Hun fikk topputdanning, jobb og ytringsfrihet i et av verdens frieste land. Likevel anklager Hamideh Kaffash nordmenn for kolonialisme og rasisme, fordi vi kritiserer hijab.

Er det vi som prøver å forandre henne, eller er det hun som prøver å forandre oss? Og hvem er det egentlig som koloniserer hvem?

Du er kolonialist hvis du kritiserer hijaben

Hamideh Kaffash. foto: NTNU/edu

Hamideh Kaffash, teknologisjef med iransk bakgrunn, har fått nok, og i et innlegg i Aftenposten forteller hun oss nordmenn at hun bestemmer hva hun har på seg – ikke vi.

Det er dobbeltmoral å kritisere henne for å gå med hijab, og de som gjør det, diskriminerer og viser kolonialistisk tankesett.

Hun føler seg mistenkeliggjort, som om folk ser på henne som en trussel bare fordi hun dekker håret:

Vestlig feminisme har lenge kjempet for kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Men når en kvinne med hijab velger annerledes, blir hun ofte mistenkeliggjort.

Å kritisere påkledning er ikke bare diskriminerende, det bærer preg av et kolonialistisk tankesett.

Hun sammenligner kritikken mot henne med saken der Norges kvinnelandslag i strandhåndball i 2021 ble bøtelagt for å velge shorts i stedet for bikini.

Da betalte Norge boten med stolthet, skriver hun, fordi det handlet om retten til å velge.

It’s the same old song and dance

Vi har hørt denne leksa før. It’s the same old story. Hver gang noen kritiserer islam, hijab, æreskultur eller religiøse særkrav, ropes det «rasisme!».

Nå er det visst også kolonialisme hvis noen i Norge våger å si: – Jeg liker ikke at kvinner dekker seg til fordi religionen sier det.

Hva med de mange tusen kvinnene i Iran som kjemper for retten til ikke å bruke hijab? Hva med dem som fengsles, bankes opp eller dør fordi de lar håret vises? Hvem står opp for dem?

Ikke Hamideh Kaffash, selv om hun påstår at hun gjør det. Det er lett for henne å kalle hijaben et frihetssymbol, mens iranske kvinner som vil ta den av, risikerer dødsstraff.

De får ikke mye spalteplass i Aftenposten. I stedet gir avisen ordet til krenkede minoriteter som aldri blir fornøyd med Norge og nordmenn.

Hvem er det egentlig som diskriminerer?

Kaffash snur alt på hodet. Hun snakker som om Norge prøver å tvinge henne til å bli vestlig. I virkeligheten er det hun, og mange som henne, som i årevis har krevd at nordmenn skal tilpasse seg.

Vi skal tilrettelegge bønnerom på skoler og arbeidsplasser. Vi skal akseptere hijab som del av en politiuniform. Vi skal ikke servere svinekjøtt i barnehagen, og vi skal helst ikke feire jul i skolene. Vi skal akseptere at håndhilsing mellom menn og kvinner er haram, og at kirker blir gjort om til moskeer.

Vi skal synes det er helt strålende at Oslo kommune bruker mer penger på å pynte byen til ramadan enn til påske og jul. Vi skal betale for en statskanal som fremmer islam og gjør narr av kristendommen.

Vi skal forstå, tåle, tilpasse oss, og helst klappe når noen tar med seg verdier fra land som steiner kvinner, kaster homofile fra høyblokker og kaller det «mangfold».

Og når vi sier nei, eller bare stiller spørsmål, da kommer stemplene: Rasist. Islamofob. Kolonialist.

Det holder nå.

Du kom tilbake, du fikk alt, og likevel er du krenket

Kaffash ble kastet ut av Norge i 2013, etter at PST vurderte henne som en risiko. Slike avgjørelser tas ikke uten grunn.

Hun forlot ikke Norge i stillhet, skrev hun selv i et annet innlegg i Aftenposten.

Hun hevet stemmen. Hun kontaktet medier, skrev innlegg, møtte stortingsrepresentanter og startet kampanje. Hun nektet å bli stemplet som noe hun ikke var.

Det er beundringsverdig, men bare til en viss grad.

For hun fikk komme tilbake. Hun fikk fullføre doktorgrad, hun fikk toppjobb, og nå bruker hun plattformen til å anklage det norske samfunnet for å være undertrykkende, og nordmenn for å være rasister og kolonialister.

Vi nekter å bli stemplet som noe vi ikke er

Mange i Norge er lei nå. Lei av å bli kalt rasister fordi vi forsvarer vestlige verdier. Lei av å bli anklaget for kolonialisme fordi vi sier det er problematisk at jenter må dekke seg til for religionens skyld.

Vi er også lei fordi vi vet at nordmenn ikke er et rasistisk folk. Tvert imot. Vi har en lang tradisjon for å tro det beste om folk, være inkluderende og ønske fremmede velkommen.

Men nå, etter flere tiår med å bli fortalt hvor forferdelige og fordomsfulle vi er, er vi rett og slett lei. Lei av å bli belært av folk som Hamideh Kaffash om hva vi skal tenke, mene og føle.

Vi står fritt til å mene det vi vil. Det bestemmer vi, ikke du, Hamideh Kaffash.

Dette handler ikke om å hate noen. Det handler om å si: Vi vil ikke ha et samfunn hvor det forventes at kvinner skjuler seg for å være «anstendige». Vi vil ikke akseptere at symboler for kvinneundertrykking pakkes inn som frigjøring.

Og vi vil ikke la oss kneble av folk som trekker rasekortet og bruker store ord for å stoppe helt vanlig kritikk.

Hvem er det som egentlig koloniserer?

Og mens vi snakker om kolonisering: Hvem er det egentlig som koloniserer hvem?

I by etter by over hele Europa har vi sett det samme: Folk kommer i milliontall, med sine religiøse normer og sosiale regler, og forventer at vi skal tilpasse oss dem.

Nei, vi snakker ikke om jøder, hinduer eller katolikker. Vi snakker om mennesker som deg, Hamideh Kaffash. Muslimer som aldri blir fornøyd før hvert hjørne av Europa er tilpasset islam.

Det er 2 milliarder av dere, mens vi er bare 4,2 millioner etniske nordmenn. Og der er vår identitet, våre tradisjoner og vår religion – som er konstant under angrep fra folk som deg.

Hvis det er så ille å bo i Norge, og du mener at nordmenn er rasister og kolonialister bare fordi vi ikke klapper for hijaben din, så finnes det steder i verden hvor du slipper den ubehagelige friheten.

Du skriver: – Jeg følger min egen forståelse av troen – basert på overbevisning, kunnskap og refleksjon. For meg handler hijaben om verdighet og ansvar. Jeg bestemmer selv hvordan kroppen min skal vises – og hvordan den ikke skal det. Jeg ønsker at du snakker med meg, ikke til utseendet mitt.

I Iran vil ingen snakke til utseendet ditt. Der blir hijaben både respektert og håndhevet. Din kjærlighet til plagget vil bli hyllet, kanskje du til og med kan få jobb i moralpolitiet.

Der kan de fortelle deg hva du skal tenke og mene, mens vi her i Norge fortsatt vil bestemme over oss selv. Ikke du.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.