En av Høyres ytterst få hjertesaker kan slås sammen til ett ord, nemlig «sammen­slåing». Vi glemmer ikke så lett den full­stendig mislykkede fylkes­sammen­slåingen sist partiet satt i regjering, da grensebyen Halden og Geilo øst på Hardanger­vidda med ett lå i samme fylke, forlengst avdøde Viken – Jan Tore Sanners hjertebarn, som lå på sotteseng allerede fra fødselen av.

Men Høyre var ikke Høyre om de ikke ville prøve seg en gang til. Nå står Oslo for tur, der H/V-byrådet vil redusere antall bydeler fra 15 til seks.

Bydeler på over 100.000

Hovedstaden har per 1. januar dette år 724.290 innbyggere (SSB), noe som betyr at hver bydel i snitt får godt over 100.000 innbyggere. Størst blir bydelen Nordstrand som slås sammen med Søndre Nordstrand og Østensjø, med et innbygger­tall på rundt 150.000–160.000 mennesker, altså på størrelse med Stavanger, og med en ikke-europeisk innvandrer­andel på 37 prosent (forsiktig tall for Søndre Nordstrand i 2023, ikke medtatt f.eks. tredje generasjon).

Nordre og Vestre Aker (Holmen­kollen) og Ullern foreslås sammen­slått, likeså Sagene, Grüner­løkka og Gamle Oslo, samt Skøyen, Frogner og St. Hans­haugen. Grorud går sammen med Stovner og Alna. Bjerke, Teisen, Hasle-Løren, Ensjø og Etterstad blir én og samme bydel i dette mest radikale forslaget. To andre, litt mindre radikale forslag med henholdsvis sju og åtte bydeler vurderes samtidig, der den vesentlige forskjellen er at kjempe­bydelen Nordstrand/Søndre deles i to.

Større likhet?

Bedre og likere tjenester til befolkningen i byens ulike bydeler og mer effektiv drift, er kron­argumentene for sammen­slåingen, som alt i alt minner ikke så rent lite om omleggingen av spesialist­helse­tjenesten/syke­hus­ene fra fylkes­styrt, overført til fire helse­foretak (Sør-Øst, Vest og Midt-Norge og Nord), som et tilnærmet samlet Storting heiet frem.

Jeg skal ikke her rippe opp i problemene som har tårnet seg opp med over­admin­istrering og kronisk under­finansiering – bare minne om at modellene ligner, og at de samme problemer fort kan dukke opp når de nye mega­bydelene i Oslo oppdager at pengene ikke strekker til. Borgerne kan fort oppleve at veien frem til bystyret og byregjering blir enda lenger når en topptung egen stor­bydels-admin­istrasjon står imellom som en ekstra byrå­kratisk buffer. Bare tiden vil vise, men her vil nok mange kjenne lusa på gangen.

Stort lokalt engasjement

Det er Avisa Oslo og Akers Avis Grorud­dalen som mest aktivt har dekket byrådets planer om bydels­sammen­slåingen, og responsen fra publikum på forslagene har vært så ymse.

Særlig i Akers Avis har påtakelig mange vist sin harme over de kommende gigant­bydelene, blant andre Grorud-beboer Bjørn Håkon Hovde, til daglig ikke ukjent redaktør i Bibel­selskapet. Til avisen uttalte han følgende denne uken: – Jeg er Grorud-beboer, en gammel, god og vel definert bydel i Oslo, og det har jeg tenkt å fortsette med. Det kan umulig komme noe godt ut av disse sammen­slåingene. Jeg tillater meg å trekke motivene i tvil.

– En svekkelse av demokratiet

En gjennomgående kritikk av forslagene til fordoblede bydeler synes å være at man aner at såkalt vikarierende motivasjon kan være et ikke uttalt mål, som for eksempel enda lenger avstand fra beboer til beslutnings­takere, og dermed en ytter­ligere svekking av lokal­demo­krati­et i hoved­staden. Flere topp­sjef­stillinger med super­lønning­er, er også nevnt som motiv.

Det er ennå langt fra klart om byrådet får flertall for det mest radikale forslaget, som det ønsker, men flertall synes innen rekke­vidde for forslag to og tre når saken modnes for avgjørelse en gang på nyåret.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!