I en artikkel i Dagbladet 31. mai ber Åslaug Haga og Ingvild Kjerkol om en «ærlig debatt» rundt klimamålene og vindkraft som løsning. Kjerkol måtte gå av som helseminister fordi hun fusket med masteroppgaven, og ble belønnet med å bli leder av energikomiteen på Stortinget, uten å ha selv den minste fagkunnskap om energiproduksjon. Åslaug Haga på sin side er leder for organisasjonen Fornybar.no og er kort og godt Norges salgssjef for vindkraften, men har likevel fri bane til Stortinget og media for å selge flere vindturbiner.

Til sammen ønsker dette offentlig/private tospannet å  «knuse mytene om vindkraft», og da må noen påta seg jobben med å påpeke at dette er salgs-pitch for et veldig dårlig produkt: Haga og Kjerkol representerer ikke fakta eller samfunnet, men kort og godt en kommersiell industri som ønsker å selge så mange produkter som mulig på kortest mulig tid – slik selgere alltid gjør. Og kundene for dette produktet er politikere som Kjerkol. Finn feilen!

Det er nemlig politikere som bestemmer om det blir bygging av vindkraft eller ikke. Den internasjonale vindkraftindustrien lever av å opprettholde vennskap med politikere som gir dem offentlig støtte og særfordeler, og derfor er faren for grov korrupsjon helt ekstrem. At ikke norske medier påpeker dette åpenbare problemet, er helt merkverdig, og hvorfor alarmen ikke går hos Riksrevisjonen og Økokrim, er enda mer uforklarlig. Det sier noe om kraften i klimahysteriet som skal redde kloden, og da er visst alt lov.

Grov sammenblanding av kommersielle interesser og politisk makt

Hele artikkelen i Dagbladet en med andre ord en annonse fra en kommersiell aktør, med en rikspolitiker som frivillig garantist, uten at noen har merket artikkelen «annonsørinnhold». Og paradoksalt nok starter begge vindkraftselgerne sin argumentasjon med en rekke falske forutsetninger. Dette er velkjente myter som resirkuleres som sannheter på alle flater som en «klima-trosbekjennelse», uten at dét gjør dem noe sannere:

– Alle er enige om at vi må få mer kraftproduksjon for å nå klimamålene. Da må vi også ha en ærlig debatt. Den korteste og billigste veien er vindkraft på land, sier Ingvild Kjerkol til Dagbladet. Norge trenger mer fornybar kraft – så raskt som mulig. Mange tror vindkraft ikke passer inn i det norske kraftsystemet, men det er helt feil!

For det første er ikke «alle enige i det». Antagelig er flertallet uenig i dette, men de kommer ikke til orde. Et bedre alternativ er nemlig å slutte med å sløse bort strømmen på EU og tulleindustri som TikTok-datasentre, eller den åpenbart idiotiske elektrifiseringen av sokkelen og Melkøya. For det andre finnes det ingen ærlig debatt rundt dette, fordi hovestrømsmediene nekter kritikerne å komme til orde.

For det tredje trenger ikke Norge mer fornybar kraft, for vi har et overskudd av vannkraft som skal eksporteres til EU, og slik skapes det falske behovet for vindkraft i vannkraftlandet vårt. For det fjerde er hastverk lastverk, og skaper enorm fare for gale beslutninger og korrupsjon. Og for det femte passer ikke vindkraft inn i noe kraftsystem. Den er ustabil, ødeleggende kostbar og skaper økende kraftunderskudd fordi disse liksom-kraftverkene bare virker 30 prosent av tiden, mens samfunnet trenger kraft 100 prosent av tiden.

Private profitører i parløp med politikere for å selge flere vindturbiner

Selger-paret hevder at politikerne opererer i et veldig krevende landskap med populisme, alternative fakta og villendende tidslinjer, og det er helt sant: Vindkraftindustrien er søkkrik og bruker millioner og milliarder på å spre reklame, PR og lobbyisme for å selge flere av produktene sine. Denne reklamen er full av populisme, falske tall, alternative fakta, villedende tidslinjer og tåkelegging av begredelige resultater – slik reklame gjerne er. Og fundamentet deres er alltid «hvis vi skal oppnå klimamålene» – noe som hverken er viktig eller noe vindkraften kan garantere for.

Problemet er at i motsetning til andre kommersielle aktører, slipper vindkraftindustriens reklame og PR unna både Forbrukerrådets kritiske blikk og lovverket som skal stoppe falsk reklame. Dessuten har de politikere på laget. Betalt eller ubetalt? Hvem vet? At ingen medier eller myndigheter stiller kritiske spørsmål til dette offentlig/private samrøret rundt «fornybart», kan gjøre korrupte individer mer modige i forvissningen om at ingen vil grave i det.

Full stopp for vindkraften i 2019, og så kom Støre & co.

Da det gikk opp for naturelskende nordmenn hva som var i ferd med å skje med naturen vår (etter 20 år med vindkraftindustriens planlegging og manipulering av politikerne), fikk de folkelige protestene gjennomslag: I 2019 ble Erna Solberg så redd for oppslutningen og maktbasen sin at hun innstilte all konsesjonsbehandling og ga kommunene vetorett over nye prosjekter. Vindkraftindustrien gikk i tenkeboksen og svarte med å sende lobbyistene og salgskorpset sitt mot politikerne med et nytt produkt: havvind!

«Flytt alt ut på havet, så funker det enda bedre.» Dessuten blir det mye dyrere, så da tjener vi enda mer penger. Støre bet på reklamen, og noe av det første han gjorde som statsminister, var å gi et fullstendig frislipp for bygging av havvind med offentlige skattepenger som garanti. Gjorde han dette gratis, eller fikk han betalt? Det er det ingen som stiller kritiske spørsmål om. Uansett fikk vindkraftselgerne alt de pekte på av Støre. Uten minste forbehold. Støre er deres mann.

Pussing nok ser ikke Økokrim ut til å være det minste bekymret for dette, selv om sammenblandingen av offentlig makt og kommersielle profitører nå er så sømløs at du ikke lenger ser hvem som er hvem. Så som i Dagbladet: Får Kjerkol betalt av vindkraftindustrien for å stille opp i dette intervjuet? Eller løper hun deres ærend helt gratis? Kjerkol representerer nemlig dine penger, som vindkraftprofitørene vil ha tak i. Derfor er oppslaget i Dagbladet så rystende. Det er en helt ny type samrøre, av en helt ny størrelsesorden.

Fornybar Norges 10 vindkraft-myter er rent bondefangeri

Det er fristende å gå grundig igjennom de ti punktene fra Fornybar.no, men voksne folk må klare å bruke hodet når de står overfor selgere av tvilsomme produkter: Dette er ensidig reklame og PR, for vindkraftselgerne følger samme oppskrift som hestehandlere som skal selge gamp: Tall og data er pyntet på, negative sider er nedtonet og fjernet, økonomien er manipulert, levetiden på produktet er overdrevet, produksjonen er oppskrytt, behovet er ren fiksjon, og løsningen er ren svindel. Så la meg være veldig kort om Fornybar Norges bestillingsrapport:

1. Vindkraft er en stor trussel mot norsk natur?  Dét er den. Samt en trussel mot alle lands energiforsyning.
2. Vindkraft bygges ut i verdifull natur? Dét gjør den, også på havet, som reduseres til industriområde.
3. Fornybar energi er en trussel mot biomangfold? Tungindustri gjør sjelden biomangfoldet noen tjenester.
4. Vindkraft er en betydelig kilde til mikroplast? Det er godt dokumentert, for vindturbiner er ikke fornybare.
5. Vindkraft er en ustabil kraft? Dét er den, i tillegg til at den ikke kan lages på etterspørsel slik strømnettet fungerer.
6. Verdiskapningen forsvinner ut av kommunen? Subsidiert industri gir ingen reell verdiskapning. Og hvem står for riving og opprydding?
7. Norge har nok kraft, om vi bare hadde latt være å selge strøm til utlandet? Riktig! Utlandet vil ha vannkraften vår, så nordmenn skal sitte med ustabil søppelkraft, og strømprisene eksploderer. Alle i loopen blir rike.
8. Vi greier oss fint med å oppgradere vannkraften? Dét er sant. Heller en kunstig innsjø enn vindkraftens industriparker.
9. Norge bør heller satse på kjernekraft? Nei, vi bør eventuelt satse på gasskraftverk, som Tyskland, for vi har gass, men ikke uran, og trenger ikke atomavfall.
10. Vi må prioritere hvordan vi skal bruke kraften? Ja, det må vi. Etter nasjonalt mønster fra de siste hundre år, for det fungerte glimrende.

Mange ord og sikker vitenskap, men likevel er de livredde for åpen debatt

Som alle selgere liker offentlige og private vindkraftselgere å prate uforstyrret, og uten at irriterende kritikere kommer til orde i flommen av reklame. Norge lider av mentalt klimahysteri som kortslutter alle demokratiske debatter, og det er nettopp dette vindkraftsvindlerne lever av: Jo mer klimahysteri og dommedagspanikk, og jo flere hastverksbeslutninger, desto mer penger til dem, og desto færre brysomme kritikere blir det. Her er NRK og norske riksavsiser de viktigste nyttige idiotene for kommersiell aktører som angivelig skal «redde klimaet».

Summen av dette er at denne internasjonale tungindustrien (med frynsete rykte) slipper unna med å hevde at de er opptatt av klima, miljø, samfunn og grønne verdier. Det de egentlig er opptatt av, er å selge så mye som mulig på kortest mulig tid, og tjene enda mer – for merk deg én ting: Løsningen på alle problemer er alltid mer vindkraft. Det blir aldri nok vindkraft. Det må alltid bygges enda flere vindturbiner, i all evighet. Kjøp! Kjøp! Alle problemer vindkraften skaper, løses med enda mer vindkraft. Og når utallige vindturbiner er bygget, starter fornyelsen av utslitte vindturbiner i all evighet. Dét er målet. Dét er planen. Og de gir blaffen i alt annet.

Hvis man virkelig har et godt produkt å selge, hvis vitenskapen er avgjort og man har alle argumentene på sin side, og attpåtil ber om en «ærlig debatt», hvorfor vil ikke da industrien og deres logre-lydige politikere møte kritikere til i åpen debatt? Hvor er problemet? I stedet vil de ha fri tilgang til media og det offentlige rom, for å spre salgsreklame sammen med politikere, uten å bli motsagt.

Genial forretningsplan!

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!