Partiet for fred og rettferdighet, FOR, profilerer seg med krigsmotstand og nedrustning, men de vil at Hamas skal fortsette sin krigføring mot jødenes eneste land, Israel. Partileder Marielle Leraand skriver på Facebook at partiet på ingen måte har tenkt å ta avstand fra Hamas, det vil si terrorgruppen som 7. oktober 2023 gjennomførte det verste angrepet på jødene siden Holocaust.

Cirka 1200 ble drept i 7. oktober-massakren, deriblant 364 ungdommer som var på musikkfestivalen Nova. Pluss at 250 ble tatt med som gisler til Gaza, deriblant mange kvinner og barn. Terrorgruppen Hamas har ikke bare gjennomført massakren, men har lovet å utføre lignende massakrer inntil Israel er utslettet, og jødene i praksis utryddet fra Midtøsten. Denne dødelige krigføringen og terroren mot jødene gjør ikke inntrykk på lederen for det nye partiet, som angivelig er for fred og rettferdighet. Heller tvert imot. 10. mai i år skrev partileder Marielle Leraand et innlegg på Facebook der hun anerkjenner Hamas – som en legitim motstandsbevegelse:

Vil ikke fordømme Hamas

Hvorfor har aldri Fred og Rettferdighet (FOR) fordømt Hamas?
I motsetning til ALLE partiene som i dag sitter på Stortinget, har FOR aldri fordømt Hamas for deres selvforsvarsaksjon 7. oktober 2023.
Og hvorfor det?
Det ville vært det samme som å fordømme urbefolkninger som sto opp mot sine kolonister under kolonitida, og som også iblant drepte kolonistenes sivile og tok dem til fange som del av sine aksjoner.
Når det gjelder Israel; det hadde aldri vært noe Hamas; det hadde ikke vært behov for militær motstand mot kolonistene; sionistene, dersom Norge og andre land i Vesten hadde gjort jobben sin FØR 7. oktober ved å innføre full boikott, de-investere og innført sanksjoner mot staten Israel.

Anerkjenner Hamas og Houthiene

Videre skriver Leraand i innlegget:

Det å komme og rope fordømmende i fistel når denne innesperra befolkninga benytter seg av sin motstandsbevegelse Hamas for å motsette seg å bli behandlet som innesperrede dyr, fratatt borgerrettigheter, fratatt alle basale menneskerettigheter …
Vel, det var rett og slett kvalmt å se på.
ALLE partiene på Stortinget, inkludert SV, Rødt og MDG, var ute og fordømte Hamas.
Ingen analyse av at motstandskampen til en urbefolkning fratatt alt, underlagt vår tids nazisme, selvfølgelig har all rett til å bruke alle midler de har for å frigjøre seg.
Og; det viktigste; denne militære kampen var det eneste håpet de hadde til at vår del av verden skulle våkne og SE dem!
Og; GJØRE noe!
Og imens bevegelsen sakte, sakte vokser her i Norge, så skal vi anerkjenne den motstandskampen som utføres direkte – på brutalt og voldelig motstandsbevegelses-vis – av Hamas og Houthiene i Jemen.

Partileder Leraand anerkjenner altså «motstandskampen» til Hamas, og også Houthiene, som i likhet med Hamas er Iran-sponset, og som i likhet med Hamas anses som en terrororganisasjon av mange land. Houthienes motto, sarkhaen, er :»Allah er størst, død over Amerika, død over Israel, forbannelse være over jødene, seier til islam.»

Leraand: As-salaamu aleikum

11. mai holdt Marielle Leraand appell utenfor Stortinget. Den startet hun på islamistisk vis:

As-salaamu aleikum! Fred være med dere.

Dessverre står vi lengre unna fred i verden i dag enn noen gang siden andre verdenskrig. I Gaza foregår det et folkemord, og i Kashmir driver hindunasjonalistene og bærer fram de samme ideene som det staten Israel representerer.
Denne tanken på at et land tilhører bare en eneste folkegruppe, eller i dagens tilfelle, en eneste religiøs gruppe, er en ide som Hitler baserte sin politikk på.

Sa Leraand til forsamlingen. Hun har kanskje ikke tenkt på at de 21 araberlandene, med araberne i Gaza i tet, ikke har tenkt å leve sammen med andre folkegrupper enn den arabiske, og i hvert fall ikke jøder?
Leraand har kanskje heller ikke tenkt på at nettopp Adolf Hitler var venn med Haj Amin al-Husseini, nazi-vennen som var stor­mufti i Jerusalem, og den palestinske, anti­jødiske, nasjonalismes far.

Marielle Leraand var nestleder i partiet Rødt da hun hoppet av, og er nå leder for Fred og rettferdighet, et parti etablert så seint som i 2023.

Mona Osman vakte oppsikt da hun 1. mai i 2024 ble fotografert med utenriksminister Espen Barth Eide, og en plakat som lød: “F*** Israel, F*** capitalism, F*** NATO.” Skjermdump.

Mona Osman er også Rødt-avhopper

Mona Osman er en annen Rødt-politiker som har hoppet av til fordel for det nye partiet. Hun var ordførerkandidat for Skien ved valget i 2023, ble nesten verdenskjent da hun «radikaliserte» Espen Barth Eide med en noe spesiell 1. mai-maiplakat i 2024. Nå er hun 2. kandidat på FORs stortingsliste i Oslo. Osman er datter av Walid Abedalrahman Osman, som ble utlevert for straffeforfølgelse i Frankrike i 2020. De tror far Osman medvirket i terrorangrepet mot den jødiske restauranten Jo Goldenberg i Paris den 9. august 1982, der en terrorgruppe tilhørende Abu Nidals nettverk drepte seks mennesker og såret 22. Noe Mona Osman selvsagt ikke er mistenkt for, men en kan kanskje mistenke hvorfor familien fikk opphold i Norge, og hvorfor norske myndigheter ikke sjekket bedre, og hvorfor norsk presse anonymiserer mistenkte terrorister som skal utleveres?

Andre mer eller mindre kjente medlemmer av partiet FOR er Glenn Diesen, 1. representant i Akershus, og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er statsviter og spesialist på russisk utenrikspolitikk og geopolitikk. Fra 2018 til 2020 var han ansatt ved Økonomihøyskolen i Moskva, ifølge Wikipedia.

Torgeir Salih Holgersen er styremedlem i FOR, konvertitt til islam, lærer og skolebokforfatter, og har utmerket seg blant annet ved å sammenligne det israelske flagget med et hakekors. Og tidligere i år skrev han rett ut i sosiale medier at han ønsker innvandrerflertall i Norge, slik at vi får et helt annet land.

Andre medlemmer av sentralstyret i FOR er Peter Eisenstein, John Y. Jones, Frode Fjeld, Thale Brenna, Leila Aftahi, Odd Erik Salvesen, Sjur Papazian, Geir Ove Golden, Trine Gunnberg, Terrence Baine, Predrag Kolakovic, Endira Ticevic og Victoria Shanina.

Partiet FOR har fått mye oppmerksomhet de siste dagene på grunn av reklamekampanjen de satte opp i kollektivnettet i Oslo i 17. mai-helgen. En kampanje som ble utsatt for hærverk. Mange stilte også spørsmål om hvordan et lite, nystartet parti fikk finansiert en såpass kostbar kampanje, og svar på det synes ikke å ha fremkommet. Men mye gratis blest ble det i hvert fall, nær sagt i alle kanaler.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.