Hvor mange ganger får jeg ikke høre at jeg befinner meg på ytre-høyresiden politisk. Men gjør jeg egentlig det?

La oss se litt på hvilke kjennetegn det er som ofte forbindes med ytre-høyre:

Ekstrem nasjonalisme: En sterk vektlegging av nasjonen, ofte med en forestilling om nasjonal overlegenhet og nedvurdering av andre nasjoner eller kulturer.

Autoritarisme: En tro på sterk statsmakt, orden, disiplin og lydighet, og en skepsis til eller motstand mot liberale friheter og demokratiske prosesser.

Nativisme og xenofobi: En sterk motstand mot innvandring, en favorisering av den innfødte befolkningen, og ofte en uttrykt skepsis eller fiendtlighet overfor utlendinger, innvandrere eller etniske/religiøse minoriteter.

Tradisjonalisme: En sterk vektlegging av tradisjonelle verdier, sosiale hierarkier, og institusjoner (som familie og religion), ofte med motstand mot moderne eller progressive samfunnsendringer.

Hierarkiske samfunnssyn: En tro på naturlige ulikheter mellom mennesker eller grupper, og en støtte til sosiale hierarkier.

Motstand mot multikulturalisme: En oppfatning om at kulturelt mangfold truer nasjonal enhet og homogenitet.

Hard linje mot kriminalitet: En sterk vektlegging av lov og orden, og ofte en støtte til strengere straffer.

La oss ta disse punktene ett for ett. Først om ekstrem nasjonalisme.

Jeg er nordmann, født i Norge av etnisk norske foreldre. Føler jeg meg stolt over å være nordmann? Før i tiden så gjorde jeg nok det. Kanskje ikke så mye nå. Slik det norske samfunnet har utviklet seg, så blir det bare mindre og mindre å være stolt over, dessverre. Føler jeg på en nasjonal overlegenhet? Absolutt ikke. Nedvurderer jeg andre nasjoner eller kulturer? Det kommer litt an på. Diktatoriske nasjoner eller kulturer som innbefatter tvang, ser jeg i hvert fall ikke opp til, for å si det sånn.

Kvalifiserer dette til å passe inn under ekstrem nasjonalisme? Jeg tror ikke det.

Så til det andre: Autoritarisme.

Vil jeg ha en sterk statsmakt? Nei. Orden, disiplin og lydighet, derimot, det synes jeg er viktige fundamenter for at et samfunn skal kunne fungere. Jeg er definitivt ingen motstander av demokratiske prosesser, men heller det stikk motsatte. Liberale friheter, derimot, er et begrep som, hvis man forbinder det med hva vi har sett vokse frem under woke, noe jeg definitivt er motstander av.

Er dette nok til at jeg kvalifiserer som ytre-høyre under dette punktet? Du avgjør.

Meg og min filippinske kone. Foto: Privat

Så til nativisme og xenofobi.

Jeg er ikke motstander av innvandring. Det ville jo i så tilfelle være rimelig idiotisk, da jeg jo selv er innvandrer på Filippinene. Her opplever jeg at myndighetene favoriserer den innfødte befolkningen (de er kanskje ytre-høyre, de da?) noe jeg ikke har noen problemer med å forstå. Jeg har få eller ingen rettigheter her, noe jeg er fullt ut klar over, respekterer og aksepterer. Jeg har absolutt ingen skepsis eller fiendtlige følelser overfor utlendinger, innvandrere eller etniske og religiøse minoriteter. Ikke engang islam, selv om jeg er særdeles uenig i hva den ideologien står for. Det jeg derimot er motstander av, er å blande så forskjellige kulturer som islamsk og vestlig kultur. I Asia kan man håndtere islam på en langt bedre måte enn hva man kan i Vesten. Det man gjør, er å sette hardt mot hardt, det eneste språket islam forstår. Det gjør man ikke i vestlige land, og det utnyttes til det fulle, dessverre.

Om dette er nok til at jeg passer inn i det punktet, er jeg heller tvilsom til.

Når det gjelder tradisjonalisme, så legger jeg ikke skjul på at det virker naturlig for min del, men uten at jeg nødvendigvis er totalt motstander av modernisering. Det kommer mye an på hvordan, hvor fort, og på hvilken måte forandringene skjer. Slik det har skjedd under woke, så kan man trygt si at jeg er motstander av utviklingen på den siden, så på dette punktet kan jeg nok tilsies å ha ytre-høyre meninger.

Det samme gjelder for hierarki. Jeg mener vi alle er forskjellige og at man bør bruke det til det beste for både individer og samfunn. Multikulturalisme er også noe som man av erfaring vet ikke fungerer, eller i hvert fall skaper problemer de fleste steder. Jeg er nok ytre-høyre her også.

At dette skal oppfattes som ytre-høyre-politikk, finner jeg mer enn merkelig, men ikke så merkelig som en hard linje mot kriminalitet. Hvem kan, uansett hvor man befinner seg politisk og er ved sine fulle fem, faktisk mene at man skal behandle kriminelle med silkehansker? Vi vet jo at det finnes mange som faktisk mener dette, spesielt i Norge. Jeg er altså ytre-høyre fordi jeg mener at det bør være veldig strenge straffer for drap og voldtekter?

Hva med alle de andre verdiene jeg har? De teller ingenting, de altså?

Jeg mener blant annet at syke og eldre i Norge skal få den hjelpen og de behovene som de har – dekket til det fulle, og det umiddelbart – uten noen form for lange køer eller ventetider. Jeg mener at politikerne skal forvalte skattepengene til befolkningen på en forsvarlig måte, og til det som gagner dem, ikke alle andre. Jeg mener at i et land som Norge, burde ingen være fattige, ordet minstepensjonist burde ikke eksistere, det samme med barnefattigdom. Jeg mener at befolkningen har krav på den sikkerheten som er nødvendig for at alle skal kunne føle at de har en trygg og god hverdag.

Ja, jeg mener faktisk at det samfunnet våre forfedre bygget opp, og som nå bygges videre av hardt arbeidende og sterkt skattebelastede nordmenn, skal prioriteres først av våre politikere, før de sender penger ut av landet.

Hvis dette er å være på den politiske ytre-høyresiden, så er ikke det noe jeg bare er, men jeg er i tillegg innmari stolt av det!

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!