Advokat Awon Amidu (34), som er født i Ghana, ble kontrollert ti ganger på fem år av politiet i Trøndelag. Nå får han erstatning fordi domstolen mener at politiet stoppet ham på grunn av hudfargen.

Dommer Martin Eiebakke ved Oslo tingrett skriver i dommen at det er enighet om at diskrimineringen krenker Amidus menneskerettigheter etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Et omfattende, statlig apparat har vært involvert i saken, som har pågått i syv år.

Sakens foreløpige klimaks kom da Amidu og advokatfirmaet Hjort ved årsskiftet tok ut søksmål mot Justis- og beredskapsdepartementet. Bakgrunnen er politikontrollene som ble foretatt av norsk-ghaneseren mens han kjørte bil i årene fra 2015 til 2020.

– Minoritetsstress

En psykologisk sakkyndig uttalte under rettssaken i oktober at Amidu har fått «minoritetsstress» på grunn av politiets behandling av ham. Ingen av kontrollene skal ha gitt mistanke om noen straffbare forhold.

Amidu ble representert av advokat Emilie Andersen Hulthin og advokatfullmektig Silje Kristine Fredwall. Amnesty International Norge var partshjelper. Ifølge organisasjonen førte politikontrollene til at Amidu begynte å ta forholdsregler for å unngå å bli stoppet på nytt:

Han har byttet bil, blitt bevisst på hvilke klær han går i, blitt mer forsiktig med å kjøre nevøen på trening eller å hente søsteren sin på fest.

Det fremgår av dommen at politiet i 2018 mottok tips om at Amidu skulle ha sittet i en bil der det foregikk narkotikasalg. Han hadde like før stått frem i en avissak og fortalt om alle politikontrollene. En leser mente da å gjenkjenne ham og ringte politiet.

Amidus bilnummer ble registrert i politiets etterretningssystem. Da en patrulje observerte ham en sen natt i 2020, fikk betjentene treff på nummerskiltet.

Selv ikke denne kontrollen av Amidu er godkjent, etter rettens syn:

Det er ikke nok at politiarbeidet har hjemmel i politiregisterloven og -forskriften. Regelverket må også «anvendes i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser», skriver dommer Eiebakke.

Her ble Amidu stoppet:

1. På en parkeringsplass ved Trondheim kunstmuseum om kvelden (februar 2015)
2. Samme sted på formiddagen (april 2015)
3. Parkeringsplass utenfor en venn i Trondheim (juni 2015)
4. Utenfor Burger King Trondheim sentrum, nattestid (høst 2015)
5. I trafikken ved Nardo i Trondheim (høst 2015)
6. I trafikk på Lade (høst 2017)
7. Politibil la seg på hjul ved midnatt i Trondheim (januar 2018)
8. I trafikken på vei til Tyholt (august 2019)
9. Parkeringsplass utenfor egen bolig ca. kl. 03.00 (mai 2020)
10. På vei fra trening (juli 2020)

Etter kontroll nr. 5  skrotet Amidu ifølge domsreferatet bilen sin og tok en pause fra kjøringen.

Etter kontroll nr. 9, og etter klage fra Amidu, ble narko-tipset slettet fra etterretningsregisteret, og politiet la i stedet inn notat om at han ikke skulle stoppes mer, med mindre det er «konkrete forhold som taler for det».

Likevel ble han stoppet en tiende gang av en politimann som ikke kjente til instruksen.

Anmeldte politibetjenter

Awon Amidu kom til Trondheim fra Ghana som treåring. Han studerte jus i Oslo og har siden 2020 drevet egen advokatpraksis i Trondheim.

Første gangen han klaget til Trøndelag politidistrikt for politikontroller han mente skjedde på grunn av etnisitet, var i 2018. Nye klager fulgte i 2019, mai 2020, og to ganger i juli 2020. Fire forhold ble også anmeldt til Spesialenheten.

Alt ble henlagt.

Spesialenheten gjorde undersøkelser i 2019, men fant ikke rimelig grunn til å undersøke videre om politiet hadde opptrådt klanderverdig. Henleggelsen ble klaget inn for Riksadvokaten, som året etter bekreftet at den var riktig.

Riksadvokaten uttalte likevel at saken gjaldt «strukturelle forhold som fortjener oppmerksomhet» og krevde at den måtte følges opp av politidistriktet og Politidirektoratet.

Det kom flere klager og anmeldelser av politifolk fra Amidu etter dette, og Politidirektoratet ble koblet inn på ny. Amidu klagde også saken inn for Diskrimineringsnemnden.

Nemnden kom frem til at Trøndelag politidistrikt hadde utsatt ham for diskriminering på grunn av etnisitet. Det ble lagt vekt på at politiet selv, ved politimester Nils Kristian Moe, hadde erkjent i et brev at kontrollfrekvensen var spesiell:

Det synes som at du er kontrollert mange ganger i forhold til andre, noe som vanskelig kan forklares på annen måte enn at din etnisitet er bakgrunn. Dette er ikke bra.

Politiet fikk påpakning for manglende protokollføring av trafikkstoppene, noe nemden mente kunne bidra til «indirekte diskriminering» fordi det gjorde det vanskeligere for personer med «minoritetsbakgrunn» å dokumentere mønsteret og omfanget av politikontrollene. Det gjør det også vanskelig å si hva som var utløsende for kontrollene forut for innføringen av forbedrede rutiner.

Politidirektoratet fulgte senere opp med å kritisere politiet for blant annet manglende utlevering av tjenestenummer og mangelfull håndtering av en innsynsbegjæring.

Løy på NRK

Politimester Nils Kristian Moe løy deretter i et intervju med NRK om at han hadde sendt en skriftlig beklagelse. Men brevet kom først flere måneder senere, etter at Amidu hadde purret.

Likestillings- og diskrimineringsombudet ble koblet inn i 2023 og ba om en utredning. Politidistriktet rapporterte at de hadde iverksatt lederopplæring i «mangfold» og satt ned en arbeidsgruppe. Flere «mangfoldskontakter» ble ansatt.

Ombudet presset på med enda en runde korrespondanse for å få dypere erkjennelser fra politiet, som svarte at de hadde tatt lærdom av diskrimineringssaken og at arbeidsmetodene hadde endret seg.

Senere involverte Amidu både Sivilombudet og Datatilsynet. Det ble nok en gang sendt inn nye anmeldelser til politiet, men han fikk ikke medhold i noe av dette.

I 2023 fremsatte han så krav om oppreisningserstatning. Politidistriktet og Politidirektoratet avslo kravet og mente at det ikke holdt mål juridisk, og dessuten var foreldet. Men tingretten mente at 34-åringen hadde vært aktiv og at byråkratiet selv hadde brukt lang tid på å behandle de ulike klagene, og mente at foreldelsen skulle ses bort fra.

«Sammenhengende krenkelse»

Under hovedforhandlingen i Oslo tingrett henviste norsk-afrikaneren til psykiske og praktiske konsekvenser av det han hadde opplevd over tid.

Retten mente at krenkelsen hadde utløst «langvarige psykiske reaksjoner», begrenset bevegelsesfrihet og begrensninger i muligheten til å virke som advokat i straffesaker, fordi Amidu opplever at han blir sett på som en kriminell.

En sakkyndig psykologspesialist forklarte hvordan slike erfaringer kan føre til «minoritetsstress» og andre psykiske belastninger.

Tingretten mente at også to politikontroller som Politidirektoratet tidligere hadde vurdert som saklig begrunnet, var diskriminerende. Retten beskrev de ti kontrollene som «en sammenhengende krenkelse av EMK».

Det følger av EMDs praksis at etnisk diskriminering, i form av det som gjerne omtales som etnisk profilering («racial profiling») fra politiets side, anses som en spesielt krenkende form for diskriminering etter EMK artikkel 14. Slik diskriminering har svært negative konsekvenser for individer og for samfunnet, og fører til stigmatisering og utenforskap, skriver dommer Eiebakke i domsreferatet.

Hverken beklagelse, klagebehandling og interne endringer i politidistriktet var tilstrekkelig plaster på såret, mener tingretten. Staten ble derfor dømt til å betale Amidu kr 200.000 i oppreisning.

Retten tilkjente også 34-åringen og Amnesty full dekning av sakskostnader på henholdsvis 676.729 og 287.575 kroner.

Dommen er ikke rettskraftig.