Hvem bryr seg: Forutsigbar sutring fra SV om «klima og forskjeller»

Mediene er i hvert fall interessert: SV-leder Audun Lysbakken kommenterer regjeringsplattformen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Som ventet er SV-leder Lysbakken raskt ute og angriper Støres regjeringsplattform. Det er gode, gamle floskler som resirkuleres, fra et parti på sidelinjen, uten all verden av innflytelse.

Ifølge NTB, ved Kenneth Kandolf Haug, Peter Talos og Johan Falnes, mener SV-leder Audun Lysbakken at Hurdalsplattformen er for dårlig på klimatiltak og fordelingspolitikk.

Lysbakken kunne trolig ha skrevet sitt utspill om dette på forhånd, før plattformen ble presentert. Overfor NTB understreker Lysbakken at han først og fremst «er misfornøyd med ting som mangler».

SVs profil i norsk politikk helt siden starten har vært basert på sutring og misnøye. Det har aldri har vært delt ut nok penger til SVs utallige «gode» formål.

For SV har det heller aldri vært beslaglagt nok penger i skatter og avgifter fra den delen av befolkningen som fortsatt arbeider og betaler skatt.

Det SV nå er spesielt misfornøyd med, er olje- og gasspolitikken og den sosiale utjevningspolitikken, skriver NTB.

– Klima- og naturkrisen kan ikke løses med god retorikk og fine ønsker, sier Lysbakken.

Lysbakken mener det er avgjørende at Norge stanser oljevirksomheten, for at verden når det som kalles «klimamålene». Men den eneste sikre effekten av slike påfunn, er enorme økonomisk tap for Norge som nasjon.

Hundretusener av arbeidsplasser vil forsvinne, hele lokalsamfunn vil miste sitt livsgrunnlag.

Strategien er altså å redusere pengebeholdningen dramatisk, og samtidig øke utgiftene like dramatisk.

Man må undres på om dette er en «økonomisk politikk» Audun Lysbakken også praktiserer som privatperson. «I vår familie tror vi på å tjene minst mulig, og samtidig bruke mest mulig.»

SVs tradisjonelle svar på det paradokset, er at man skal «øke skattene for de rike».

Men Norge kan ikke leve av å beskatte en håndfull milliardærer. Det er en «kilde» som raskt vil være inntørket, og handler uansett om småpenger i et statsbudsjett. Retorikken er det reneste tøv.

Samtidig hevder SV at det på et eller annet tidspunkt vil oppstå et stort antall «grønne» bedrifter og arbeidsplasser, som vil kompensere for bortfall av oljeinntekter.

Det sier en del om nivået i norsk presse at Lysbakken og hans parti har sluppet å spesifisere hva det konkret er snakk om. Hva skal produseres hvor, og selges til hvem, til hvilke priser? Hvordan ser regnestykkene ut? Hvilke overskudd skapes her?

Alt er «visjoner», uten forankring i realiteter. Norge skal etter SVs mening kaste seg ut i økonomisk fritt fall, og håpe på at «noen» klarer å lage en fallskjerm før man klasker i bakken.

SVs andre, store punkt er «forskjellene som skal utjevnes». Selv om dette så å si aldri sies i klartekst, handler det i all hovedsak om innvandrere som ikke er i jobb. Ofte er det mennesker med minimal utdanning, fra land i 3. verden.

Etter SVs syn er det fryktelig urettferdig at ikke disse fra dag 1. i Norge har samme økonomiske standard som den øvrige norske befolkning som har bodd og arbeidet her i generasjoner.

Dette er «forskjeller som må utjevnes», og det straks. Utjevningen skal blant annet skje med mer skatt for vanlige nordmenn, og økte overføringer til de nyankomne. Først da oppstår den «rettferdigheten» SV ser for seg.

SV valgte selv å gå ut av regjeringssonderingene. Dette ble beklaget både av SVs mange venner i pressen, og av SVs allierte i partiet Høyre, stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle.

Men for både den nye regjeringen og for landet er det en fordel at et så useriøst parti ikke havner i mer ansvarlig posisjon. Sist gang SV var i regjering, ble faktisk partileder Lysbakken tvunget til å avgå på grunn av korrupsjonsliknende forhold. Det sier sitt.

Selv om de av og til vil være «på vippen», er SVs reelle mulighet til å felle en rødgrønn regjering i praksis nokså illusorisk.

Fra partiet vil det komme mye protester og lite konkret uttelling, hvilket er en god oppsummering av SVs historie.

Nå kan Lysbakkens team bare finne seg godt til rette i sutrerollen på sidelinjen, sammen med sine like sutrende venner i Rødt og MDG. Det er der de hører hjemme.

Les også: