Det er offisielt: Document kan fritt svines til med påstander om rasisme og høyreekstremisme, med godkjent-stempel fra Pressens Faglige Utvalg.

Til tross for at NRK på forhånd innrømmet brudd på presseetikken, både i tilsvaret til Documents PFU-klage og i møte med Document på Marienlyst, konkluderte utvalget motsatt.

Ingen overtramp har funnet sted, mente PFU.

Et lite mediehus med godt under 20 millioner kroner i omsetning kan altså konsekvensfritt diskrediteres gjennom offentlige anklager om rasisme og høyreekstremisme av et statlig foretak med 8.264.472.000 skattekroner på 2025-budsjettet.

Det er like uetisk som om byens McDonald’s skulle bruke statlige overføringer til å påstå at alle andre burgersjapper bruker bedervet kjøtt.

Et åpenbart brudd på god forretningsskikk mellom foretak er altså ikke brudd på Vær varsom-plakaten. Handlinger som lett kan tolkes som utilbørlig utnyttelse av markedsmakt i henhold til konkurranseloven, passerer enkelt presseetikkens portvoktere.

Til alt overmål ble det under gårsdagens saksbehandling ymtet frempå om at Document selv står ansvarlig for beskyldninger som fremsettes mot selskapet.

Administrerende direktør i Dagbladet og vararepresentant i PFU, Frode Hansen, sa det like godt rett ut:

– Document må tåle mye, gitt det mediet det er.

Hansen var styremedlem i den statlige faktasjekkeren Faktisk.no frem til 2022 og har 30 år i Dagbladet bak seg.

PFUs nestleder Ellen Ophaug fra Fredriksstads Blad luftet den samme tanken i et møte som for øvrig hadde utpregede innslag av manglende tenkning.

– Jeg tenker at vi trenger å skille mellom type medium. Hvem er det man har med å gjøre?

Fordi Document selv «tar i bruk skarpe ordelag» og har «publiseringskraft», mente hun at NRKs omtale, både av selskapet og av at Documents Lise Sørensen ga programlederen «assosiasjoner» til nazister, var innenfor.

«I tvil»: – Document må tåle mye, gitt det mediet det er, sa Dagbladets PFU-representant Frode Hansen i starten av klagebehandlingen. (Video: PFU/klippet)

NTBs sportsredaktør Ole Kristian Bjellaanes kalte NRKs omtale for «karakteristikker», som ikke er rammende nok for Document til å utløse krav om samtidig imøtegåelse.

Ellen Ophaug mente også at påstanden om at Document var «Anders Breiviks favorittblogg» er umulig å faktasjekke, og dermed taler imot kravet om samtidig imøtegåelse etter VVP 4.14. Det fikk holde med et mulig tilsvar i ettertid, etter VVP 4.15.

NRKs bevisbyrde kunne altså oppheves på grunn av manglende bevis. Dét var vakkert. Ingen protesterte.

Bak i rommet satt NRKs etikksjef Per Arne Kalbakk som observatør.

Hans egen behandling av spørsmålet skulle snart avsløre at NRK bekjenner seg til en høyere presseetisk standard enn det PFU gjør.

Dén hadde nok de færreste sett komme.

Kalbakk gikk langt i å legge seg flat og rydde opp da han inviterte representanter fra Document til oppklaringsmøte i NRK-huset i sommer.

Den omstridte sekvensen ble klippet bort fra sendingen. Følgende merkelapp ble satt på:

«En sekvens i denne episoden er tatt ut etter publisering fordi den inneholdt påstander som ikke kan dokumenteres».

Etter Documents klage fant NRK også grunn til å stramme inn på ansattes bruk av sosiale medier.

Slik fremstår den nå skjulte podkast-episoden etter at NRK klippet bort omtalen av Document. (Faksimile fra nrk.no)

Det var NRKs programleder Abubakar Hussains visuelle sammenligning av Lise Jørgensen med nazister i et innlegg på X som var bakgrunnen for at Document i det hele tatt ble omtalt i podkasten.

I henhold til NRKs egen etikkhåndbok var Hussains innlegg i seg selv et etisk overtramp.

[…] Varsomhetsreglene i Vær varsom-plakaten og i NRKs tilsettingsvilkår gjelder også ved privat bruk av sosiale medier.

I NRKs korrespondanse med PFU ble det også innrømmet brudd på presseetikken.

Påstander om at Document «er den mest kjente rasistbloggen i Norge», «ekstrem ytre høyre» og «favorittbloggen til Anders Breivik og Fjordman […]» er sterke og rammende påstander, som utløste retten til samtidig imøtegåelse, skrev NRK.

– Selv om ytringene var i grenseland, skal det være stor takhøyde for humor og spisse formuleringer, mente PFU på sin side.

Ingen av rådsmedlemmene så ut til å ha reflektert over Documents påstand om at straffelovens § 185 objektivt gjør enhver beskyldning om rasisme til en anklage om et straffbart forhold.

Et flertall av medlemmene kan mistenkes for ikke å ha lest klagen. Documents anførsel om brudd på VVP 4.3 ble rett og slett utelatt fra behandlingen, uten at noen spurte hvorfor.

4.3 gjelder respekt for menneskers egenart og identitet, etnisitet, osv., samt stigmatiserende begreper. Punktet ble overhodet ikke kommentert av hverken PFU eller NRK.

Utvalget har ikke gitt noen begrunnelse for den konsekvente utelatelsen fra hele saksprosessen.

Documents anførsel om at NRK har brutt VVP 4.3., er med i PFUs saksresymé, men utelates uten begrunnelse fra hele klagebehandlingen. Innfelt: PFU-basens merking av saken ignorerer også 4.3.

Desto mer fordypet utvalget seg i det etter Documents mening kunstige skillet mellom foretak og enkeltpersoner, noe Document ikke la vekt på i klagen. Utvalget mente at der det er presseetisk uproblematisk at et privat selskap beskyldes for å være rasistisk fordi det må være «takhøyde», kan samme beskyldning mot enkeltpersoner være rammende.

Men at journalister som skriver under eget navn dehumaniseres som enkeltpersoner selv om utgiveren er et aksjeselskap, ser ikke ut til å ha streifet utvalgsmedlemmene. Det må antas at det er materialet enkeltpersonene publiserer som legges til grunn når arbeidsgiveren deres skal brunbeises.

PFU skriver videre i uttalelsen at Vær varsom-plakaten skiller mellom tilsvarsretten (4.15), som gir rett til å svare på «meningsangrep og subjektive karakteristikker i ettertid», og samtidig imøtegåelse (4.14), «som utløses i tilfeller hvor det fremsettes sterke beskyldninger av faktisk art».

[…] Det avgjørende er beskyldningens styrke og om den omhandler et faktisk forhold som kan undersøkes.

Men beskyldninger om næringsvirksomhet med rasistisk formål er hverken et meningsangrep eller en subjektiv karakteristikk, så lenge straffelovens § 185 eksisterer. Utvalget nevner knapt problemstillingen.

Å tillegge noen ansvar for et straffbart forhold går rett til kjernen av en «sterk, faktisk beskyldning». Når beskyldninger om kriminalitet ikke lenger er en sterk og rammende nok beskyldning i norsk medievirkelighet, har PFU delegitimert selve Vær varsom-plakaten.

Når PFU ikke klarer å skille prinsipielt mellom beskyldninger om juridisk straffbare handlinger på den ene siden – og løse «beskrivelser» eller «karakteristikker» på den andre –, faller utvalgets eksistensberettigelse bort.

Påstander om brudd på straffeloven kan simpelthen ikke avskrives som satire, humor eller «meninger».

PFUs avgjørelse undergraver i sin ytterste konsekvens rettssikkerheten.

I praksis har PFU nå dannet en presedens hvor utvalget konsekvent må godta enhver udokumentert beskyldning fra pressen om kriminell virksomhet i foretak og institusjoner (men ikke enkeltpersoner). Spesielt gjelder dette hvis foretaket er en mediebedrift. Har selskapet i tillegg feil «profil», er det fritt vilt.

– Det er ikke fritt frem, forsøkte utvalget seg på, uten troverdighet. Feilaktige beskyldninger om kriminalitet, la oss ta grov økonomisk utroskap som eksempel, er i lys av PFUs avgjørelse nå like umulig å påtale som det er å forsvare at publisering av rasistiske artikler ikke bryter straffelovens § 185.

PFU kan umulig ha sett rekkevidden.

Men det er kanskje én presedens for Loke og en annen for Tor?

Da Document i 2022 ble felt i PFU for en kommentarartikkel om Filter Nyheter, la gjesteskribenten frem påstander om bindinger mellom politiske aktører tilknyttet SV og Filter-redaksjonen. Den gangen var PFU samstemmig om at Filter Nyheter hadde krav på samtidig imøtegåelse.

[…] medier som selv besitter publiseringsmakt, skal tåle mye i pressen. Det fritar likevel ikke Document fra det presseetiske kravet om å gi mulighet til samtidig imøtegåelse hvis sterke anklager med faktisk innhold skal publiseres (vår uthevelse).

Beskyldningene mot Filter Nyheter handlet ikke om lovbrudd. Likevel var de i PFUs øyne «sterke anklager».

I gårsdagens klagegjennomgang antok utvalget at NRK ville publisert Documents eventuelle tilsvar i ettertid og at dette veier opp for behovet for samtidig imøtegåelse.

Det har hverken PFU eller Document noen garanti for.

***

Saksbehandlingen kan ses her.

Documents klage, inkludert argumentene rundt VVP 4.3, kan leses her.

NRKs tilsvar (PDF)

Documents replikk (PDF)

Utvalgets uttalelse (PDF)

Merknad: Skribenten har vært med på å skrive klagen til PFU og har i to perioder vært kollega i pressen med PFU-medlem Ådne Lunde.