Mathias Faldbakken vant kunstkonkurransen om nasjonalt minnested etter 22. juli-terroren på Utøya og i regjeringskvartalet. Det er Faldbakkens verk «En opprettholdelse» som gikk av med seieren, ikke det vakreste og mest meningsfulle kunstverk, men snarere det mest ideologisk tåkelagte. Her har juryen gitt blaffen i alt som minner om estetikk og kunstnerisk formgiving.

Hovedstrukturen er en diger stålramme, av den samme sorten som ble brukt for å løfte ned og flytte Pablo Picassos berømte motiv «Fiskerne» på endeveggen av Y-blokka. Det er denne typen stålkonstruksjon som dominerer Faldbakkens minnemonument, som egentlig ikke minner om noe som helst av tragedien på Utøya. Den dominerende stålkonstruksjonen, som juryen omtaler som en torgskulptur, peker bare i en retning, nemlig en teknologisk løsning på et praktisk problem om å løfte betongbildet til Picasso.

Umiddelbart ser det ut som et Øst-tysk kommunistprosjekt som hyller fremskrittet og den politiske ideologien. For å myke opp denne stive og kalde stålkonstruksjonen har Faldbakken tenkt å fylle de åpne feltene i konstruksjonen med noen enkle mosaikkmotiver, eksempelvis et par fugler og noen sprikende kvister mot en monoton bakgrunn. Fuglene skal visstnok være fra Tyrifjorden, kanskje også Utøya, der de drepte ungdommene holdt til, men vi vet jo ikke. Det vi ser og kan minnes er noen fugler og litt vegetasjon. Fuglene skal visstnok være fra Tyrifjorden, kanskje også Utøya, men noen spor etter terroren eller drepte ungdommer, finnes det ingen referanser til.

I sin tale under bekjentgjøring av vinnerutkast fastslår juryleder Marianne Borgen følgende:

«En opprettholdelse» er et sterkt og modig svar på 22. juli og gir en fysisk manifestasjon av demokratiets sårbarhet og styrke. Riggen og mosaikken gir til sammen sterke referanser til de to terror-åstedene regjeringskvartalet og Utøya».

Sterke referanser? Ja, slik kan man si det, men slik kan man ikke se det, om man ser på hva som er synlig i vinnerutkastet.

Stålriggen henviser bare til et teknisk problem, om bærekraft og styrke. At Y-blokka skulle rives på grunn av terrorangrepet er en annen historie, en tragisk hendelse for by og regjering. Intet av dette kan spores i stålriggen, annet enn som konseptuelt skryt i kunstnerens hode og konkurranse-profil.

Den samme strategien brukes når referansene til Utøya-tragedien skal påvises. En fugl og noen kvister, som vi finner langs hele Tyrifjorden, peker ikke akkurat mot Utøya, og avgjort ikke i retning av terroraksjonen og de drepte ungdommene. Med tanke på verkets tittel «En opprettholdelse» og hva vi faktisk ser, minner Faldbakkens motiv mer som en naturvernklisje enn et minnemonument over Utøya-terroren. Det er trist at et nasjonalt minnemonument om 22. juli-terroren har blitt overlatt til en kunstner som bare har skapt et vrengebilde av tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet.

 


Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Den usynlige energikrigen av Alf R. Jacobsen

 

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

 

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.