«Mohammed», slank og i hvit genser, sorte jeans, sitter på tiltalebenken og gjemmer seg bak en skjerm med hodet på pulten. Det ser nesten ut som han sover, men skuldrene rugger svakt frem og tilbake fordi føttene hans dirrer under bordplaten. På motsatt side, fem meter unna, sitter damen han voldtok i vinter. «Kari» har tatt på seg en turkisgrønn høyhalser og et stort halssmykke, og har stelt håret. Hun er svært tynn. «Kari» har KOLS og andre helseproblemer, men når dommeren tilbyr henne å bli sittende i stolen ved siden av sin niese, takker hun, men sier hun skal klare å gå bort til vitneboksen.

To venner har møtt opp, men ikke norsk presse, unntatt Avisa Oslo, som omtalte «Mohammed» som «21-åringen» i februar. Ingen har stilt opp for «Mohammed», bortsett fra det offentlige Norge; tre politifolk, tre advokater, dommer og to meddommere, kriminalomsorgen … 15 hvite fjes, og ett kullsort. Om hudfarven til tiltalte og fornærmede var omvendt, ville mer presse funnet veien til rettssal 817 i Oslo tinghus.

Rødtvet

Aktor innleder med de kalde fakta: Lørdag 15. februar, før klokken 07.00, i en blokk nær Grorud senter, ringer det på døren til «Kari». Ikke hoveddøren nede, men hennes egen inngangsdør. Ringingen er vill og uten stans. «Kari» tenker at det kan være naboen med mange barn som har problemer; isteden er det en ukjent mann som river opp døren og går inn i stuen hennes, inn på kjøkkenet, og trekker for alle gardinene; han roter i skuffer og skap. «Kari» ber ham slutte med dette, men han fortsetter; han virker ikke sint eller ruspåvirket; «Mohammed» tar hennes mobiltelefon, bankkort, gavekort, et tippekort, et ID-kort. I tillegg får han tilgang til hennes Vipps-konto og overfører kr 15.000 til seg selv.

Han setter frem hennes støvsuger i gangen. «Kari» spør hvorfor han gjør dette, men får intet svar. Politirapporten fra denne vonde dagen husker mer enn «Kari» gjør i dag, «Jeg prøver å huske, men hodet beskytter meg fra å huske det verste». Men hun husker at han gjorde tilnærmelser til henne da de satt på kjøkkenet.

Hvordan de kom seg fra kjøkkenet til soverommet, husker hun ikke. Aktor viser politiets bilder av hvordan «Kari» så ut, iført nattkjole og med store, blødende sår på bena. Hun husker at tiltalte lå over henne, med hele kroppsvekten, og brukte den ene hånden for å få trengt seg inn i henne med penis, mens den andre hånden klemte over vekselsvis hals og munn når hun ropte «Nei, vær så snill!» og «Jeg klarer ikke mer!» Hun prøvde å kjempe imot, men «han var så mye sterkere», og hun prøvde å rope med sin svake stemme, for vinduet stod på gløtt, og hun hadde et ørlite håp om at naboene skulle høre noe. Hun tenkte mens det pågikk at «det var greit hvis han tok livet av henne, for så vondt skal man ikke ha det».

Etter voldtekten setter «Mohammed» seg ned i stuen, der tiltalte begynner å lete etter mobiltelefonen sin. Han finner den ikke, og begynner isteden å bruke hennes mobil til å søke på pornofilmer og -bilder. Han forsøker å ta henne i skrittet igjen, og vil ha henne til å se på pornoen, men «Jeg er jo ikke interessert i sånne bilder og filmer», men måtte skule bort innimellom. Hun er takknemlig for at han ikke ble sint da hun dyttet hånden hans bort. «Kari» bruker papirtørkler til å tørke bort blod som renner ned langs bena hennes. Etter en time, rett før kl. 08.00, forlater «Mohammed» leiligheten og tar med seg støvsugeren, «som en fetter skal få». Han vippser de 15.000 kronene fra «Kari» til en kjæreste «som han har krangla med» kvelden før, og som skal få pengene «til shopping».

«Kari» ser ut av vinduet at «Mohammed» forsvinner rundt hushjørnet, og hun ringer en nabo; politi og ambulanse er der like etterpå. Resten av lørdagen går med til undersøkelser på voldtektsmottaket på Aker; hun må ta en rekke vaksiner, for «Mohammed» brukte ikke kondom. Hun får også sårbehandling, og «kan ikke få fullrost helsevesenet nok» for den fantastiske behandlingen hun får. Senere på dagen kjører ambulansen henne til Ahus for undersøkelse av «halsgrepet».

«Kari» må lære seg å skifte bandasjer «til langt utpå sommeren», men får hjelp av niesen, for noen av sårene går det betennelse i, og de «må skrapes med kniv» og trenger mye antibiotika, som hun må betale for selv – bandasjer og sårvæsker også -, men dette får hun igjen på forsikringen. Hun får også refundert ny overmadrass, nytt sengetøy, klær som politiet tok med seg, ny støvsuger og mobil, og Vipps refunderer de 15.000 kronene.

«Kari» beklager at stemmen svikter innimellom, og at «noe har gått i glemmeboka, men det er vel slik vi er laget». Hun sier hun neppe ville gjenkjent «Mohammed» på gata, for hun torde ikke se ordentlig på ham mens han var i leiligheten. Det har vært en «opplevelse hun aldri vil glemme». Hun har kommet seg videre, men «mye har nok gått innover». Hun ble lettet da politiet fikk fatt i ham samme kveld og satte ham i varetekt, for «han kan ikke holde på sånn med andre folk».

I pausen forteller «Kari» at hun ønsker at alle får vite om hennes historie, «for det begynner å bli skummelt i Norge nå», og hun er skuffet over at så lite presse er til stede. Men etternavnet hennes må ikke publiseres, for det kan bli «farlig» der hun bor. Alt i alt fremstår «Kari» som en kvinne med pågangsmot som trass i alderen og helseproblemer har klart å reise seg og gå videre i livet. Det sosiale nettverket til «Kari» består av seks gjenlevende venninner fra skoletiden; de har tradisjon for lutefisk og pinnekjøtt – «lutepinner» – i adventstiden, men nå tør hun ikke lenger gå ut av leiligheten.

Tiltaltes forklaring

Under hele rettsforklaringen har tiltalte ligget med hodet på pulten, gjemt bak dataskjermen. Nå er det «Mohammed» som må ta plass i vitneboksen. På forhånd har forsvareren varslet om at tiltalte skal «forsøke å forklare seg», og at aktor må ta det pent og pyntelig for at tiltalte skal oppfatte spørsmålene. Juridisk terminologi som «erkjenner du straffskyld?» må omformuleres og forenkles diverse ganger, til det blir «gjorde du det?» De første månedene nektet «Mohammed» for alt, men etter hvert som bevisene kom på bordet, ble forklaringen «i tråd med aktors påstand», med kun noen marginale uenigheter.

«Mohammed» snakker lavt, mumlende, nølende, men hurtig. Han forteller at kvelden i forveien hadde han «drukket mye med venner», og hevder han ruset seg på fritidsklubben. Så «skjedde det en slåsskamp i klubben», så politiet kom, de ble bortvist og satt i en taxi. Han hevder han ikke husker «hvordan jeg kom meg inn i blokka», bare at han «vandret rundt», og «vet ikke hva som gikk galt med meg, jeg var ikke meg selv», og «jeg tenkte med [penisen]». Eneste større uenighet med fornærmedes forklaring er at han lå «bak ryggen hennes» under voldtekten, men det stemmer dårlig med skadene halsgrepet medførte, og han mener at overgrepet ikke varte så lenge. «Mohammed» sier «jeg stoppet meg selv», «rusen letta noe», og han «gikk ut i stua» for å se porno. Han hevder at han hjalp «Kari» med å tørke vekk blod fra beina hennes. Men «Kari» «ville ikke ta på [penisen] min, så det eneste jeg ville nå, var å dra til dama og ha sex med henne, og sove».

Aktor innskyter at «på dette tidspunkt hadde du to kjærester samtidig», nemlig [«Safiya» og «Pernille» (ikke deres virkelige navn)], og vil vite om «Mohammed» synes det er ok? «Det var ikke meningen å ha to, men jeg hadde krangla med hu ene» [kjærester i halvannet år], og «hu andre bodde i nærheten» [kjærester i en måned]. Hos den ene kan han ikke sove over, «kjedelig», mens hos den andre kan han sove over «hos henne og meg». Aktor spør hva som ville skjedd om de to fikk vite om hverandre? «Da ville de bæda». Aktor får forklart at det betyr «bli sinte». Det siste «Mohammed» husker fra leiligheten, var at han ringte en venn, tok støvsugeren som vennen skulle få og gikk ut av leiligheten. Samme dag finner politiet boxershortsen til «Mohammed» inne på soverommet til «Kari», og voldtektsmottaket oppdager DNA fra «Mohammed» inne i «Kari».

Aktor konfronterer ham med at han nektet enhver befatning med ugjerningene de første månedene:

• Aktor: «Hvorfor valgte du å snakke usant i første politiavhør?»
• «Mohammed»: «- Jeg hadde masse øyne på meg.»
• Aktor: «Du mener, i avhørssituasjonen?»
• «Mohammed»: «- Hæh?»
• Aktor: «Hvorfor ville du ikke snakke sant til politiet?»
• «Mohammed»: «- Jeg vet ikke.»
• Aktor: «Ønsket du å unndra deg straffeansvar?»
• «Mohammed»: «- Hva er dét?»
• Aktor: «Du ønsket å unngå straff?»

Livssituasjon

Etter pausen får vi høre mer om tiltaltes livssituasjon. «Mohammed» er oppvokst i Elverum. Mor og far kom til Norge på begynnelsen av 1990-tallet, «Mohammed» vet ikke hvilket år, men han er født i Norge, og de er seks søsken; to eldre søstre, en eldre bror, og to yngre brødre. Han sier han hadde en «ok» oppvekst, «helt vanlig», han hadde venner der, og noen har han fortsatt kontakt med på sosiale medier. Men han fikk kun gå på skole, ikke ha noe sosialt liv med venner, for etter skoletid var det rett på koranskole. Foreldrene begynte å miste kontrollen på «Mohammed», han har sluttet å «høre på dem», og ruser seg, så 13 år gammel blir «Mohammed» «lurt» til slektningene i Kenya for å «rehabiliteres».

De første to månedene går han på skole og bor hos fars slektninger i en landsby utenfor hovedstaden Nairobi, men «å være hjemme var slitsomt», med mye vold fra en onkel og to fettere. Så bor han «med mutter’n» i landsbyen Garse, i et karrig område i det sentrale Kenya, befolket av Ogaden-klanen som stammer fra overveiende muslimske gjetere i Etiopia. Etter skoletid er han alene hjemme med hushjelpen, en dame i 50-årene, som lokker ham inn i et seksuelt forhold. Han sier han «ble lært opp», og begge tok initiativ; «Etter at du kommer første gang, vil du ha mer, vil ha det hver dag»; «Hun lærte meg alt», men nå tenker jeg at «alderen var feil, men ok å kose seg». Det går et år, og «mutter’n flytta, hu dro» tilbake til Norge, og fra da av bor han med mormoren en halvtime unna, så nå mister han kontakten med hushjelpen.

«Mohammed» fortsetter å drikke og ruse seg, og vil ikke lytte til slektningene, så høsten 2018 sendes han for første gang over grensen til Somalia, på «rehabilitering» i «fengsel». Der er det «ille». «Mohammed» blir slått og pisket hver dag, og er iført fotlenke hele tiden, kan kun ta «små skritt» og sover med lenkene på. Foreldrene ringer en gang annenhver uke, men det er bare «hei hei og ferdig». Han prøver å rømme flere ganger. Nå sier «Mohammed» at han ofte ble slått på norsk skole, og prøvde å rømme derfra også; derfor valgte foreldrene å sende ham et sted der han «ikke kan stikke av».

Det er først når foreldrene sender «Mohammeds» bror på samme «rehabilitering» at norske myndigheter blir kontaktet, via brorens venner som – etter en måned – oppdager, via sosiale medier, at broren er i «fengsel i Somalia».

Straffehistorikk

I november 2021 – 18 år gammel – kommer «Mohammed» tilbake til Norge. I september 2022 får han sin første påtaleunnlatelse (for rusbruk), dvs. han blir funnet skyldig, men unngår straff, får kun registrering i strafferegisteret. Men i mellomtiden har «Mohammed» begått en rekke andre forbrytelser – fra desember 2021 til august 2022 – som i desember fører til fengselsdom på 9 måneder; aktor har kun tid til å nevne noen få av hendelsene:

• Grov kroppskrenkelse: En februarkveld 2022, i en park nær Heimdalsgata i Oslo, sniker han seg innpå «Christine Agate», tar tak rundt halsen hennes og dytter hodet hennes mot et gjerde. Deretter forfølger han henne nedover gaten hvor han igjen dytter henne, slår henne, beføler henne i skrittet bakfra, tar tak rundt kroppen hennes og holder henne fast. Hun skriker og klarer å komme seg løs, men «Mohammed» tar henne igjen og tar nytt kvelertak på henne. Hun skriker og ser lys strømme ut av et vindu som åpnes på andre siden av gaten; det er Frelsesarmeens rusomsorgstiltak «Bosatt», der nattevakten har hørt lyder, og hun blir igjen angrepet bakfra av «Mohammed», men klarer å komme innenfor porten som nattevakten åpner, «Mohammed» prøver å rive den opp, men nattevakten får den i smekk. «Christine Agate» trodde hun skulle bli voldtatt og kanskje drept, hun sliter med store psykiske traumer og redusert livskvalitet.
• Grovt tyveri.
• Veitrafikkloven, to tilfeller, september 2022: I Elverum løper han ut i Storgata og kaster en stol på en Volvo, som bremser, og han kaster seg deretter over panseret på Volvoen, river opp døren på passasjersiden, trenger seg over sjåføren «Gunnar» og prøver å ta bilnøklene, som gjør at sjåføren brårygger og kolliderer med bilen bak. Nå sier «Mohammed» at sjåføren har kjørt på ham og vil at han skal vippse ham kr 4000, ellers vil han bli anmeldt. Deretter legger han seg i veien foran bilen og roper og skriker; senere på dagen løper han ut i veibanen på Riksvei 4, hvor flere biler må nødbremse for at han ikke skal bli påkjørt.
• Seksuelt krenkende adferd: 11. september 2022 på Elverum legevakt: tok tak i kjønnsorganet sitt (under boxershortsen) og sa til ambulansesjåførene «Aleksander» og «Kristoffer» at han hadde «stort utstyr» og at «ingen kunne pule damer i Elverum som han». Han gjorde det samme mot en sykepleierske mens han spurte hvor gammel hun var.
• Trussel, august 2022: «Jeg skal komme og ta deg og valla [jeg sverger] jeg skal ødelegge bilen og huset» [sagt til en mann med et tamilsk/singalesisk navn.]

Det gikk uker fra «Mohammed» returnerte fra Kenya/Somalia til Norge (nov. 2021) og til hans første registrerte kriminelle handling (des. 2021), og ett år før han får sin første fengselsdom (des. 2022). Perioden tiltalte er dømt til fengsel kalles soningsforløp, og «Mohammed»s første soningsforløp strakte seg fra des. 2022 til august 2023, men han slipper ut av fengsel i mai 2023.

Andre fengselsdom

Den første måneden på frifot er det ikke registrert lovbrudd på «Mohammed», men han ruser seg daglig og har ingen minner fra denne perioden, «alt gikk fort». Allerede måneden etter registreres nye lovbrudd. Hans andre fengselsdom lyder på ett år, hvorav tre måneder gjøres betinget. Noen av postene i tiltalen:

• Grovt tyveri: juni 2023 i Sporveisgata i Oslo: slår «Fredrik» mange ganger i ansiktet med knyttneven og tar en sigarettpakke fra ham.
• Båret kniv, juli 2023: hadde en «samuraikniv» i bukselinningen.
• Trusler, to punkter, juli 2023: holdt samuraikniv mot strupen til «Benjamin» og ropte flere ganger «jeg skal drepe deg» og lignende trusler; én måned senere senere sier han til vekteren «Johan» at «jeg skal drepe deg» og hente venner for å utøve mer vold mot ham og lignende trusler.
• Kroppskrenkelse, to punkter, september 2023. «Den [punkt a.] er tull», sier Mohammed». «Det er bra du nevner, du er altså ikke enig i dette punktet», sier aktor. Senere i måneden tar han overarmsgrep rundt halsen til butikkansatte «Ali».
• Hærverk, september 2023: Knust en PC-skjerm inne på 7-Eleven.
• Båret replikapistol, september 2023: synlig i bukselinningen, Hammersborggata.

«Mohammed» går i dyre merkeklær, her i Tinghuset, og i politiarresten den dagen han forgrep seg på «Kari». Narkosalg er ikke et tema i rettssalen i dag. Han er ikke i jobb eller under utdanning, og drikker/ruser seg daglig.

Selv under oppholdet i Halden fengsel, i fem måneder, fortsetter «Mohammed» å ruse seg. Man kan jo undre seg over hvorfor norske fengsler ikke klarer å tilby rusfri soning. Forsvareren anbefaler behandling på den private rusklinikken Tyrili-senteret, «som er rusfritt», og såkalt § 12-soning:

er en mulighet til å gjennomføre hele eller deler av en fengselsstraff i en institusjon utenfor kriminalomsorgen, for eksempel en behandlingsinstitusjon. Det er et alternativ for personer med behov for rusbehandling, rehabilitering, bo- og sosialtrening, eller omsorg som ikke kan gis i vanlig fengsel.

På behandlingsinstitusjonen er han bare én dag før «fengselet kom og henta meg», de ansatte mener han selger «nark» til gjenger i Oslo. «Bare tull», sier «Mohammed».

Soningsforløpet [idømt fengselsstraff] løper fra desember 2023 til mars 2024, med en prøvetid på tre måneder.

Tredje fengselsdom

«Mohammed» slipper ut av fengselet 14. mars 2024, og allerede mellom 16. mars og 9. april registreres en rekke nye «gjerningsdatoer», altså innen løslatelsens prøvetid, som løper til 15. juni 2024.

• Aktor: «Du vet at hvis du gjør nye, straffbare forhold så vil du få fengsel. Kan du huske om du reflekterte noe rundt det?»
• «Mohammed»: «- Hva mener du, reflekterte?»
• Aktor: «Gjorde du deg noen tanker i denne fasen her, du er jo sluppet ut fra fengsel og du er i prøvetid, det vil si at gjør du noen nye straffbare hendelser så må du inn og sone igjen. Det vet du jo… [lengre pause uten respons fra tiltalte; aktor vedblir:] og så gjør du jo det… du begår nye, straffbare handlinger, i prøvetiden, og hvorfor gjør du det?»
• «Mohammed»: [lengre pause..:] «- Jeg vet ikke.»
• Aktor: «Skjønner du spørsmålet mitt?»
• «Mohammed»: «- Ja.»
• Aktor: «Handler det om rus?»
• «Mohammed»: «- Alt er rus.»

Han slipper ut av fengselet og begynner straks å ruse seg, og samtidig begynner han å begå nye kriminelle forhold. I denne runden idømmes «Mohammed» syv måneders fengsel. De mest alvorlige postene:

• Kroppskrenkelse, 9. april 2024: i Oslo, sparket og slo «Karl Omed» i kroppen og mot hodet slik at han falt, og fortsatte å slå og sparke offeret mot kropp og hode slik at han fikk hevelse med sår i pannen. «- Vi krangla», tilføyer «Mohammed».
• § 286 [Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper:] mars 2024: mot ambulansepersonell på Oslo legevakt; slår «Berg» og «Halvorsen» i brystet og ansiktet. «- Hadde sett krim-film», sier «Mohammed».

Han soner fra 1. november og løslates 6. januar 2025, med prøvetid til 23. mars. Det er altså i prøvetiden, 25. februar, at «Mohammed» utfører hendelsen Oslo tingrett behandler nå, over to dager i desember, 2025: overgrepet på «Kari» på Rødtvet.

• Aktor: «Du begår altså hendelsen i prøvetiden, og i rus. Hva slags tanker gjør du deg om det?»
• «Mohammed»: «- Jeg angrer.»
• Aktor: «Hvordan vil du beskrive problemene dine?»
• «Mohammed»: «- Jeg har alkoholproblem.»
• Aktor: «Og hva er det som skal til for at du ikke gjentar slike hendelser i fremtiden?»
• «Mohammed»: «- Jeg må slutte med alkohol.»
• Aktor: «Og hvordan skal du få til det?»
• «Mohammed»: «- Jeg må søke meg på avrusning.»
• Aktor: «Er det tilstrekkelig, avrusning?»
• «Mohammed»: «- Hva mener du?»
• Aktor: «Er det tilstrekkelig å bli avruset? Vil du da slutte med alkohol?» [pause] «Avrusning betyr jo at du slutter med alkohol. At du ikke lenger er påvirket av rusmidler.» [pause] «Men tenker du at det er tilstrekkelig for at du skal slutte å begå slik type kriminalitet? I rus?»
• «Mohammed»: «- Jeg må jobbe med meg selv.»
• Aktor: «Hvis du hadde sluppet ut i dag, hva ville skjedd da?»
• «Mohammed»: «- Hva ville skjedd?»
• Aktor: «Ja?»
• «Mohammed»: «- Jeg ville søkt meg på avrusning.»
• Aktor: «Hadde du klart å være på avrusning?»
• «Mohammed»: «- Ja.»
• Aktor: «Har du tatt hasj eller kokain mens du er i fengsel nå?»
• «Mohammed»: «- Ja. To-tre ganger.»

«Viljen er der, men ikke evnen.»

Så er det tur for nytt vitne, kriminalomsorgens miljøterapeut; «Sindre» har kjent «Mohammed» i to og et halvt år, og sier han er hyggelig og vennlig, også når han er ruspåvirket, men at «Mohammed» har vært «persona non grata» på samtlige rusbruker-leiligheter han har bodd på tidligere. Det er vanskelig å si «hva som er riktig og nok behandling» for «Mohammed», og at han kan bli «en helt annen person» når han er ruset. «Sindre» har møtt «Mohammed» en time i uken, og er «ikke sikker på om jeg har klart å utgjøre en forskjell». Sammen har de forsøkt å motivere til å fullføre grunnskole, men det har «åpenbart blitt mye stopp-start». Han har blitt minnet på avtaler, «men døgnrytmen er en utfordring». «Mohammed» har også fått «veiledning om forbruksvaner, men ikke kommet så langt med det». «Sindre» sier et «rusfritt liv er nøkkelen; hvordan det er oppnåelig, er spørsmålet»; og «i en ideell verden må det være en grad av tvang».

«Sindre» forteller at «Mohammed»s eks-kjæreste [i perioden høst 2024] ikke lot ham ruse seg, men denne løsningen er ikke lenger tilgjengelig. «Selv om han uttrykker ønske om rusfrihet, tror jeg ikke han klarer det selv», og «hvordan man skulle oppnå dette, vet jeg ikke», og «det spiller ingen rolle om «Mohammed» sitter inne i to eller ti år». Ut fra det «Mohammed» har gjort, «må samfunnet beskytte seg».

Senteret «Fleksibelt oppfølgingsteam» har kapasitet til å følge opp «Mohammed» kun 1–2 timer per uke. Vi lar «Sindre» få siste ord: «Jeg har selvsagt stilt meg spørsmålet om jeg har bidratt med noe som helst positivt.»