Athen er en fascinerende by – både eldgammel og moderne på samme tid. Demokratiets vugge og fødestedet for vestlig filosofi har en historie på over 3000 år. Akropolis og Parthenon troner fremdeles over byen som majestetiske påminnelser om dens storhetstid, mens livet i gatene summer av kafeer, markeder og et yrende folkeliv.

Byen er full av kontraster: de smale brosteinsgatene i Plaka, loppemarkedene i Monastiraki, de eksklusive kafeene i Kolonaki og moderne gatekunst side om side med antikke ruiner. Nettene fylles av musikk, friluftskinoer og takbarer med utsikt mot Akropolis opplyst i mørket.

Men Athen er mer enn historie og kultur – det er også en av verdens tryggeste storbyer. Som kvinne kan jeg gå alene gjennom gatene sent på kvelden og føle meg helt trygg. Politiet og militæret er svært synlige, og enhver form for uro møtes med raske og kraftige tiltak. Hundrevis av politifolk rykker ut til selv små demonstrasjoner, og rundt parlamentet står ofte pansrede kjøretøy som en påminnelse om landets høye beredskap.

Denne tryggheten henger også sammen med grekernes holdning til innvandring. Mange jeg har snakket med – alt fra taxisjåfører til advokater – uttrykker sterk bekymring for hvordan Hellas skal klare å bære byrdene ved flyktningstrømmen fra Syria, gitt landets allerede svake økonomi. Flere forteller at de ønsker innvandrere som kan integrere seg i gresk kultur, men opplever at mange snarere vil påvirke samfunnet med sin egen religion, sharialover og tradisjoner.

På øyene utenfor Athen utspiller det seg noen ganger dramatiske scener: Greske menn, familiefedre og unge karer, står på strendene og forsøker fysisk å hindre gummibåter i å legge til. De presser båtene tilbake mot havet – i et desperat forsøk på å beskytte sine familier og sitt land. Samtidig bruker enkelte flyktninger taktikker som å stikke hull på båtene sine i nærheten av land for å tvinge frem en redningsaksjon og dermed bli tatt inn til Hellas.

En familiefar jeg snakket med, sa det rett ut:

– Vi er rolige og fredelige menn, men vi ville aldri akseptert uro eller vold i gatene våre. Hvis tryggheten til våre barn ble truet, hadde vi gått sammen for å slåss for landet vårt.

Utsagnet kan virke brutalt, men det gjenspeiler en mentalitet preget av ansvar, fellesskap og en sterk vilje til å beskytte nasjonen. Og mens jeg går trygt gjennom Athens gater, kjenner jeg en påminnelse om hvordan Oslo en gang føltes – i en tid da trygghet i egen by var en selvfølge.

Athen er en by der historien lever side om side med moderne energi – og der folkets vilje til å beskytte sin kultur og sin trygghet står like sterkt som ruinene som vitner om fortiden.