Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) som nå har ansvar for nordmenns trygghet, har en lang historie med å forsvare islam fra krenkelser.

Astri Aas-Hansen fra Arbeiderpartiet er justisminister i Støres regjering, og er mye i mediene etter det har vært flere drap, drapsforsøk, kidnappinger, knivangrep og granatkastinger de siste månedene.

Men den tidligere dommeren i Oslo tingrett har en lang historikk med å forsvare islam mot kritikk. Hun gikk så langt som å ønske å verne islam mot krenkelser i kjølvannet av Muhammed-karikaturene.

Tilbake i 2009, som statssekretær i Justisdepartementet under Knut Storberget, forsvarte Aas-Hansen regjeringens forslag om å gi «religioner og trosretninger» et særskilt vern mot «usaklige og krenkende uttalelser».

I et intervju med Fritanke.no hevdet hun at forslaget «styrker ytringsfriheten».

– Vi er opptatt av å dempe konfliktnivået i samfunnet, og sikre et debattklima der vi kan føre en dialog mellom ulike samfunnsgrupper og livssyn, sa Aas-Hansen.

Hun mente at lovforslaget, som i praksis ville videreføre deler av den gamle blasfemiparagrafen, ville bidra til å «forebygge hatske og usaklige angrep».

På spørsmål om hvorfor regjeringen ikke bare fjernet hele blasfemilovgivningen, svarte hun:

– Vi har vurdert det slik at denne løsningen bidrar til å forebygge hatske og usaklige angrep som bare virker ødeleggende på det debattklimaet vi ønsker.

Forslaget kom kort tid etter striden om Muhammed-karikaturene, der Arbeiderpartiet og flere av regjeringens medlemmer ble beskyldt for å bøye seg for muslimske krav om begrenset ytringsfrihet.

Aas-Hansen avviste imidlertid at lovendringen ville svekke ytringsfriheten, men samtidig kunne hun ikke svare på om Muhammed-karikaturene ville blitt rammet av det nye lovverket.

– Det kan jeg ikke uttale meg om, sa hun.

Hun la til at det ikke var den enkeltes følelser som skulle beskyttes, men religionene i seg selv:

– Det er religioner, livssyn og trosretninger som sådan som gis et vern i den nye loven. Ikke enkeltpersoners følelser.

Dermed var det ikke bare snakk om å beskytte mennesker mot hatytringer, men selve religionene mot kritikk.

Lovforslaget ble senere droppet etter massiv motstand, blant annet fra menneskerettighetsmiljøer og ytringsfrihetsforkjempere som mente Arbeiderpartiet forsøkte å innføre et «blasfemiforbud i forkledning».

At Aas-Hansen nå er tilbake i Justisdepartementet – denne gang som øverste leder – reiser spørsmål om hun fortsatt står for det samme synet: at ytringsfriheten må begrenses for å «dempe konfliktnivået».