Det slår aldri feil. Når statskanalen skal piske opp stemningen rundt det såkalte klimahysteriet, kastes all kildekritikk og sunn fornuft over bord.

Siste kapittel i NRKs eventyrbok handler om Tuvalu og de «første offisielle klimaflyktningene».

Men skraper man litt i overflaten på denne tårevåte historien, finner man ikke desperate mennesker som flykter fra bølger som sluker husene deres. Man finner helt vanlige økonomiske migranter som har vunnet i lotto: en billett til det rike Australia.

Gaffeltruck og pengeoverføringer

NRK presenterer oss for Kitai Haulapi. Er hun en traumatisert flyktning som har mistet alt i en storm? Nei da. Hun er en nygift kvinne som stolt forteller at hun skal jobbe som gaffeltruckfører i Melbourne. Hennes uttalte mål? «Å få meg jobb i Australia og å kunne fortsette å bidra til Tuvalu ved å sende penger hjem til familien.»

Dette er definisjonen på arbeidsinnvandring. Det er opportunisme, ikke flukt.

At 82 prosent av befolkningen på Tuvalu har søkt på dette visumet, handler ikke om at de står med vann til knærne. Det handler om at Australia tilbyr et liv med høyere levestandard, bedre lønninger og en velferdsstat. Hvem ville ikke takke ja til dét?

Å kalle dette «klimaflyktninger» er en hån mot begrepet flyktning.

Fakta som NRK glemmer

NRK maler et bilde av en øygruppe som er i ferd med å forsvinne under havoverflaten. Sannheten er en helt annen, men den passer dårlig inn i narrativet til journalist Kristian Elster.

Faktum er at tidevannsmålere på Tuvalu ikke viser noen alarmerende havstigning som truer øyenes eksistens. Tvert imot har studier, blant annet fra University of Auckland, vist at arealet på atollene i Stillehavet – inkludert Tuvalu – faktisk har økt eller vært stabilt de siste tiårene. Koralløyer er dynamiske; de vokser naturlig med sedimenter.

De synker ikke.

Men slike fakta ødelegger jo den gode stemningen når utenriksminister Simon Kofe holder PR-stunt-taler stående i vannet for å melke vestlige land for penger.

Et politisk spill

Dette handler om penger og politikk. Tuvalus myndigheter har forstått at offerrollen er lønnsom. Ved å rope «klimakrise» sikrer de seg bistandsmidler og spesialavtaler med nasjoner som Australia, som er tynget av dårlig samvittighet.

Avtalen «Falepili Union» er et mesterstykke i politisk opportunisme. Den sikrer at tuvalerne kan beholde fiskerettighetene sine og statusen som nasjon, selv om de alle skulle flytte til Australia for å kjøre gaffeltruck eller jobbe som tannleger.

Det NRK serverer, er ikke nyheter, det er ren aktivisme. De har svelget agnet til Tuvalus regjering rått, og presenterer økonomiske lykkejegere som ofre for din og min bilkjøring. Det er pinlig journalistikk, men dessverre akkurat det vi har lært oss å forvente fra Marienlyst.

La oss kalle en spade for en spade: Disse menneskene flykter ikke fra klimaet. De reiser til Australia for å tjene penger.

Det er dem vel unt, men spar oss for den moraliserende pekefingeren.