Norsk skole står overfor store utfordringer. Mange steder ser vi problemer med språkbruk, vold og manglende respekt blant elever. Dette skaper et dårlig læringsmiljø både for elever og lærere – noe som ikke bare rammer enkeltelever, men hele skolesamfunnet.

Et særlig utfordrende tema er hvordan skolen skal håndtere elever med bakgrunn fra innvandrerfamilier, og hvordan integreringen fungerer. Mange elever sliter med norsk språk og kulturforståelse, og dette forsterker konflikter i klasserommet. Enkelte miljøer preges dessverre av dårlig språkbruk og i verste fall vold, noe som ikke kan aksepteres.

Dette reiser viktige spørsmål. Hvordan kan skolen bedre støtte de elevene som ønsker å lære og er skikkelige? Hvordan skal man takle voldelige elever som ikke vil inkluderes eller lære seg norsk språk?

Jeg mener  ideen om å vurdere egne klasser eller grupper med strengere disiplin og tydelige rammer, for elever som sliter mest sosialt og faglig, er veien å gå. Et slikt tilbud kan minne om det folkelige uttrykket «trollskole» – et gammelt ord brukt lokalt i Trøndelag om strenge opplæringsmiljøer for vanskelige barn.

Selv om uttrykket er ladet i henhold til dagens samfunn, kan det illustrere behovet for tydelig struktur for noen elever som ikke fungerer i tradisjonelle klasser. Vi hadde slike klasser når jeg gikk på skole. Det var både for de elevene som trengte ekstra hjelp til å lære fordi de hang etter de andre, og ikke minst «troillungan».

Militær disiplin som modell er kontroversielt, men poenget er at noen elever trenger klarere rammer og konsekvenser enn det dagens skole i praksis gir. Her tenker jeg først og fremst på elever som kommer fra land med religioner og kultur som ikke bare er fremmed fra vår, men i opposisjon til den, og som i tillegg bruker stygt språk, trusler og vold som uttrykksmåte. Her er det gjerne slik at det eneste som hjelper er å bli tatt tak i med en hard hånd, noe som nærmest er uhørt i våre dager.

Tiltakene må selvsagt bygge på respekt for den enkelte elevs utvikling og mulighet for å lære, men for de mest voldelige så trengs litt god gammeldags disiplin før man kan gjøre noe annet. Det handler ikke om å «skille ut» elever på bakgrunn av etnisitet eller religion, men om å gi ekstra støtte og krav der det trengs mest. Slik det fungerte når jeg gikk på skole var at de som skikket seg etterhvert fikk flytte tilbake til sin opprinnelige klasse igjen. Det var svært vellykket den gangen, så hvorfor ikke nå?

Integrering lykkes bare når man kombinerer holdninger med klare forventninger til oppførsel og innsats. Oppfører man seg ikke, så må det påregnes en straff for dette, og motsatt, en belønning for de elever som viser fremgang.

Det er ikke slik at Jonas Gahr Støres «alle skal med» er noe som fungerer i virkeligheten. Tåkefyrsten må gjerne drømme om et slikt sosialistisk samfunn, men virkeligheten er at ikke alle kan være like flinke på skolen. Det vil alltid være store skiller i ferdigheter og oppførsel blant elever. Den beste måten å akseptere disse forskjellene på, er å sørge for at de som er snille og pliktoppfyllende elever får lov å være i klasserom som ikke forstyrres av en eller annen som kun er ute etter å lage kvalm.

Skal man få den skakkjørte norske skolen tilbake på rett spor, så må man innføre disiplin igjen. Det er ingen vei utenom. Dessuten bør det være kun en religion man følger, og det er kristendommen. Alle andre religioner kan man lære om, men det skal ikke være noe man tar spesielle hensyn til.

Samfunnet vi har i dag drukner nemlig i spesielle hensyn til både den ene og den andre, noe som er selve grunnstenen i hvordan man enkelt ødelegger det som var et velfungerende samfunn.

Alle kan ikke blitt tatt hensyn til på alle områder. Disiplin og orden er helt essensielt livet igjennom, men aller viktigst når man går på skole. Det er jo da man legger grunnlaget for resten av livet.

Johan Sverdrups ord, «gjør din plikt, krev din rett», må snarest innføres igjen på alle områder i samfunnet om man skal klare å redde det fra den totale selvutslettelsen.