I en spalte på Henrik Jönssons nye nettsted «100%» kritiserer statsviter og militærforsker Johan Wennström regjeringens sikkerhets- og NATO-politikk sterkt.
Wennström, som er tilknyttet Försvarshögskolan, hevder at landets militære realitet ikke samsvarer i det hele tatt med regjeringens forsikringer om en dristig og offensiv svensk tilstedeværelse i Østersjø-regionen.
Dermed ender svensk utenrikspolitikk som et rent sirkus.
Det faktum at Sverige har flere «aktive gjengmedlemmer» enn soldater organisert i hærbrigader, har ikke hindret regjeringen, for første gang siden 1700-tallet, fra å lande i Latvia og love NATO å stille med en brigade for å beskytte Finland, skriver Wennström.
Wennström kritiserer at regjeringens opptrer som om de er en supermakt, selv om den militære kapasiteten er på et såpass lavt nivå.
Følelsene vinner over fornuften, mener han.
Som tidligere, for eksempel på migrasjonsområdet, erstattes nøkterne konsekvensanalyser av følelsespolitikk – og ikke bare når det gjelder de komplekse spørsmålene rundt Ukraina. I sommer ga regjeringen uttrykk for to forskjellige synspunkter på Israels krig i Gaza samtidig.
Han fremhever også hvordan NATO-medlemskapet ble innledet av to år med usikkerhet. Den svenske regjeringen opptrådte på en måte som oppmuntret Tyrkia og Ungarn til å forsinke prosessen. Takket være flaks og ren tilfeldighet klarte Sverige til slutt å bli medlem, mener Wennström.
Sverige bedriver samtidig en omorganisering av utenrikstjenesten som Wennström beskriver som en farse.
Uten å konsultere opposisjonen ønsker regjeringen å følge opp det farseaktige initiativet om å utnevne en nasjonal sikkerhetsrådgiver i statsministerens kontor med en total omorganisering av Sveriges utenriksetterretningstjeneste.
Til tross for protester fra øverstkommanderende skal Ksi – Kontoret för särskild inhämtning – skilles fra Must og flyttes til regjeringskontorene, muligens til statsministerens kontor.
Must er en forkortelse for Militära underrättelse- och säkerhetstjänsten. Øverstkommenderende for Försvarsmakten, Sveriges forsvarssjef, er general Michael Claesson, som tilrådte 1. oktober 2024.
Wennström advarer mot at den samme uforsiktigheten kan sees i andre spørsmål, som ideen om å fjerne politiets status som stridende part i tilfelle et angrep.
Han skriver også at Socialdemokraterna og Sverigedemokraterna bør utnytte sin rolle som opposisjon i stedet for blindt å støtte regjeringens forsøk på å spille supermakt i utenrikspolitikken.
Wennström avslutter:
De nylig NATO-kritiske Socialdemokraterna (og Sverigedemokraterna) kunne godt stille spørsmål ved regjeringens beslutning om svensk deltakelse i alliansen, og også spørre:
Hvorfor vil dere splitte etterretningstjenesten og risikere å gjøre politiet til forrædere? Hvorfor ignorerer dere øverstkommanderende? Vet dere ikke at utenriks- og sikkerhetspolitikk ikke er et sirkus?


