Arbeidere på en byggeplass i Oslo den 23. september 2022. Foto: Gorm Kallestad / NTB.

De siste kullene fra etterkrigs­generasjonen nærmer seg nå pensjons­alderen. Jeg vet ikke om denne delen av befolkningen kan si seg fornøyd med samlet samfunns­innsats og resultater, men de har åpenbart mislyktes kraftig med barne­oppdragelsen av neste generasjon.

Ett er sikkert: Den voksne norske befolkning hadde ikke hatt noen mulighet til å brødfø nasjonens innbyggere hvis det ikke var for olje- og gass­ressursene, ispedd oppdretts­næring og i noen grad fiskerier. Enten vi liker det eller ei, må Norge ikke bare regne med, men satse på økt arbeids­innvandring (fortrinnsvis fra europeiske land) mot hva vi har i dag, enda den i seg selv har vært høy lenge.

SSB tåkelegger

SSB lager en tåkelagt, nesten løgnaktig statistikk – bestilt av politikere – når de skriver at sju av ti nordmenn er i arbeid. Ja, men da er «alle», foruten 100 prosent uføre­trygdede i arbeids­aktiv alder tatt med, altså rubbel og bit. Fra den minste deltids­stilling til de aller minste arbeids­tiltak, førstegangs­tjeneste og you name it, så er man i jobb per statistikk.

Til opplysning: I øyeblikket (årets tall) har vi 374.000 uføre­trygdede i Norge, sju–åtte prosent av samlet befolkning (i alle aldrer), og ti posent av den norske andelen av befolkningen.

Når man «gjør rent for» og fjerner de nevnte tall som er tatt med for at regnestykket skal se bedre ut (rene uføre­trygdede utenfor, men ikke halvt eller delvis uføre), blant annet også en masse studenter med små deltids­jobber, kommer det glassklart frem at Norge neppe har mer enn seks av ti i arbeids­dyktig alder (20–70 år) i reelt arbeid. Og andelen går i retning 50 % dersom dagens politikk og utvikling får fortsette.

Innvandrerandelen fra MENA-land, Asia og Afrika utgjør nå for alle praktiske formål (innvandrere og deres barn) 1,2 millioner. SSB har fått en slags forsknings­messig munnkurv i saken, og tåkelegger det hele, men opererer med tall rundt 900.000. Medregnet annen relevant innvandring, som krigs­flyktninger m.fl., havner vi på noenlunde riktig tall.

Pensjonister i flertall

Men det er klinkende klart at den norske delen av arbeids­stokken må bære hoved­tyngden av arbeids­trykket (rundt 2,3–2,4 millioner mennesker), og det er ikke nok når vi vet at vi går mot en befolknings­utvikling der pensjonister og barn snart er i flertall, om de i realiteten ikke allerede er det.

Så: Vi trenger mer arbeids­innvandring, fortrinnsvis fra Europa og Nord-Amerika; folk som gjerne kan bli her uten at vår kultur legges i grus eller vannes ut, eller i verste fall spyttes på.

Offentlig sensur

Det er trist at SSB har fått så strenge direktiver av pålagt sensur av visse typer demografisk forskning at journalister må sitte og gjøre jobben deres. Men slik er det.

Og da tar jeg med en illustrativ opplysning til slutt, nemlig at innvandrer­kvinner fra MENA-land, Asia og Afrika i dag føder 30 prosent av våre barn, per dato, enda de – foreløpig – er seks–sju ganger færre enn dem de «konkurrerer» mot. Norske kvinner føder i gjennomsnitt 1,4 barn. De nevnte innvandrer­kvinnene ligger på nær det doble, skjønt tallet tåkelegges av SSB.

Et viktig skille

Det er ikke bare viktig, men helt avgjørende, å skille kraftig mellom ren arbeids­innvandring og innvandring fra u-land og kontinenter som Afrika og Asia.

Det sistnevnte må vi sette en stopper for, annet enn høyst unntaksvis. Det sistnevnte er Norge absolutt avhengig av, og enda mer i nær fremtid enn akkurat nå.

Kjøp Halvor Foslis bok her!