På «lekenes siste dag» er løpet kjørt – og intet er nytt under solen

Valgkampen er over. Det er bra, for den har vært ulidelig kjedelig og så antidemokratisk som overhodet tenkelig: full av sensur, både av saksområder og de mindre partiene utenfor Stortinget – som effektivt skal stenges ute i enda fire år.

Det nye av året er at mainstream-media og maktpolitikere nå har klistret på sine kritikere merkelapper som «ytre høyre», «ekstremhøyre» eller «høyreradikale». Men se dem – enn si høre ett eneste ord fra dem – skal folket altså ikke få noen anledning til.

Falskt demokrati

Det er å håpe at denne partisensuren får motsatt utslag eller effekt, en reaksjon, og at Norgesdemokratene og Konservativt soper til seg et distriktsmandat eller to i én eller flere av de store byene.

Men det skal godt gjøres, slik mediene, især NRK og TV 2, har lagt opp sin sendeplan og dekning av valgkampen. De utenfor Stortinget er kort og godt gjort usynlige. Deres plass er og blir utenfor Stortinget, det har Stortinget bestemt. Hvilket demokrati vi lever i!?

Fire nye år

En skal være forsiktig med å spå utfallet av valget, bare to dager før fasiten ligger på bordet. Skjønt resultatet mest trolig blir ganske likt den siste målingen fra i går. Her har Arbeiderpartiet tatt seg noe opp og «vinner» dermed valget sammen med den såkalte venstresiden (som helst burde vært kalt den reaksjonære venstresiden).

Her blir det ingen endringer, verken i politikk eller lederskap. Jonas Gahr Støre juger seg videre om grønt skifte, Ukraina og innvandring, støttet opp av ulike Ap-broilere uten erfaring fra arbeidslivet – og selvsagt av Jens Stoltenberg og Norges i særklasse mest upopulære politiker: Espen Barth Eide. Han har i denne valgperioden klart kunststykket å bli erklært uønsket i Israel og latterliggjort av Trump-regimet. Han har med andre ord trukket Norge ned i søla for lang tid fremover, og burde selvsagt vært sparket for lengst.

Men dette må vi belage oss på å leve videre med, og dertil en fem–seks SV-ere i regjering. Noen samarbeidsavtale blir neppe undertegnet mellom Rødt og Ap, og heller ikke mellom MDG og Ap. Mest sannsynlig har Ap den støtten partiet trenger i Stortinget.

FrP taper på oppløpssiden

FrP kommer til å gjøre et godt valg, men mest trolig litt under dit pila pekte for kun kort tid siden – mot valgseier og statsministerpost for Sylvi Listhaug, som skulle ha med seg Erna Solberg og Høyre i regjeringen. Nå blir det trolig ikke slik, fordi mellompartiene som støtter Erna, har en for lav kurve, kanskje med unntak av KrF.

Samtidig ligger det en skjult mulighet for borgerlig valgseier her – ved at KrF og V gjør et bedre valg enn forventet, at Høyre i et siste krafttak drar seg opp mot 18–20 prosent og at FrP ender på 21–22 prosent. Det er nok til å vippe den reaksjonære venstresiden av hesten, og borgerlig valgseier vil være et faktum.

Fornøyde og mette

Men akkurat nå, to døgn før fasiten er klar, er Norge nærmere fire nye år med voldsom EU-tilnærming, mediesensur, fortsatt masseinnvandring fra muslimske land, mer grønt skifte og flust med konkurser som følge – og en enda mer oppblåst offentlig sektor. Bare for å nevne noe.

De fleste velgerne har godt lønnede offentlige stillinger, fire dagers uke og seks uker ferie i året – minst, og de er selvsagt mer enn fornøyd med tingenes tilstand, som dermed prolongeres ytterligere. Det er sakens triste kjerne. Det er ille, men det er nok sånn cirka slik «det norske folk» helst vil ha det, er jeg redd.

Er litt i tvil om jeg skal hilse og si «godt valg». På lekenes siste dag må jeg nesten ta et forbehold – her også.