Prosessen med å bestemme hvilket vinnerprosjekt som skal få oppdraget med å utforme minnemonumentet over Utøya-tragedien, går nå inn i siste fase. I utgangspunktet var det levert inn 10 kunstneriske forslag. Disse er nå krympet til 3, som juryen i løpet av mars måned vil avklare hvilket forslag som vinner utsmykningskonkurransen. Minnemonumentet skal plasseres på Johan Nygaardsvolds plass ved inngangen til Regjeringskvartalet. Prosjektet er kostnadsberegnet til 65 millioner kroner.

Etter det jeg kan se har det ikke skjedd så mye justeringer av prosjektene siden i fjor sommer. Gruppeprosjektet Raqs Media Collective har gjort noen endringer, men fastholder utgangspunktet i klokkefragmenter og fuglevinger. Symbolikken er hentet fra en klokke på Møllergata 19 som sprakk da bomben smalt i regjeringsbygget. Det er klokkefragmentene herfra som visstnok danner en tapt tidsdimensjon ved Utøya-tragedien. Selve Utøya-tragedien er ikke tematisert, eller formgitt som minnemonument, bare klokkens fragmenter.

Skisseforslag til nytt minnested etter 22. juli, Raqs Media Collective: Monica Narula, Jeebesh Bagchi og Shuddhabrata Sengupta i Raqs Media Collective tar utgangspunkt i tid og bevegelse i sitt forslag til 12 skulpturelle klokker i ulike fugleformasjoner, hvor integrerte LED-skjermer kan vise endringer av vind og tidevann i sanntid. Minnestedet vil også inneholde en søyle i glass, som står som viseren i et solur med innriss av navnene på de 77 terrorofrene. © Raqs Media Collective; Jeebesh Bagchi, Monica Narula og Shuddhabrata Sengupta / KORO

Slik klokkefragmentene og fuglevingene er spredd rundt på plassen vet man ikke hva som blir minnet. Det hjelper da heller ikke med en fiffig lyssetting. De to andre utsmykkingsprosjektene følger den samme tematiske avsporingen, nemlig å unngå en kunstnerisk utforming som antyder noe om selve Utøya-tragedien. I klokketematikken ligger det bare en triviell datering av Utøya-terroren. Det samme dateringsperspektivet preger også forslaget til «En minnelund for 22. juli», utformet av Henning Sunde, Hanne Tyrmi og Rainer Stange.

Denne minnelunden har et streif av poesi over seg. De blomstrende trærne som folk kan vandre mellom kunne kanskje minne noe om ungdommelig vekst og skjønnhet, men blir brått avbrutt av en spredt utplassering av høye og lave trestammer. De er tunge, mørke og skarpt avkuttede. Her har livet plutselig fått en brutal avslutning, ikke ulik det ungdommene på Utøya ble utsatt for. Nå var det vel ikke så mange av de drepte på Utøya som raget så høyt i været, eller vokste opp til store trestammer. I Minnelunden virker disse avkuttede stubber og trestammer helt malplassert og poetisk drepende.

Skisseforslag til nytt minnested etter 22. juli, Henning Sunde, Hanne Tyrmi og Rainer Stange: Store bronseskulpturer av kappede trær rammes inn av en lund med grønne vekster. Minnelunden representerer tiden som stoppet og tiden som kommer. Navnene på de drepte i terrorangrepet står som årringer i en stor stubbeskulptur ved inngangen. © Henning Sunde, Hanne Tyrmi, Rainer Stange / KORO

Det tredje og siste utsmykkingsforslaget stiller i en klasse for seg. Kunstneren heter Matias Faldbakken og prosjektet kalles «En opprettholdelse». Hva kunstneren vil opprettholde er høyst uklart. Etter det jeg kan forstå dreier det seg først om å opprettholde minnet om de døde, for det andre å finne et reisverk som kan holde oppe hans kunstneriske refleksjoner om Utøya-tragedien. Dette med reisverk må vi ta bokstavelig. Faldbakken fikk ideen for noen år siden da Y-blokka ble revet og man måtte skjære løs endeveggen på blokka der Pablo Picasso hadde skapt verket «Fiskerne».

Skisseforslag til nytt minnested etter 22. juli, Matias Faldbakken: En opprettholdelse er en torgskulptur med utgangspunkt i stålriggen som ble brukt til å flytte Pablo Picassos Fiskerne fra den revne Y-blokka over til den nye A-blokka i regjeringskvartalet. Riggen skal fylles med en mosaikk eller et glassmaleri, som et verdig minne etter de drepte i terrorangrepet og et samlingspunkt for besøkende. © Matias Faldbakken / KORO

Endeveggen var selvsagt svært tung, derfor ble det konstruert en stålrigg som kunne bære betongkunstverket. Denne typen stålrigg utgjør bærekonstruksjonen i Faldbakkens utsmykkingsprosjekt som materielt er basert på steinmosaikker av en viss tyngde og motivisk handler om fugler og siv fra Utøya. Det som blir dominerende i dette minnemonumentet er ikke fuglene fra Utøya, men den stygge og malplasserte stålriggen. Dette er ingen utsmykking eller et minnemonument, det er et monstermonument.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.