Kultur

Arkitektkontoret Manthey Kula har tegnet minnesmerket som er planlagt ved Utøykaia i Tyrifjorden. Minnesmerket skal bestå av 77 bronsesøyler – en for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I uken som gikk godkjente Hole kommunestyre det nye forslaget til minnemonument på Utøykaia. Det har gått åtte år siden 69 ungdommer ble massakrert på Utøya. I den tiden har det ikke manglet på uenighet og strid om minnestedets beliggenhet og dets kunstneriske utforming.

Den svenske kunstneren Jonas Dahlbergs omstridte utkast på Sørbråten ble som kjent forkastet. Siden har Statsbygg overtatt styringen og omsider fått utformet et nytt forslag til minnested på området ved Utøykaia.

Statsbyggs utkast er langt mer dempet og tilpasset området enn Dahlbergs brutale kutt i odden på Sørbåten, men ikke alle av de nære naboene er komfortable med daglig å minnes den tragedien de for åtte år siden brått ble involvert i. De ønsker ikke minnestedet så tett på og har foreslått andre plasseringer. Noen har ymtet om å gå rettens vei og gå til sak mot Staten for å stoppe gjennomføringen, men det er for tiden usikkert om det blir noe av.

Det nye forslaget består av et utplanert område i granitt med en buktende rekke av bronsesøyler, 77 i tallet, som symboliserer antallet døde i begge terrorangrep. Søylerekken er bundet sammen oventil med et løpende «bånd» i bronse som gir komposisjonen en sluttet helhet. Et viktig aspekt ved denne søylerekken er at den bukter seg i tre stadier som er tiltenkt symbolsk mening knyttet til bestemte tidsfaser i terroraksjonen. Hver søyle er vridd, har en høyde på 3 meter og vil få navnene til de avdøde preget inn i metallet.

Hele anlegget virker fint tilpasset området med graderte trinn i terrenget der besøkende kan slå seg ned og betrakte søyleanlegget. Når sjøen stiger vil de nedre deler av søylene stå under vann, et tankevekkende innslag i den buktende søylerekken. Når det gjelder starten og slutten på søylerekken er det ikke laget noen markering. Det virker litt merkelig, som om antallet søyler kan utvides. En uhyrlig tanke selvsagt og historisk feil, for Utøya-tragedien er der og da et avsluttet kapittel.

På planskissen er dette minnemonumentet langt mer tiltalende enn hva vi har sett tidligere. De kunstneriske løsningene er fint tilpasset naturen og bebyggelsen, mens de 77 vridde søylene skaper en forsiktig uro i komposisjonen, som om noe smertelig har tatt bolig i bronsen. Hvordan minnestedet vil se ut og bli oppfattet i ferdig tilstand er en annen sak, men dette planforslaget har mye positivt ved seg.

Kjøp Peder Jensens bok her!