I løpet av bare noen sekunder gikk strømmen over hele Spania og Portugal samt deler av Frankrike klokken 12.35 lokal tid på mandag 28. april 2025. Dette ser ut til å være historiens mest omfattende strømbrudd, og selv om ingen ville innrømme årsaken, tyder alt på at sammenbruddet var forårsaket av en kjederekasjon fra en såkalt frekvenskollaps. Dette er et fenomen som kraftnett med mange ustabile «fornybare» kraftkilder er svært sårbare overfor, og Spania har vært blant de ivrigste til å innføre et «grønt skifte» med vind- og solkraft.

På noen sekunder gikk hele samfunnet i stå: Lyskilder, tog, T-baner, flyplasser, heiser, betalingssystemer, telefonsystemer, pumper og trafikkregulering sa takk for seg, og Spania var tilbake i år 1850, mens dieselgeneratorer  ble fyrt opp for å holde liv og helse ved like etter fattig evne. Det ble erklært unntakstilstand i Spania, og myndighetene indikerer at det kan ta opptil en uke å resette hele kraftforsyningen, noe som også signaliserer en frekvenskollaps. Det er satt inn 30.000 politifolk for å takle situasjonen, for mørket gjør farlige krefter modige.

Utallige advarsler som har blitt systematisk ignorert

Faren for en frekvenskollaps er det blitt advart mot i årevis, men politikere forgiftet av det grønne hjerneviruset vil bare ikke høre. Kostnadene for å unngå frekvensollaps har også eksplodert i samtlige europeiske land etter hvert som man forsøker å drive samfunnet med vind og sol, og disse kostnadene veltes over på strømkundene. Derfor var det som skjedde i Spania og Portugal nå, ikke bare et kjedelig uhell. Det var en menneskeskapt uunngåelig ulykke som ikke bare kan skje igjen og igjen: Det VIL skje igjen og igjen og bli stadig verre hvis man fortsetter galskapen med å «elektrifisere» europeiske samfunn med «grønt skifte».

Det litt komiske med denne hendelsen er at myndighetene gikk ut med opplysninger om at strømkollapsen skyldes ekstreme temperaturvariasjoner – sånn for å få alle til å tro at klimaendringene var årsaken. Dette ble også gjengitt av Reuters og spredde seg til ukritiske medier i Norge, men er nå dementert. Nå heter det at man ikke vet hva årsaken er, men det finnes egentlig ingen annen forklaring enn en kjedereaksjon gjennom frekvenskollaps.

Men hva i huleste er en frekvenskollaps?

Samfunnet vårt er omgjort til en realfaglig ørken, og derfor er det ikke mange som forstår hvordan kraftforsyning fungerer. For det første kan man ikke basere en kraftforsyning på at tilfeldige små kraftstasjoner pumper mest mulig strøm inn i nettet i hytt og pine – for du kan ikke lage strøm uten at noen bruker den.

Strøm forbrukes i samme øyeblikk som den produseres, og derfor er kraftforsyningen et pull-fenomen, og ikke et push-fenomen. Forbrukerne «suger strøm» ut av kraftstasjonene ved å vri på brytere på komfyren. Det er ikke kraftstasjoner som «dytter ut» strøm til kundene, slik dumme politikere tror. Det må alltid være nøyaktig balanse mellom forbruk og produksjon. Dette er umulig med vind- og solkraftverk som bare kverner ut strøm helt tilfeldig.

Den andre viktige faktoren er at kraftforsyningen er basert på vekselstrøm, og ikke på likestrøm, som fra et batteri. Som de fleste andre land har Spania (og Norge) en kraftforsyning på 220 volt og 50 hertz – og 50 hertz betyr at strømmen skifter polaritet mellom pluss og minus 50 ganger i sekundet. Dette er det som lager summelyden fra enkelte elektriske apparater. Vekselstrøm er langt mer effektivt enn likestrøm, men bakom lusker ett stort problem hvis mange kraftstasjoner skal levere strøm – og alle land har mange kraftstasjoner:

Vekslingen mellom pluss og minus 50 ganger i sekundet må være helt nøyaktig lik for alle kraftstasjonene. Det minste lille avvik fra dette får konsekvensene du ser i Spania og Portugal. Du skjønner: Hvis en kraftstasjon leverer strøm som er pluss i et femtiendedels sekund, og en annen leverer strøm som er minus i det samme femtiendedels sekundet, så kansellerer disse hverandre ut, og du får null strøm. Null. Altså strømbrudd.

Ekstremt små marginer, og ingen rom for feil

Marginene for dette er så små at faseforskjellen maksimalt kan være på 49,5 hertz, ellers blir det mørkt, og det på et femtiendedels sekund. Og enda verre: Selv om bare to kraftstasjoner er ute av synkronisering med hverandre, vil deres frekvenskollaps spre seg som en kjedereaksjon fra kraftstasjon til kraftstasjon med lysets hastighet. Og det betyr igjen at en liten faseforskyvning mellom to kraftstasjoner kan spre seg til et helt land på under ett sekund. Poff, så blir det mørkt – som du ser. Og nå er du klokere enn en politiker.

Dette er grunnen til at alle land i verden har bygget opp et kraftsystem bestående av store og sentrale kraftstasjoner plassert så nær store strømforbrukene (altså byer) som mulig: Det er nemlig mye lettere å holde enorme generatorer på mange hundre tonn i nøyaktig fase når de summer og går døgnet rundt, enn mange små som leverer strøm i hytt og pine. Skjønner?

Vel, det skjønner ikke grønne politikere. De har innledet historiens støste energieksperiment (basert på visjoner fullstendig uten sukess-empiri) hvor hvert hustak i hver by skal bli en liten solkraftstasjon, og hver fjelltopp langt fra kraftnettet skal være et lite vindkraftverk. Disse små enhetene med lange forsyningslinjer må også holdes i fase – og det er ikke bare uhyggelig sårbart og dyrt. Det er dertil også svært, svært risikabelt. Og jo flere små kraftstasjoner man innfører i systemet, desto større blir risikoen. Dette skjønner selv folk som ikke er rakettforskere, men det skjønner ikke de som styrer EU.

For å få strømmen tilbake etter en frekvenskollaps, må kraftstasjonene forsiktig kobles på nettet igjen med sikkerhet for at de er i fase med hverandre – for er de ikke dét, risikerer man en ny kjedereaksjon. Her fins det ikke rom for feil. Derfor kommer strømmen raskt tilbake i noen deler av landet, mens andre må vente. Det kan ta dagevis å normalisere nettet.

Et «elektrifisert» samfunn er et samfunn som ber om problemer

Så tidlig som i 2017 fikk spanske myndigheter en rapport som advarte mot det som nå er skjedd. Dette er nemlig en veldig kjent problemstilling for alle elektroingeniører – men hva vet vel de? Spanske myndigheter er svært dedikert til «grønt skifte», og skryter gjerne av at deres strømforsyning utelukkende er fornybar. Det er mulig hvis man baserer seg på vannkraft eller thermalkraft, men dessverre ikke mulig med væravhengig vind- og solkraft. Dét er rent selvbedrag.

Denne hendelsen i Spania og Portugal er ikke bare en advarsel om hvor avhengig moderne samfunn er av strøm, slik mange medier skriver. Det er først og fremst en advarsel om hvor livsfarlig drømmen om «elektrifisering» i klimaets navn er: Spania er et varmt land, med lite behov for elektrisk oppvarming, og høy bruk av gass, bensin og diesel. Strøm er egentlig en bagatell i energimiksen.

Hvis en slik frekvenskollaps inntreffer i et «elektrifisert» Sentral-Europa under et iskaldt polar-høytrykk med femten minusgrader en gang etter 2050, vil det gå fra en skremmende opplevelse til en dødelig trussel på noen få timer. Et samfunn som er fratatt et mangfold av energikilder, er i praksis forsvarsløst mot både cyberangrep og militære angrep, og mangelen på risikovurdering betyr at myndighetene spiller russisk rulett med liv, helse og hele samfunnet.

Norge er et av verdens mest elektrifiserte land, men borgerne og industrien har i alle år hatt god backup av vedfyring, parafinovner, oljefyring, gassovner og gasskraftverk. Norske politikere har snart gjort alt dette forbudt, og når strøm blir et privatisert energimonopol i 2050, kan du tenke deg hva som skjer med prisene. Norge har ikke lenger noen energipolitikk – den er byttet ut med klimapolitikk.

Klimapolitikken er derfor ikke bare en dødelig trussel mot nordmenns og europeeres økonomi, samferdsel og næringsliv. Klimapolitikken er en dødelig trussel. Punktum. For mer og grundigere informasjon, kan du kjøpe og lese den eneste boken på markedet om det grønne strømkuppet – en krimfortelling fra virkeligheten. Nesbø, gå hjem og vogg!