Skuespilleren Marina Foïs hevder at det ikke er noen «migrasjonsflom», og at de mange franskmennene som er fiendtlige til innvandring, viser en alvorlig mangel på empati.

Utspillet har skapt kraftige reaksjoner på sosiale medier, noen positive, men mange negative, skriver Epoch Times Paris.

Den 55 år gamle fransk-italienske skuespilleren snakket på RTL lørdag 27. september i programmet «Le Journalimprévu» (Den uventede journalen). Det sensitive temaet var innvandring.

– Jeg forstår ikke problemet med empati når det gjelder migranters skjebne, spesielt i et land som Frankrike, sa Foïs.

«Je ne comprends pas le problème d’empathie vis-à-vis des migrants.»

🎙️ L’actrice Marina Foïs au micro de @Stephbou08 dans #LeJournalInattendu sur #RTL pic.twitter.com/rROHvbOE6f

— RTL France (@RTLFrance) September 27, 2025

Hun fant dette merkelig i en tid hvor vennlighet og empati var så høyt verdsatt. Mener hun at empati er noe som er verdsatt også av en stor andel av innvandrerbefolkningen?

Selvsagt finnes det empati også blant mange av disse, men for bl.a. mange muslimer er det uvanlig å føle empati utenfor klanen, og i hvert fall utenfor ummaen.

– Franskmennene er alle knyttet til kulturen sin, landet sitt, regionen sin. Så hvorfor er det så komplisert å projisere oss selv inn i disse historiene om folk som rykker seg selv opp med roten, uansett årsaker … økonomiske, politiske, familie?

– Det er et spørsmål om overlevelse, de forlater familien sin, landet sitt, kulturen sin, det er hjerteskjærende.

Her er det vel nødvendig å påpeke at de fleste av migrantene slett ikke forlater kulturen sin, de bringer den med seg. Kvinnefiendtlighet, vold, jødehat – alt dette følger med på lasset.

Det er også godt dokumentert at de aller fleste som ankommer Europa, ikke egentlig er på flukt, men derimot på jakt. De vil ha europeiske penger, helst uten å måtte gjøre en innsats, og absolutt uten noen krav om å vise takknemlighet eller respekt overfor dem som forsørger dem.

Perspektiver og frykt

– Hvorfor skulle de ikke ha rett til å ha de samme perspektivene som vi gir oss selv? spør hun.

Som om vanlige franskmenn eller andre europeere har «de samme perspektivene» som en innvandrer fra Somalia eller Afghanistan ønsker seg?

Foïs mener frykten fører til det franske folkets motvilje mot å ønske innvandrere velkommen.

Hun burde da forstå at frykten er reell: I tillegg til eksploderende kriminalitet, særlig når det gjelder grov vold og seksuelle overgrep, har Frankrike opplevd flere store terrorangrep, som i Nice og Bataclan. Opptøyer i gatene er nesten dagligdags.

Foïs virker å mene at franskmenn bør bli som innvandrere, og sier at hun ikke forstår «dette presserende behovet for anstendighet for alle, og for likestilling».

Så enkelt forkaster man enkeltmenneskenes anstendighet og kvinners rettigheter, noe hele Vesten har kjempet for i mange hundre år, med blod, svette og tårer.

Etter at hun har forkastet klassisk fransk identitet, fortsetter hun:

– Jeg forstår ikke andres frykt, med mindre du er veldig, veldig skjør når det gjelder hvem du er, din identitet, hva du har. Jeg er ikke redd for forskjeller, jeg er ikke redd for andre, og jeg avviser den diskursen.

– Franskmennene er ikke truet fordi noen kommer, noen som er sultne, som fryser og som trenger en jobb. Dessuten tror jeg at vi mangler arbeidskraft.

Kulturell og økonomisk integrasjon

– Jeg bryr meg ikke om kulturell integrasjon. Jeg bryr meg ikke om folk praktiserer sin religion og ikke spiser den samme maten som meg, sa hun, før hun forsikret at økonomisk integrasjon «fungerer».

– En syrisk familie som bosetter seg i en landsby, holder skolen i gang, får bakeriet gjenåpnet osv.

Men de fleste migranter kommer slett ikke sultne og kalde, og de bidrar i svært liten grad på arbeidsmarkedet, noe utallige observasjoner og undersøkelser har vist. Foïs lever i en fantasiverden.

Det er saktens mulig at det åpner et bakeri hvor to syrere jobber for å betjene 100 syrere som ikke jobber. I tillegg får man kriminalitet, mer politi, økonomisk forfall, utrygghet og en splittet nasjon.

Hun anerkjenner at hun er privilegert, men virker ute av stand til å forstå hva disse privilegiene innebærer.

Ifølge henne er «migrerende nedsenking» et fugleskremsel som er ment å vekke frykt. Migrerende nedsenking henviser til koblingen mellom migrasjon og offentlige regnskaper, noe som har vært debattert i franske aviser i sommer, etter at den nylig avgåtte statsminister François Bayrou brukte begrepet.

Foïs mener hun selv representerer migrantene.

– Jeg kommer fra en eksilfamilie, moren min var den første som fikk nasjonalitet. Eksil er en veldig sterk identitet.

Slik viser hun at hun er ute av stand til å se forskjellen på å flytte til et naboland i Europa, med lignende språk og i stor grad felles kultur og historie, og å komme til Frankrike fra en helt annen verden.

Reaksjoner på sosiale medier

Foïs får både ros og kritikk på sosiale medier, mest kritikk. Blant annet påpekes det at hun som bor i et velstående område, ikke møter på problemene innvandringen fører til i de mindre velstående gatene, og hva barna utsettes for på skolene.

Mange nevner den økende usikkerheten vanlige franskmenn føler.

Philippe Murer, medgründer av Citizen Political Movement, skrev på X:

«Denne skuespillerinnen forstår ikke at franskmennene ønsker å bevare landet sitt, folket sitt fra oppløsning, fra multikulturalisme, fra usikkerhet.

Alt i talen hennes utstråler «verdensborgeren», «idioten» som tror at uten nasjoner vil alt gå bra. Mens det er helvete og borgerkrig som venter landene som har mistet konseptet nasjon og innbyggernes felles beste for lenge siden.»

Foïs burde forstå at det er en grunn til at migrantstrømmen går fra land som Afghanistan, Syria, Irak og Somalia, mens svært få reiser i motsatt retning.

Dette tyder på at Vesten i det minste hadde en kultur som var verdt å bevare, mens de som ankommer, virker fullt fokusert på å forvandle landene de rømte til, slik at de blir som landene de rømte fra.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.