Man må virkelig riste på hodet av den grenseløse naiviteten som brer om seg i visse ungdomsmiljøer på venstresiden.
Nå er det en ung sosialist ved navn Maria Louise Hundeide Godoy fra Solidaritetsungdommen som tar bladet fra munnen i Framtida og kaller Erna Solbergs uttalelse i Dagens Næringsliv 21. mars, om at masseinnvandring fra ikke-vestlige land er en trussel for dagliglivet i Europa, for «skummel».
Altså: «skummel»? Er det «skummelt» å peke på åpenbare realiteter?
Solberg er ikke akkurat den som har sett denne faren godt nok enda, så det er fortsatt mye å gå på der i gården også.
Men Godoy mener visst at det er galt å si at noen mennesker er lettere å hjelpe fordi de «likner mer på oss». Hun raser mot det hun kaller et syn på «de andre» – altså folk fra Afghanistan, Syria, Palestina – som visstnok «stenger mennesker ute fra fellesskapet».
For denne unge sosialisten skal all solidaritet være grenseløs, uansett hvor folk kommer fra eller hvilken bagasje de bærer med seg.
Men la oss nå snakke litt om virkeligheten. Er det virkelig så vanskelig å forstå at kultur, verdier og bakgrunn spiller en rolle for integrering og samfunnets evne til å absorbere store mengder nye mennesker?’
Når folk kommer fra kulturer med helt andre normer, syn på kvinner, ytringsfrihet eller religion, så vil det skape friksjon og utfordringer i et samfunn som er bygget på vestlige, sekulære verdier.
Dette er ikke fordommer, det er en dokumentert realitet som naive sosialister som Godoy later som ikke eksisterer.
De snakker så varmt om «kjærlighet» og «fellesskap», men de ignorerer glatt at ukontrollert masseinnvandring fra kulturer som er svært ulike vår egen, faktisk kan undergrave nettopp dette fellesskapet og skape parallellsamfunn og økt utrygghet.
Erna Solbergs poeng om at ukrainere, som jo er kulturelt nærmere oss, integreres lettere enn folk fra Midtøsten, er ikke «skummelt». Det er en observasjon basert på erfaring, noe sosialistene tydeligvis ikke har mye av.
Godoy spør retorisk hva slags land vi vil være – et land som «rangerer menneskeliv» eller et land som bygger på «tillit, varme og et sterkt fellesskap». Vel, et ansvarlig land prioriterer sine egne borgere og sikrer at dem som kommer hit, faktisk kan integreres og bidra til samfunnet, i stedet for å skape nye problemer.
Solidaritet betyr ikke å åpne grensene for absolutt alle uten konsekvenser. Det betyr å hjelpe der man kan, på en måte som er egnet for eget samfunn.
Det er på tide at unge, ideologiske sosialister som Maria Louise Hundeide Godoy tar blikket opp fra sine rosenrøde utopier og ser virkeligheten i øynene. Masseinnvandring fra ikke-vestlige land er en utfordring for dagliglivet i Europa.
Det er på tide å bygge en ansvarlig innvandringspolitikk, ikke bare naive luftslott basert på en misforstått solidaritet som i praksis kan ødelegge det samfunnet vi har bygget.

