Man vet nesten ikke hvor man skal begynne. Nå har altså Aftenposten – avisen som en gang ble ansett som borgerlig og fornuftig – valgt å trykke et innlegg fra artisten Jonas Benyoub som i praksis krever at historien skal males over på Theatercaféen.

Dette er intet mindre enn et angrep på norsk kulturarv, servert med en dose påtatt ydmykhet.

Benyoub sitter på ærverdige Theatercaféen, nyter atmosfæren og ser på portrettene av store norske kulturpersonligheter som Wenche Foss og Erik Bye. Ja da, han strør litt om seg med fine ord om at han «elsker» at norsk kulturarv løftes frem og at han beundrer Foss og Bye. Men dette er bare innledningen, den søte sausen, før han kommer til sitt egentlige poeng: Veggene er hvite.

Akkurat. Veggene er hvite. Samlingen er «bemerkelsesverdig ensartet». Den speiler ikke «det mangfoldet vi har i dag». Den snakker «fra en annen tid». Og dette, mine damer og herrer, er visstnok noe som «skurrer».

Har du hørt på maken? Theatercaféen er en historisk institusjon, et galleri av norske kulturpersonligheter som har preget landet gjennom tiår, ja, hundre år. Portrettene henger der fordi disse menneskene var fremstående i sin tid og stamgjester på nettopp denne kafeen. De reflekterer en spesifikk epoke og de kriteriene som gjaldt den gang. Det handlet om kulturell innflytelse og tilknytning til stedet, ikke om hvilken hudfarge du hadde eller hvor besteforeldrene dine kom fra.

Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling og er tatt en gang mellom 1. april og 31. oktober 1920.

Men for Benyoub og Aftenposten er dette tydeligvis ikke godt nok. Veggene er for «hvite», for «fastfrosne». Historien passer ikke inn i dagens tvangstrøye av «mangfold» og kvotering. Nå skal altså en av Oslos mest ikoniske kulturinstitusjoner presses til å endre veggene sine for å passe inn i en ideologisk mal. Er ikke dette i praksis å si at historien er for «hvit» og må «oppdateres» for å inkludere flere innvandrere?

Benyoub hevder selvsagt at ingen vil ta ned de gamle portrettene, bare «gi plass til nye stemmer». Men når argumentet er at veggene er for hvite, så ligger jo implisitt at de hvite fjesene er problemet.

Og så har vi Aftenposten. Denne avisen, som en gang sto for konservative verdier og forsvarte norsk kultur, velger altså å trykke dette søppelet. Har de mistet all fornuft? Har de latt seg fange av den samme woke-ideologien som vil rive ned alt det tradisjonelle og erstatte det med en påtvunget «mangfold»-agenda? Det er en skam at en avis som Aftenposten bidrar til å undergrave norsk kulturarv på denne måten.

Jonas Benyoubs innspill er ikke et «vennlig innspill med et glimt i øyet». Det er et krav om at historien skal endres for å passe en politisk korrekt fortelling. Og at Aftenposten velger å være mikrofon for dette, er dypt skuffende.

La Theatercaféens vegger fortelle historien slik den var. Punktum.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!