Striden om 22. juli-minnesmerket, som ble planlagt på Sørbråten ved Utøya, går nå inn i en ny fase. Tidligere i år fastslo kommunalminister Jan Tore Sanner på vegne av regjeringen at det var utelukket å endre på planene og at minnesmerket ville stå klart i 2017, tross innstendige protester fra naboer i området.

I slutten av juni leverte naboene et søksmål til Ringerike tingrett, der de med hjemmel i naboloven ønsket å få en rettslig avklaring på plasseringen av minnesmerket.

Nå har kommunalminister Jan Tore Sanner og kulturminister Linda Hofstad Helleland, på vegne av staten, tatt til fornuft og snudd i saken. Nå tilbyr de naboene et forlik, som går ut på å droppe den svenske kunstneren Jonas Dahlbergs forslag til minnesmerke, men holder fast ved at Sørbråten består som minnested. Det høres ut som et smidig forslag til forlik, men naboene vil overhodet ikke ha en permanent minnemarkering i sitt nærmiljø, så saken er fortsatt fastlåst.

I mars måned hevdet kommunalministeren at det var utelukket å droppe Dahlbergs kunstneriske prosjekt, så også det utpekte minnested. Nå har regjeringen tatt det politiske og kulturpolitisk tvilsomme valget å vrake hele kunstprosjektet, en avgjørelse som burde gi kunstmiljøet frysninger og totalitære assosiasjoner. Tenk at en høyreregjering, som i tide og utide proklamerer kunstens frihet, nå overstyrer og forkaster et faglig vurdert og vedtatt kunstverk. Det er uhørt og politisk kompromitterende.

ANNONSE

Hva vil AP og AUF si, ja hele venstresiden, som har applaudert Jonas Dahlbergs radikal tolkning av Utøya-massakren? Trolig svært lite. Det nærmer seg valgtid og velgerne må ikke tråkkes på tærne. Nå er det vrient å slå politisk mynt på en regjering som nærmest uforskyldt har havnet i det kunstneriske klisteret. Naboene på Sørbråten har da også stor sympati i befolkningen, så det gjelder å gå på gummisåler. Det er vel det Jan Tore Sanner og Linda Hofstad Helleland har skjønt, siden de, for ikke helt å skulle miste all troverdighet, tviholder på Sørbråten som minnested. Før rettsaken kommer opp vil de nok også ha mistet det fotfestet.

Uansett har Kommunalministeren og kulturministeren i denne saken mistet sitt politiske ansikt. Sistnevnte høyrepolitiker har også en annen utrivelig sak på gang, nemlig Nasjonalgalleriets fremtid. Her strever hun ikke bare med ansiktsfoldene, men også å holde den verdikonservative masken. Av en eller annen grunn synes det som om høyrepolitikerne i regjeringen har mistet det ideologiske gangsynet. Man prøver seg frem, nærmest i det tradisjonstomme rom, for å styre og beholde makten, men har tydeligvis alt for lite fornuft å rutte med. I striden om 22. juli-minnesmerket har mangelen på politisk fornuft blitt høyre- regjeringens mest spesifikke kjennetegn.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629