I dag kom beskjeden fra Moderaternas partileder Ulf Kristersson: De borgerlige partiene er enige om regjeringsgrunnlaget, og det betyr at Moderaterna (M), Kristdemokraterna (KD) og Liberalerna (L) er rede til å danne en trepartiregjering i «nært samarbeid» med Sverigedemokraterna (SD), som får et eget samordningskontor med politiske tjenestemenn i Regjeringskontoret.

Sverigedemokraternas innflytelse på den påtroppende regjeringens politikk er allerede tydelig: Under pressekonferansen som ble holdt fredag, ble det varslet omfattende endringer når det gjelder migrasjons- og integreringspolitikken i Sverige, og avtalen bærer mange kjennetegn på sverigedemokratisk politikk.

– Vi var fyra partier som gick till val på minskad invandring och mer av krav, och vi har alla varit tydliga med det. För oss i Sverigedemokraterna har det varit helt avgörande att ett maktskifte också måste innebära ett paradigmskifte när det gäller invandrings- och integrationspolitiken, och för mig råder det ingen tvekan om att den här uppgörelsen innebär just det, ett paradigmskifte, sa Jimmie Åkesson.

Åkesson presenterte deretter den påtroppende regjeringens avtale om migrasjonspolitikk, som kort inneholder følgende punkter:

Retten til asyl skal opprettholdes, men Sveriges lovverk for å motta asyl må ikke være rausere enn EU-retten krever.

Det innføres sterkt økte krav til statsborgerskap, herunder krav om lovlydighet, selvforsørgelse og lengre opphold i Sverige.

Antall kvoteflyktninger må reduseres fra fjorårets 6400 til 900.

Asylrelaterte oppholdstillatelser skal være tidsbegrenset.

Sterkt redusert arbeidsinnvandring.

Undersøkelser om utvisning etter kriminalitet og hvordan frivillig repatriering kan stimuleres.

Utvisninger må effektiviseres.

I tillegg må det utarbeides en storstilt folketelling og utvikles en modell for hvordan innvandrere som ikke er statsborgere, kan kvalifisere for inntreden i det sosiale velferdssystemet.

Det er kjærkomne punkter Åkesson ramser opp – men er det nok? Svaret på det spørsmålet avhenger av hvilket målbilde man har. Det er allerede for sent å endre Sveriges demografiske skifte. Svenskene vil være i mindretall innen et par tiår, og det kan ikke stoppes uten drakoniske tiltak som ingen partier er beredt til å gjennomføre. Jeg har skrevet om dette før, i Befolknings­utskiftning pågår – svenskene er snart minoritet i eget land.

Det er imidlertid både mulig og nødvendig å endre dagens system i retningen som angis av punktene. Det må bli vanskeligere å immigrere til Sverige og lettere å utvise personer som ikke har rett til å være i landet. Samtidig må det bli mindre attraktivt å søke seg til Sverige ved at man reduserer tilgangen til bidrag og velferdssystemer og stiller høyere krav til selvforsørgelse.

At Sverigedemokraterna fikk de andre partiene til å gå med på avtalen som ble lagt frem fredag, er en klar indikator på at alle partiledere er klar over den akutte tilstanden landet er i, og at det er nødvendig å iverksette tiltak som så langt har vært politisk umulige.

Det er imidlertid langt fra sikkert at punktene som ble presentert, faktisk blir realisert, uansett hvor nødvendige de er. Den påtroppende regjeringen må regjere mot vinden, med en venstreorientert opposisjon som vil benytte enhver anledning til å hindre, obstruere og forringe enhver innstramning av kriminalitet, innvandring og integreringspolitikk.

Hvis vi ikke har hørt sosialistpartienes representanter skrike seg hese om 1930-tallet, blåbrun fascisme og hvordan kattunger dør hver gang Åkesson slippes inn i Rosenbad, må vi gjøre det nå. Socialdemokraterna vil også presentere ethvert politisk forslag fra SD som ren nazisme, uavhengig av om de selv har fremmet det samme forslaget tidligere. Den nye regjeringen vil med andre ord måtte forholde seg til en opposisjon som aldri vil sitte stille i båten, men benytte enhver anledning til å kantre skipet – uavhengig av om den siste svensken drukner under kantringen.

I tillegg til opposisjonen må regjeringen håndtere de interne stridighetene som de facto eksisterer, selv om partilederne har forsøkt å skjule det. Selv om Moderaterna og Sverigedemokraterna vanligvis vil trekke i samme retning, er det mange innenfor både Liberalerna og Kristdemokraterna som trolig fikk kraftige kramper under fredagens pressekonferanse.

Vi må huske at Kristdemokraterna har hindret tidligere innstramninger i både kriminal- og migrasjonspolitikken, og at hatet mot SD er ekstremt sterkt innad i deler av Liberalerna, også blant noen av deres riksdagsmedlemmer. Å finne et par «Kakabavehs» som kan gå mot partienes offisielle linjer før viktige avsemninger (eller må be om unnskyldning etterpå fordi de «dessverre har trykket på feil knapp»), blir derfor ikke særlig vanskelig.

Kristerssons avtale risikerer derfor å bli som da kjerringa klippet grisen: mye skrik og lite ull.

Så selv om Sverige har all grunn til å feire fredagens pressekonferanse med et glass vin eller to i løpet av kvelden, er det ett spørsmål alt står og faller på: Vil Kristersson ha nok cojones til å stå imot og presse igjennom de for Sverige og dets innbyggere nødvendige endringene? Svaret får vi etter hvert.

Kjøp billetter til Document-møtet i Ulsteinvik her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!