Man tror knapt sine egne ører. Midt i kristendommens mest alvorlige høytid, på selveste langfredag – dagen vi minnes Jesu lidelse og død – velger Kampen kirke i Oslo å invitere til et arrangement hvor de leser fra Koranen.

Som om ikke Kirken har nok med å kjempe for sin egen relevans i et stadig mer sekulært samfunn, så skal den altså drive med dette her.

De kaller det en «solidaritetssamling med palestinerne». Må man virkelig dra Koranen inn i en kirke for å gjøre dét? Og spesielt på langfredag? Det er jo en hån mot alt det langfredag representerer for kristne.

En viss Hamza Issa, som leste den muslimske bønnen, kaller det en «demonstrasjon av enhet og solidaritet med alle trosretninger».

Enhet og solidaritet? Å lese fra en hellig bok fra en religion som har et helt annet syn på Jesus og kristendommen enn det vi har, inne i et kirkerom på langfredag, er ikke enhet – det er infiltrering!

Unge Høyre-leder Ola Svenneby har heldigvis sett galskapen. Han kaller det «misforstått toleranse» og mener det bidrar til å ekskludere. Akkurat! Hvordan tror Kirken dette oppleves for en troende kristen som kommer til kirken på langfredag for å minnes Jesu lidelse, og så blir møtt med lesinng fra Koranen?

Det er fremmedgjørende, til de grader.

Sokneprest Marit Skjeggestad prøver seg med en bortforklaring om at de også leste fra Det gamle testamentet, og at de ofte bruker dikt og poesi. Ja vel? Det gamle testamentet er en del av Bibelens grunnlag, det er noe helt annet enn Koranen. Og å sidestille Koranen med dikt og poesi i en kirkelig sammenheng, spesielt på langfredag, er enten dypt naivt eller en bevisst nedvurdering av kristendommens egne tekster.

Svenneby har helt rett når han sier at dette bidrar til politisering av Kirken. Den norske kirke, spesielt i Oslo, har de siste årene fremstått som en underbruk av Oslo SV, mer opptatt av woke-agendaer og islam-vennlighet enn av å formidle kristen tro. De skal liksom være så åpne og inkluderende, men i praksis tømmer de kirkerommene for troende ved å utvanne budskapet og omfavne alt mulig annet.

Oslo-biskop Sunniva Gylver prøver å bortforklare koranlesningen som en «poetisk tekst» i sympati med dem som lider. En poetisk tekst? For troende muslimer er Koranen Guds ufeilbarlige ord! Å redusere den til poesi for å legitimere lesning i en kirke på langfredag er et intellektuelt knefall.

Hva slags kirke vil vi ha? En kirke som står støtt på sin egen grunn og formidler kristen tro, eller en kirke som kaster vrak på sine egne tradisjoner og omfavner andre religioners tekster på kristendommens helligste dager?

For meg er svaret soleklart. Det er på tide at Den norske kirke finner tilbake til sine røtter og slutter med dette famlende forsøket på å tekkes alle og enhver, spesielt når det skjer på en måte som sårer og fremmedgjør troende kristne.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.