Gjesteskribent

Eirik Jensen etter fengslingsmøtet i rettssal 250 i Oslo Tinghus lørdag. Ekspolitimann Eirik Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og innførsel av hasj. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Etter tre omfattende rettsrunder har Borgarting lagmannsrett avsagt dom i rettssaken mot eks-politimannen Eirik Jensen. Rettens sannhetsvitne mot Eirik Jensen er narkotikasmugleren Gjermund Cappelen. Eirik Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikasmugling. Fengselsstraffen er tilsvarende den straffen den uskyldige Fritz Moen ble tildelt for voldtekt og mord, og som den skyldige Anders Behring Breivik ble idømt for massemord og terrorisme. Førstnevnte døde før han ble renvasket. Sistnevnte soner sin straff.

Det er flere forhold ved Jensen-saken som er egnet til å skape tvil om hvorvidt Eirik Jensen har fått en rimelig behandling. Er det ikke vanlig at dyktige politifolk som beveger seg i forbrytermiljøer ofte befinner seg på stram line i forhold til norsk lov? Er det ikke vanlig at overordnede følger nøye med i disse politifolkenes gjøren og laden for å holde dem på riktig side av loven? Ble det gjort i tilfellet Eirik Jensen? Er det ikke vanlig at disse politifolkene støttes dersom de fra tid til annen tråkker over streken, for eksempel for å beholde tilliten i den krets av forbrytere de pleier omgang med? Ble det gjort i tilfellet Eirik Jensen? Politifolk av typen Eirik Jensen beveger seg omkring i sivil og har friheter som ikke er vanlig ellers i politiet. Skaper dette noen form for misunnelse og rivalisering? Er det vanlig at Spesialenheten for politisaker bruker storforbrytere som sannhetsvitner i saker som Eirik Jensen-saken? I hvor stor grad bidro storsmugleren Gjermund Cappelens fortellinger til dommen mot Eirik Jensen? Den vanlige nordmann mener nok at en politimann som har vært på en stor narkotikasmuglers lønningsliste i årevis, må være søkkrik! Men det inntrykket man har av Eirik Jensen, er av en vanlig kar i skinnjakke som bor som andre med dårlig lønn, og som kjører motorsykkel. Kan det tenkes at Eirik Jensen følte at han måtte la Gjermund Cappelen få lov til å hjelpe til med modernisering av sitt slitne kjøkken for å holde forbindelsen til forbryteren varm? 

Vel, så har mange av oss inntrykk av at Eirik Jensen har forklart seg noe underlig hva angår hva han trodde Gjermund Cappelen drev med til livets opphold. Dette var i så fall en uvitenhet han må ha delt med alle sine under- og overordnede. Dessuten spør mange nordmenn seg om Eirik Jensens omgang med Gjermund Cappelen førte til oppklaring av mange saker. Hadde Eirik Jensens overordnede gjennom år etter år utvist noen som helst interesse av å få klarhet i disse forholdene? Var de i det hele tatt opptatt av hvordan Eirik Jensen løste sine arbeidsoppgaver? Avla han noen form for muntlige og/eller skriftlige rapporter, mon tro?

Så er det ett forhold som man bør være opptatt av i vår rettsstat: Er det slik at politietterforskere SKAL ha en mistenkt kollega dømt? Har Spesialenhetens holdninger i Eirik Jensen-saken noe å gjøre med PR, altså slik at nordmenn flest SKAL sitte igjen med inntrykk av at slinger i valsen ikke tåles i politietaten? Hvorfor ble i så fall all grov slinger i valsen fra politiets side tålt og forsøkt bortforklart da katastrofen inntraff på Utøya? Hvem tok ansvar? 

Vi husker alle Fritz Moen-sakene fra 1978 og 1981. Den sterkt funksjonshemmede (bl.a. døv og lam i høyre arm) Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en frisk og sprek 20 år gammel jente ved Stavne i Trondheim. I 1981 ble han i tillegg dømt for i 1976 å ha tatt livet av en annen frisk og sprek 20 år gammel jente ved Nardo i Trondheim. Til sammen ble Fritz Moen dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring. I 1998 begynte journalist Tore Sandberg å engasjere seg sterkt i begge drapssakene, og hevdet at det var begått justismord mot Fritz Moen. I 2002 begjærte advokat John Christian Elden gjenopptakelse av begge drapssakene. Fritz Moen ble frikjent (en annen mann tilstod mordene på sitt dødsleie).

Den 19. desember 2013 ble Gjermund Cappelen arrestert, og senere siktet for ha smuglet inn til Norge 25–30 tonn hasj. Storsmuglingen hadde gitt ham en fortjeneste på 125 millioner kroner. Gjermund Cappelen fortalte politiet at politioverbetjent Eirik Jensen gjennom en årrekke hadde hjulpet ham med smuglingen.

Den 24. februar 2014 ble Eirik Jensen pågrepet, siktet for grov korrupsjon. Jensen nektet for medvirkning.

Den 16. oktober 2014 ble siktelsen mot Eirik Jensen utvidet til også å omfatte medvirkning til grov narkotikaforbrytelse. Samtidig blir Gjermund Cappelen siktet for grov korrupsjon.

Den 6. februar 2015 tok Riksadvokaten ut tiltale mot Eirik Jensen for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet.

Den 9. januar 2017: Rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen startet i Oslo tingrett. Eirik Jensen nektet for de alvorligste delene av tiltalen, men erkjente mindre brudd på våpenloven.

Den 19. mai 2017 gikk Spesialenheten inn for at Eirik Jensen burde dømmes til 21 års fengsel.

Eirik Jensens forsvarere hevdet at deres klient måtte frifinnes.

Den 18. september 2017 ble Eirik Jensen dømt til 21 år i fengsel. Han anket dommen.

Den 28. august 2018 begynte den første ankesaken mot Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett (den siste jurysaken i Norge).

Den 28. januar 2019 fant juryen Eirik Jensen skyldig i grov korrupsjon (kjøkken-saken), men frikjente ham for medvirkning til innførsel av hasj. Fagdommerne i Borgarting lagmannsrett satte juryens kjennelse til side, hvilket innebar at hele saken måtte opp til ny behandling.

Den foreløpig siste rettssaken startet i Borgarting lagmannsrett den 6. november 2019. Saken ble ført etter ny ordning, med meddomsrett der to fagdommere og fem meddommere skulle avgjøre om Jensen er skyldig.

Den 25. mars 2020 krevde Spesialenheten at Jensen bør dømmes til 21 års fengsel.

Den 19. juni 2020 dømte Borgarting lagmannsrett Eirik Jensen til fengsel i 21 år for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet. Dommen er anket til Høyesterett. I den første pausen under rettsaken ble Eirik Jensen pågrepet av Spesialenheten. Pågripelsen skjedde under tv-dekning og kringkasting i sann tid til det norske folk. 

Lørdag 20. juni ble Eirik Jensen løslatt av Borgarting lagmannsrett. Spesialenheten anket og ba om oppsettende virkning, hvilket Borgarting lagmannsrett tok til følge.

Eirik Jensen og hans forsvarer John Christian Elden hevdet at Borgarting lagmannsrett har vært involvert i saken på en såpass bastant måte, både ved tilsidesettelse av kjennelser, dommer og tidligere fengslingskjennelse, at det kan være naturlig å få en annen lagrett til å se på saken med friske øyne. Dette vil kunne representere allmennhetens rettsfølelse på en annen måte, uttalte Elden.

Borgarting lagmannsrett har avslått begjæringen. Med dette avslaget må vår rettsstat leve med at allmenheten nok sitter igjen med inntrykk av at Borgarting lagmannsrett i denne saken opptrer som et ekkokammer for Spesialenheten. Det er således veldig mange grunner til at man bør kunne vente i spenning på hva Høyesterett har på hjertet, og eventuelt hvordan Eirik Jensen-saken utvikler seg videre.  

 

 

 

Av Steinar R. Paulsen