Ekspolitimann Eirik Jensen er dømt til 21 års fengsel. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Den tidligere politimannen Eirik Jensen (62) er i Borgarting lagmannsrett dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av hasj.

Dette er den samme straffen som Jensen fikk i Oslo tingrett i september 2017. Dommen falt i Borgarting lagmannsrett rett etter klokka 8.30 fredag morgen – nesten seks og et halvt år etter at Jensen ble pågrepet og siktet for grov korrupsjon.

– Jeg har gruet meg til denne dagen i flere måneder, sa 62 år gamle Eirik Jensen da han ankom Oslo tinghus sammen med samboeren Ragna Lise Vikre fredag morgen.

Medtiltalte Gjermund Cappelen fikk ytterligere strafferabatt og ble dømt til 13 års fengsel.

Eirik Jensen framsto tydelig beveget da han fikk den knusende dommen. Han støttet seg til pulten etter at slutningen ble lest opp.

Jensen sitter drøyt to meter unna medtiltalte Cappelen i rettssalen under opplesningen av den 81 sider lange dommen. De to har hatt en isfront under hele rettsbehandlingen. Etter at opplesningen av dommen startet, sukket Jensen høyt på et tidspunkt og ristet på hodet. Cappelen satt helt stille og så en annen vei.

Jensen får inndratt drøyt 1,4 millioner kroner, som retten mener han har mottatt fra Cappelen. Avgjørelsen er enstemmig når det gjelder straffskyld, mens det er dissens på straffeutmålingen. Dette gjelder både Jensen og Cappelen.

Flere timer lesing
Jensen anket skyldspørsmålet og ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett 28. august 2018 som den siste jurysaken i Norge. I januar i fjor ble han av juryen funnet skyldig i grov korrupsjon, men frikjent for medvirkning til innførsel av hasj.

Fagdommerne satte juryens kjennelse til side, noe som innebar at hele saken måtte opp til ny behandling i lagmannsretten. Ankerunden begynte 6. november i fjor og saken ble tatt opp til doms 27. mars i år.

Etter først å ha opplyst om domsslutningen, fortsatte lagdommerne Halvard Leirvik og Mette D. Trovik med å lese opp sakens bakgrunn og premissene for den historiske dommen. Opplesningen vil trolig ta flere timer, og først når siste punktum er satt, vil vi kjenne hele dommens bakgrunn og hvilke beviser lagmannsretten har funnet avgjørende for domfellelsen.

Skal ha fått 6,7 mill.
Under prosedyren framholdt aktor Guro Glærum Kleppe at den tidligere polititoppen har gitt skiftende forklaringer og motstridende opplysninger i avhør. Resultatet er at han sitter igjen med svært liten troverdighet når det gjelder kontakten han gjennom en årrekke hadde med Cappelen, ifølge Kleppe.

Hun mener Jensen fortløpende har tilpasset forklaringen til bevisene og stilte seg helt avvisende til at den svært erfarne polititjenestemannen skulle ha vært uvitende om Cappelens omfattende hasjvirksomhet.

– Det er helt uten troverdighet at Jensen med sin kompetanse ikke skulle lagt merke til det andre i politi og tollvesen har lagt merke til, og lagt sammen to og to og fått fire, sa Kleppe.

Hun la ned påstand om inndragelse av 2,45 millioner kroner, men understreket at påtalemyndigheten mener Jensen skal ha fått hele 6,7 millioner kroner i bytte mot å beskytte Cappelens hasjimperium.

Angrep Spesialenheten
Jensen stilte på sin side åpenbart bedre forberedt enn i de to første rundene av maratonsaken da lagmannsretten startet den nye behandlingen i begynnelsen av november. Blant annet hadde han kraftig skjerpet kritikken av etterforskningen, deriblant de såkalte tidslinjene som ble utarbeidet av Kripos i 2015.

Han anklaget etterforskerne for både å ha hatt tunnelsyn og for «pusing» med Cappelen, hvis forklaring er det desidert viktigste beviset i saken mot ham. Påtalemyndighetens sak bygger i avgjørende grad på Cappelens påstander om at han gjennom en årrekke betalte Jensen store beløp for å få hans hjelp til å holde politiet og tollvesenet unna den ulovlige virksomheten.

Jensen hevder selv at bærumsmannen var en av hans beste informanter, og har gjennom sine forsvarere framholdt at Cappelen forklarer seg som han gjør, totalt usannferdig, ifølge Jensen, for selv å få kortere straff.

Trolig har troverdigheten til de to tiltalte vært avgjørende for dommernes konklusjon om skyld og straff.