I forbindelse med 1000-årsjubileet og feiringen av byens grunnlegger Olav den hellige, har Sarpsborg fått reist et minnemonument over den unge helgenkongen. Det er et selsomt monument, som hverken peker i retning av middelalder og vikingtid, eller gir assosiasjoner om en unggutt av kongelig byrd. Heller ikke gir det digre guttehodet og de smale skuldrene, som befinner seg i et lite vannbasseng, oss noen holdepunkter for å tenke på den makt og myndighet som byens grunnlegger var i besittelse av, da han grunnla byen.

At kongespiren har tatt seg en svalende dukkert, er lite sannsynlig, for bassenget har neppe vann nok til å dekke hele kroppen. Til det er skulpturen altfor overdimensjonert. Dermed blir også den realismen som preger hode og skuldre ganske komisk, noe som forsterkes ytterligere av det speilblanke stålet som skulpturen er formgitt i. Kunstneren, Finn Erik Modal, har tydeligvis ikke skjønt at dette skulle være et minnemonument over en kongelig person fra middelalderen.

Av en eller annen grunn har kunstneren konsekvent utelatt alle historiske referanser, og heller satset på elementer som er moteriktige i samtidskunsten. Det gir kanskje god mening for opphavsmannen, som i tråd med dagens trender tydeligvis har den ide at kunstens mening er usynlig og egentlig noe som bare befinner seg i kunstnerens hode. Den samme forskrudde tankegangen finner vi også uttrykt i Ole Lisleruds kjempestore skulptur foran hovedinngangen til Færder videregående skole i Tønsberg. (Avduket i 2014).

ANNONSE

Her dreier det seg også om et menneskehode i blankpolert stål, med en høyde på over 5 meter. Lisleruds skulpturhode er ikke så anatomisk artikulert, som Modahls, følgelig ser det heller ikke særlig menneskelig ut. Modahls hode, jeg mener selvsagt skulpturhode, er mer virkelighetsbasert. Det ligner faktisk på en unggutt, men ikke en unggutt fra middelalderen. Hårsveisen er uten tvil av nyere dato, og trolig fremkommet gjennom avstøpning av et bestemt guttehode i vårt årtusen.

Men det er greit. Det som derimot ikke er så greit, er at kunstneren påstår at han har tatt utgangspunkt i Sarpsborgs historie. I så fall, hvor finner vi historikken? Dette er rent oppspinn, og typisk for en kunstner som er overtydelig ubegavet. Typisk for den type kunstnere er også hangen til å bruke dypsindige titler, som i dette tilfelle er «Genesis». Om det har noe med første Mosebok i Bibelen å gjøre, er høyst tvilsomt. Trolig har kunstneren forstått betydningen som «skapelse», noe som kan peke i retning av ungguttens fremtid, eller at skulpturen må forstås som et genialt skaperverk.

Men på det punkt tar Modahl skammelig feil, for dette er et regulært makkverk, og helt misforstått og malplassert som minnemonument over Olav den Hellige. Her har nok Sarpsborgs politiker og byens innbyggere blitt rundlurt, av en selvskrytene kunstner og en jury som er helt uten faglig dømmekraft. Det hele er til å gråte av, skjønt byens innbyggere bare rister på hodet og ler. Her har de fått en Hellige Olav til spott og spe. Igjen får man bekreftet at mye av samtidskunsten, og spesielt de offentlige utsmykningene, er juks og bedrag.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629