Atle Hansson 
Mannen som myrdet naboen sin med et sverd, har en IQ på rundt 65. Under straffesaken kom det frem at det er uklart hvordan IQ-grensen for tilregnelighet skal tolkes. Saken skal derfor avgjøres av Høyesterett.
Det er første gang Høyesterett skal ta stilling til hvilken IQ-grense som skal gjelde for tilregnelighet hos kriminelle.
45 år gamle Elisabeth Karete Bjørkavåg Ravnå ble funnet død med knust hodeskalle og knust hjerne i en kommunal blokkleilighet på Byåsen i Trondheim 17. april 2023.
Hun ble drept av sin 22 år yngre nabo, angivelig fordi hun kom med noen kommentarer om katten hans.
Ravnå døde på stedet, etter at den 23 år gamle naboen hugget henne i bakhodet med sverdet idet hun var på vei ut av leiligheten.
– Henrettet, var aktor Per Morten Schjetnes beskrivelse.
Drapsmannen, som er norsk statsborger og født i Norge, ble pågrepet utenfor sin fars hus samme kveld.
Elisabeth Karete Bjørkavåg Ravnå ble drept av sin 22 år yngre nabo da hun var 45 år gammel. (Foto: Privat)
Allerede i 2018 ble mannen registrert hos Trondheims-politiet, i et prosjekt for personer med særlig høy voldsrisiko. To år senere konkluderte de med at mannen var i stand til å drepe.
Det var også i 2018 den første IQ-målingen av ham fant sted, ifølge rettsdokumentene. Han ble vurdert som for frisk til å kunne tvangsinnlegges og fikk derfor en kommunal bolig hvor han skulle klare seg selv, men med kommunalt tilsyn. De kom ifølge moren ikke særlig ofte.
I perioder ringte han henne gjerne 15 ganger daglig.
– Han gråt mer enn han snakket. Han burde ha bodd på en institusjon med oppfølging døgnet rundt, sier hun til Adresseavisen.
Men noe døgnbemannet opplegg kunne ikke kommunen tilby: «Pasienten har ikke oppfylt psykiatriske kriterier for et slikt tilbud».
– Min klient har utvilsomt falt mellom to stoler, sier forsvarer Jasmin Gheshlaghi. Drapet var en varslet katastrofe, ifølge helsepersonell i kommunen som ble gransket etter tragedien.
Politiet visste om sverdet
Politiet var klar over at mannen hadde skaffet seg et sverd i tiden like forut for drapet, men det er ikke kjent om de advarte naboer og nærstående om det.
I en helserapport som Adresseavisen har fått tak i, går det frem at politiet ikke hadde hjemmel til å ta fra ham våpenet.
Tre måneder før drapet ble han siktet for legemsbeskadigelse med kniv. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Det ble i etterkant vurdert tvangsinnleggelse, men han var ifølge fagfolkene for frisk.
I 2019 ble han dømt til 10 måneder bak murene for seksuell omgang med barn under 14 år. Lovbruddet skjedde da han var 17 år gammel.
Forsvarer Gheshlaghi fortalte til VG i september i fjor at både moren og andre sendte mange bekymringsmeldinger om mannen i tiden før drapet.
Drapsmannen har hatt problem med å fungere siden han var liten og har ikke fullført grunnskolen. Aktor viste frem bilder av en svært skitten og rotete leilighet, med det som ser ut som katteavføring utover gulvet.
Moren forteller til Adressa om en redd ung mann som verken spiste, dusjet eller sov. Han ble flyttet fra familien da han tente på huset som følge av en krangel om sjokoladepålegg.
Uenighet om kattehold
Drapskvelden kom Ravnå innom til naboen for å låne kattemat. De to endte opp med å drikke øl og ha sex, etter forslag fra 23-åringen.
Ravnå hadde ifølge tiltalte lagt seg opp i katteholdet hans. Hun mente at katten burde få gå ute og skal ha truet med å varsle Mattilsynet. I forbindelse med straffesaken kom det frem at drapsmannen pleide å lufte katten i bånd.
To mindreårige som pleide å ruse seg med 23-åringen, kom også innom på besøk i leiligheten. De så avdødes føtter, som stakk ut fra en dyne 23-åringen hadde lagt over henne. De reagerte ifølge ham ikke noe særlig på synet, og forsvant ut kort tid etter.
I september i fjor fant Trøndelag tingrett drapsmannen, som da hadde fylt 24 år, strafferettslig utilregnelig. Han ble ansett som «høygradig psykisk utviklingshemmet» og dømt til tvungen omsorg.
«Høygradig psykisk utviklingshemming avgrenses rettslig gjennom en veiledende IQ-grense på 60», ifølge en artikkel om strafferettslig tilregnelighet skrevet av advokat John Christian Elden og professor Linda Groning. Frem til en lovendring i 2020 var det veiledende tallet 55.
Flertallet på to dommere og fire meddommere i Frostating lagmannsrett vurderte drapsmannen som tilregnelig ved at hans «intellektuelle fungering er for høy til å kunne falle inn under grunnvilkåret om høygradig psykisk utviklingshemming». Dommen ble forvaring i syv år, med minstetid på fire og et halvt år.
Den siste meddommeren støttet tingrettens syn: Tiltalte måtte ses på som utilregnelig. Det samme mente forsvareren:
– Det er ikke IQ-tester alene som skal være avgjørende. Det skal legges vekt på daglig og kognitiv funksjonsevne, sa Gheshlaghi i sin prosedyre.
Det blir nå opp til Høyesterett å utdype hvordan straffelovens § 20 skal tolkes.
Fantaserte om knivdrap
Rettens sakkyndige vurderte morderen som lett psykisk utviklingshemmet, med diagnosen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» og med mangler i evnen til å vurdere situasjoner og velge andre handlingsmåter enn vold.
Det går også frem at han hadde hatt «voldsfantasier og voldsfascinasjon», og en gang tidligere inviterte en kvinne inn i leiligheten sin, med mål om å ta livet av henne med kniv. Han valgte imidlertid å la være å gjennomføre drapet.
Voldsfantasiene fungerte ifølge ekspertene «som en flukt fra en ubehagelig tilværelse som han ikke mestrer og som beskyttelse mot nærkotakt med andre som han ikke håndterer».
Etter drapet ble det iverksatt en granskning av St. Olavs hospital, der mannen har vært tvangsinnlagt tidligere, og Trondheim kommune, som hadde ansvaret for å følge ham opp.
Konklusjonen ble at «ingen tiltak» kunne ha redusert risikoen noe vesentlig for at mannen begikk dødelig vold. Det ble påpekt at det verken finnes lover eller hjemler som kunne brukes for å avverge drapet.
