes i ETS og veitrafikk og bygg skal få et eget kvotesystem. («Fit for 55» – Regjeringen)

Det vil nok ta EU ytterligere ett år før «Fit for 55» blir norsk lov gjennom EØS-avtalen rundt 2025, men da vil ikke lenger Norge ha noe valg. Da er vi slukt av EU. Ikke at det spiller så stor rolle.

EØS har allerede gjort oss til en EU-koloni, og regjeringen Solberg er allerede godt i gang med sin nasjonale versjon av galskapen, gjennom sin «Klimaplan 2030», så du kommer til å bli fattig uansett. Globalt sett er «Fit for 55» en avlegger av en enda større plan, nemlig IEAs «Grand Plan» med det tidsriktige navnet «Net Zero by 2050: a Roadmap for the Global Energy Sector». Og som om ikke det var nok, holder Bond-skurken Klaus Schwab og hans 3000 elite-minions med privatjetfly på med sin «Great Reset».

Og på bånn, under disse fire «femårsplanene» eller «store sprangene» eller «kulturrevolusjonene», om du vil, står du. Som skal betale prisen. Eliten gir blanke blaffen i deg.

Pressen, politikerne og Stortinget er ukritisk med

Målet med Parisavtalen og klimapolitikken er som alle vet å redde kloden fra en påstått «klimakrise» som herjer overalt, men som ingen kan observere i sitt nærmiljø. Gjennom kutt i harmløs plantenæring skal været blir bedre, jordens befolkning tryggere, fremtiden vil bli uten fattigdom, urettferdighet og skitten olje, styrt av FN og World Economic Forum. Og til tross for at vi har hatt fem år på oss til å redde kloden fra klimakatastrofe i over 30 år, har vi pussig nok fortsatt bare fem år igjen på å redde kloden. Ingen i mainstream media synes dette er påfallende.

Siden årsaken til at vi snart blir rammet av endeløse uår, skyldes vår bruk av billig, fossil energi, må bruken av jordens største og viktigste energikilde avsluttes, og det fort – selv om den sørger for mat til 8 milliarder mennesker. Så hvor skal den nye energien komme fra?

Den skal komme fra energikildene som ble utkonkurrert i 1720 av dampmaskinen: Solkraft, vindkraft og biobrensel. Som skal lagres og fordeles gjennom et absurd sammensurium av batterier, hydrogen, ammoniakk og overføringskabler overalt, til en kostnad og energibruk som overstiger alt du kan forestille deg. Og ingenting vil lønne seg. Alt er utgifter.

Hvis du i all din fortvilelse tror det hjelper å stemme på Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller Rødt for å sette på noen bremser, så kan jeg forsikre at globalister i alle partiene vil videreføre denne politiske dødsspiralen, til den krasjlander i virkeligheten. Ingen av de ni tradisjonelle partiene sier nei til Parisavtalen, og dermed er hele Stortinget sjakkmatt overfor EU, uansett hva annet de måtte påstå.

La oss gå gjennom noen av punktene som ligger i EU-planen

• Prisen på «klimakvoter» skal opp, og det skal være mer trøkk på såkalt «fornybar energi» – noe som innebærer flere store industriområder i naturen med monstermøller og solpaneler som hverken er miljøvennlige eller kan resirkuleres. Dette til tross for at alle vindkraftsatsninger de siste 40 år, i en rekke land, entydig viser at dette i ikke fungerer, skaper energimangel og ødelegger økonomien til folk og bedrifter.

• EU ønsker en ny «karbonskatt», som innebærer at land med lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har, må betale ekstra skatt og toll for salg inn til EU. Dette blir nok en nøtt, all den tid tidligere østblokkland blåser i hele klimahysteriet og satser på kull- og atomkraft, og Australia har allerede protestert heftig og kaller det proteksjonisme.

• Det ventes at EU vil sette en sluttdato for salg av fossile biler etter 2035. I Norge er det vedtatt at dette skal innføres allerede i 2025, for Norge skal alltid være flinkest i EU.

• I kvotehandelsdirektivet ventes det både endringer av det eksisterende kvotesystemet og utvidelse til nye sektorer. Handel med klimakvoter (eller karbonkreditter) er nå en av verdens største handelsvarer, til tross for at ingen varer egentlig blir omsatt, effekten er dårlig dokumentert, og det har skapt rene gullgruven for hvitvasking, svindel og korrupsjon.

• Også energieffektiviseringsdirektivet skal skjerpes, for «grønt skifte» skaper energimangel. Ett desperat tiltak for å bøte på dette er å få Europa til å spare på energien, gjerne gjennom ekstremt kostbare tiltak. Siden globalistene i Ap-blokken og Høyre-blokken har gjort Norge til et EU-land, må vi også forberede oss på energimangel og rasjonering her i Norge.

• Kravene om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff skal også skjerpes. Dette omfatter biodrivstoff, som allerede har skuffet sterkt gjennom ødeleggelse av naturen og landbruksjord, samt hydrogen, som er den nye manien til de klimahysteriske. De lover at hydrogen skal fungere like brillefint som biodrivstoff, men det er en rekke alarmklokker som ringer. Eliten slipper imidlertid kritiske spørsmål fra mainstream media.

• Energiskattedirektivet vil definere minimumsnivåer for skattlegging av fossil energi over hele EU, hvilket altså innebærer at Norge ikke vil ha lov til å ha lave priser på gass, bensin og diesel, selv om oljen vi pumper opp, tilhører nordmenn og ikke EU eller staten. Bakgrunnen for dette er at «fornybart» aldri vil klare å konkurrere med fossil energi uten at fossil energi gjøres mye dyrere gjennom skatter og avgifter. Og derfor blir alt dyrere i samfunnet – men dét plager jo ikke eliten.

• Det skal også utredes en løsning for bærekraftig drivstoff til luftfart (ReFuelEU Aviation), og til maritim sektor (FuelEU Maritime), og også her er det en salig miks av tunge batterier, eksplosivt hydrogen og giftig ammoniakk som skal redde kloden. Ingen vet om det vil fungere, ingen kjenner til risikoen, og ingen kan si hva det koster, men det spiller heller ingen rolle. Pressen stiller ingen kritiske spørsmål, og da kan eliten bare kjøre på.

Hvor står Nei-til-EU-landet Norge i dette?

Norge er et av verdens mest klimahysteriske land, og Storting og regjering har ingen andre hensyn enn å oppfylle Parisavtalen – som et av ytterst få land i verden. Alt annet kommer i annen rekke, for «vi har ikke noe valg», ifølge klimaindustrien. Derfor hjelper det heller ikke å klage, påpeke fakta eller vise til negative konsekvenser. MDG-politikken skal gjennomføres, koste hva det koste vil, ellers går jorden under … hevder de, uten fnugg av bevis.

Men sa ikke nordmenn nei til EU to ganger, da? Jo, men det godtok aldri globalistene. Det har aldri skjedd at Norge har fått endret – eller brukt retten til å reservere seg mot – et vedtatt EU-direktiv som er EØS-relevant. Siden avtalen ble vedtatt, har Norge gjennomført alt av EU-lover eller regelendringer, i bytte for absolutt ingenting. EU leder 13.000–0, og Erna og Jonas elsker det.

Ett av direktivene i «Fit for 55» er imidlertid klart utenfor EØS-avtalen, nemlig det som omhandler energiskatt, som norsk industri har vært beskyttet mot enn så lenge. Nå kan også dette forsvinne. Gratiskvoter, som er et tiltak mot «karbonlekkasje» (eller utflytting av industri til mindre klimahysteriske og billigere land, på godt norsk) er en kompensasjonsordning som norsk industri nyter godt av i dag, kan bli avviklet.

Klimaindustriens «eksperter» støtter det

Elin Lerum Boasson er professor ved Universitetet i Oslo og forsker hos Cicero, og har derfor klippekort til NRK, hvor hun er garantert å unngå å møte et eneste kritisk spørsmål. Hun påpeker at målet er at EU-landene skal slutte å bruke gass både i industrien, i husholdningene og i strømproduksjonen. Hun sier:

– Det betyr at innen 2030 tror man rundt 40 % av gassen faller bort. Innen 2050 skal markedet for norsk gass i dagens form være borte, sier Schjølset. Hvis Norge skal fortsette å eksportere energi til Europa, må vi eksportere havvind, hydrogen og vannkraft, kanskje gjennom kraftutveksling, og ikke olje og gass som i dag. (NRK)

Det merkelige med dette utsagnet er at etter ti år og 30.000 vindturbiner i tysk natur er Tyskland nøyaktig like avhengig av kull og gass som før, så hvilket mirakel som skal inntreffe når man bygger 30.000 nye vindmøller ute i havet for dine penger, står uforklart. At EU blir avhengig av gass i fremtiden også, viser det faktum at EU bygger nye gassledninger til Russland, nettopp for å sikre fremtidens energiforsyning til «backup power» som må settes inn når vind og sol svikter. Professoren forholder seg heller ikke til det faktum at nordmenn allerede nå har fått nok av at EU og mer eller mindre anonyme kapital-gribber stikker av med subsidier og vannkraften vår, og lar oss sitte igjen med regningen.

Når det kommer til planen om å eksportere hydrogen og havvind, så er dette tryllekunster og spådommer: Havvind vil aldri kunne forsyne Europa med nok kraft, siden det ikke blåser noe mer på havet enn langs kysten. Og hydrogensatsingen er ren science fiction som enten vil rasere Europa med eksplosjoner, ruinere Europa eller skape et energiunderskudd som gjør Europa til et u-land. Eller alt på en gang.

Drøssevis av offentlig finansierte organisasjoner roper hurra

Norsk offentlighet er gjennomsyret av organisasjoner og aktivister som lever av klimahysteriet, hvorav Zero er en av de mektigste. Fagsjef i Zero, Stig Schjølset, sier til NRK at EU ønsker felles rammebetingelser i alle land for å sikre effektivitet. Ingen utslipp skal være gratis:

– EU vil få opp farten i elektrifiseringen av landtransporten. Derfor kommer det både til å komme utslippskrav til nye biler som skal selges, og kanskje en sluttdato for når man kan selge fossilbiler.

Hvor all denne ekstra energien skal komme fra, og hvor pengene til å konstruere luftslottet skal tas fra, i et Eruopa som allerede sliter med energimangel, ustabilitet og fattigdom – ikke minst på grunn av masseinnvandringen, se det er det altså ingen kontrollinstanser eller presse som bryr seg om. Og hvorfor skulle de dét? Det er jo ikke dem det går ut over. De klarer seg.

Alt er unødvendig, og hver krone er bortkastet

Det aller verste med dette massehysteriet? At det ikke finnes noen klimakrise, og at CO2 ikke er forurensning som styrer jordens klima – så alt er fullstendig unødvendig, og det er ingenting som haster. Sol og vindkraft vil heller aldri kunne levere nok stabil energi til hverken Europa eller verden, og bare tanken på å bygge et hydrogendistribusjonsnettverk eller «batterisamfunn» er nok til å tømme bankkontoen din.

Diskusjon og fakta kan imidlertid ikke stoppe denne galskapen. Bare demokrati og kompromissløs folkemakt kan stoppe det, ved at flertallet stemmer på partier som sier nei til Parisavtalen og klimahysteriet. Da hevder riktignok klimaindustriens høytlønnede krystallkuleforskere at sju bibelske ulykker vil ramme oss, jorden vil gå under, og din førstefødte vil dø, men det er ikke helt sikkert at det er sant. De har tross alt tatt feil i over 30 år. Ta et hint!