Kommentar

Unge Høyre i Buskerud fikk ingen med seg på boikott av Vigrid i skoledbattene. Den rådende oppfatning synes å være at ekstremister skal man avkle i åpen debatt, ikke utestenge. Det lyder vakkert, men er det sikkert at det virker?

Synet på ekstremisme er alltid tidsbestemt. Hvor mye åpen ekstremisme samfunnet tåler avhenger av hvor sterkt det er. Dagens politikere gir inntrykk av at vi tåler alt, at fundamentet er bunnsolid, at det er en «ubegrenset tilførsel», som om toleranse var en vare man bare kan bestille mer av.

Slik er det selvsagt ikke.

Med ekstremisme mener jeg folk som er samfunnsomveltende og sier seg villig til å benytte vold for å nå sine mål. AKP (M-L) oppfylte uten blygsel disse kriteriene. Det var en grunn til at de ble overvåket. Etter hvert hadde de det bare i kjeften, men AKP påførte likevel det norske samfunnslegemet ubotelig skade. Til å begynne med var motstanden sterk. Aftenposten var kompromissløs motstander. Men med årene ble Klassekampen og Rødt akseptert som demokratiske medspillere, til tross for at de har hyllet og hyller diktaturet. Samfunnet senket «guarden», og det skjedde samtidig som vi ble et flerkulturelt samfunn.

Sammenhengen her er interessant. Nå fikk vi en helt ny type ekstremisme i fanget, denne gang religiøs-politisk.

Ytre venstre oppnådde ikke bare aksept. De lyktes også i å vinne gehør for et av sine standard slagord: «Fienden står alltid til høyre». Det er et klart tegn på den klasssiske høyresidens kapitulasjon at den har omfavnet denne forestillingen, og det i en tid da ytre venstre og islamistene viser tegn på gjensidig sympati og felles front.

Hvis man er høyreekstremist, dvs. snakker om den nordiske eller hvite rase og den slags, er man utstøtt. Hvis man uttrykker tilsvarende ekstreme syn som islamist, blir man invitert til Abid Rajas dialogmøter og til Aftenpostens spalter.

Islamist-ekstremismen med og uten fåreklær får således sitte ved bordet. Dette er offisiell politikk. Nå forsøker man noe tilsvarende med Vigrid. Politikken overfor islamistene danner et mønster man føler seg tvunget til å følge. Er ikke det bare rettferdig?

Ved første øyekast kan det synes slik. Men politikk idag handler mye om hvordan ting ter seg, mindre om hvordan de virker.

Åtseletere

Nazister og høyreekstreme har en helt spesiell plass i vår historie. De går i fotsporene til en ideologi og et regime som kostet milllioner av mennesker livet. Nazismen tok nesten knekken på Europa. Det er således ikke snakk om en hvilken som helst ekstremisme. Det er fienden som rører på seg. Nazismen er en åtselideologi, som skabbete kjøtere forsyner den seg av andres ideologier som om de var kadavre.

Norgespatriotenes valgkampbrosjyre oser av nasjonalisme. Det norske flagget brukes hemningsløst, og det hele marineres i sentimentale uttrykk for nasjonale følelser. Denne gang har man også funnet det opportunt å skyve jødene foran seg, nok et uttrykk for åtselideologien. Er det noen som tror at Tore Tvedt og Vigrid bryr seg om jødenes skjebne? Den trussel muslimene representerer mot jødene vies likevel stor plass, og budskapet er selvsagt at slik vil det også gå nordmenn om muslimene får makten.

NorgesPatriotene vil kjempe hardt for å drive denne grufulle og barbariske ideologien ut fra vårt alles kjære fedreland. Vi kjemper for fred, likhet og trygghet for norske borgere – verdier som vil bli borte den dagen islam har makten i Norge.

Overskriften lyder patetisk nok – når man tenker på at avsenderen er nazi-inspirert – «Aldri mer 1940», flankert av et hakekors og en gul (!) halvmåne.

Rotter

Brosjyren kommer i to utgaver. Den ene med 1940-vinkel, den andre er et hemningsløst angrep på deres nærmeste konkurrent Fremskrittspartiet. Skal NorgesPatriotene ha noe håp om oppslutning, må de ha noe å tilby som ikke Frp har. Det gjør de på godt gammelt venstreradikalt vis, ved hemningsløst karakterdrap. NorgesPatriotene kvier seg ikke for å benytte nazi-symbolikk. Under overskriften Pestsprederne er det bilde av en stor brun rotte, Frps eplelogo og en smilende Siv Jensen.

Vår tids pest heter islam. Smittekilden som spredde (!) svartedauden var rotter, de fremste pestsprederne av islam er FrP. De tillater denne grufulle pesten å spre seg ved å føre oss nordmenn bak lyset med grove løgner som kan ha dødelig utgang for deg og dine etterkommere. Ved å avsløre disse løgnene vet vi at du som norsk patriopt tar farvel med FrP og gir din stemme til NorgesPatriotene i årets valg.

Det er noe ubehjelpelig over brosjyren. Å advare mot noe som er verre enn nazismen og vise ved symbolikk og ord og uttrykk at man står nazismen nær, er ikke akkurat noe smart PR-trekk.

Det vises til avsløringer av hemmelige brev der Frp vil ofre prinsippene for makten, at Per Sandberg sier partiet egentlig er for fri innvandring osv. Men «dummest» og eklest er forferdelsen over at Siv Jensen kunne tenke seg en muslim som sekretær:

Til NHOs næringspolitiske tidsskrift Horisont sier hun at det er flere muslimske ansatte i FrP og at hun har muslimske venner. Med det som virkelig får kaffen til å vrenge seg (sic) i strupen, er at Siv Jensen uttaler at hun godt kunne tenke seg å ha en muslimsk sekretær. Ingen andre partiledeere har sagt noe slikt noen gang, det sier sitt om hva FrP står for.

NorgesPatriotene gjør sitt beste for å oppfylle påstanden om at Europas muslimer behandles som 30-årenes jøder.

Grader av løgn

Alle partier overdriver, fordreier, fortier og manipulerer. Men NorgesPatriotene er noe annet. Det er et program for etnisk rensing, for en nasjonalisme Europa har brent fingrene ettertrykkelig på. Det har ikke noe i et ordskifte å gjøre.

Dessverre har FrP sviktet sine velgere totalt. Vi vil kjempe med nebb og klør for å hindre den islamske pesten (sic!) å spre seg i Norge. Skal vi lykkes med dette, må FrP stoppes.

Men vil ikke slik retorikk være lett å tilbakevise? Så enkelt er det ikke.

Som en bekjent sa nylig: Dagens politikk polariserer. Den provoserer frem en reaksjon blant innfødte nordmenn. Spørsmålet er: skal den være rasjonell og fornuftig, eller bestemt av følelser, dvs sinne og hat? Hvis følelsene får overtaket, svekkes den kritiske sansen og man ser gjennom fingrene med «feil og mangler».

NorgesPatriotene og Vigrid er så «dumme» at de foreløpig vil ha vanskelig med å nå ut. Men det finnes en bevegelse i voldelig retning: Svermingen for serbernes og russernes «forsvarskrig» og motviljen mot Barack Obama er en slik tendens.

Her finnes et paradoks som også eksisterte i 30-årene: affiniteten mellom ytre høyre og ytre venstre. Begge var sterkt antiamerikanske. I dag er begge også sterkt antisemittiske. Det burde alarmere oss. Ytre venstres antisemittisme og multikulturalismens toleranse for De andres antipatier er ved å gjøre antisemittismen stueren i Europa/Norge. Historisk er det et ytterst dårlig tegn for demokratiet.

Men det finnes også en annen grunn til å holde NorgesPatriotene/Vigrud utenfor. (At deler av ytre venstre fører en like sterk retorikk, er ikke noe argument. At Marte Michelet er debattredaktør i Dagbladet, er ikke noe argument for å slippe til Øyvind Heian.)

De høyreekstreme vil fylle en funksjon i dagens debatt: Deres deltakelse vil legitimere at man har sluppet til islamister i og uten fåreklær. Aftenposten har her vært en foregangsmann. Aftenposten og Knut Olav Åmås har regissert debatten. Den er styrt, og islamistene er både nyttige idioter og oppnår status. Det flerkulturelle samfunn representerer muligheter for en utvidelse av makten. Man har mye større forskjeller å spille på, og spille ut mot hverandre.

Det er et kjennetegn ved måten debatten føres/styres på at den ikke fører til større erkjennelse. Den nullstilles for hver gang. Det blir et show. Abid Raja har fått ubegrenset sendetid/spalteplass. Han burde vært en av Norges mest populære politikere, men er det ikke. Hvorfor? Fordi han aldri møter motstand, men får si ting som er helt på Vigrid-nivå uten at han arresteres. Offentlighet som reality-show, med den forskjell at seerne ikke kan stemme ham ut. Mediene beholder kontrollen, og de og Raja har nytte av hverandre.

Det finnes ingen brannmur mellom ekstremvenstre, venstre og sentrum. Alle frykter islam-kritikere som kan velte båten, og kaller dem islamofober. Det har skjedd et ideologisk forfall som gjør at man ikke lenger kan analysere og skjelne politiske motstandere fra hverandre. Det er nyttig og effektivt hvis man kan male alle brune.

Dette er ingen tom påstand. Da Per Kristian Foss sa at Siv Jensens islamiseringsutspill minnet ham om jødehetsen i 30-årene, var det nettopp det han gjorde. En av Høyres fremste og mest erfarne tillitsmenn opptrådte som en Stein Lillevolden (Blitz).

De politisk korrekte trenger en moralsk oppstiver. Den kan de få ved å presentere kritikere av det flerkulturelle prosjekt og av islam som tilhørende samme fløy. Fristelsen til dette vil være for stor til å la være. Man bryr seg ikke lenger med å undersøke saken, hvis bare utbyttet er stort nok.

Resultatet vil være forvirring, journalister kan gasse seg i gjensidige beskyldninger, og noe av skitten blir sittende igjen. Man greier ikke vaske seg helt ren, dvs. jo mer risikerer man å bekrefte at det er en kobling. Slik fungerer moderne medier.

De som går inn for at Vigrid skal få delta, kan derfor ha flere agendaer i hodet samtidig: en idealistisk om å slippe alle til, men også en skjult: Det kan bli et nyttig våpen mot politiske motstandere. Resultatet vil bli et ytterligere forfall i politisk kultur. Det vil den politiske ekstremismen vokse på, både den organiserte og den uorganiserte. Ekstremisme er lek med ilden, også for dem som later som om de slukker den.

Les også

-
-
-
-

Les også