Mens noen Nato-land og EU-land går i spissen for at vestlige våpen kan brukes inne på russisk territorium, er de samme landene aggressive mot Israel for å få israelerne til å stanse sin krig på Gaza-stripen. Det er en merkelig asymmetri. Norge er i front både i Gaza og mot Russland. Jens Stoltenberg går inn for å ta krigen til russisk territorium.

I formen respekterer Stoltenberg den nasjonale selvbestemmelsesretten, samtidig som han uthuler den.

– Dette er nasjonale vedtak. Men nå er tiden kommet til å vurdere slike begrensninger, sier han.

Stoltenberg er imot begrensningene. Han vil ta krigen til Russland.

– Det faktum at vi gir våpen til Ukraina, gjør ikke Nato til en del av konflikten. Ukraina har rett til å forsvare seg, sier han og peker på at de tyngste kampene nå foregår i Kharkiv, like ved grensa til Russland.

– Grensa er frontlinjen. Det blir veldig vanskelig for Ukraina å forsvare seg dersom de ikke kan treffe militære mål på den russiske siden – som brukes i angrepene mot Ukraina, framholder han.

Men hvis det gis grønt lys for at ATCMS-raketter kan brukes inn i Russland, stanser det ikke ved Belgorod, rett over grensen. Det vet alle, også Stoltenberg.

Det er nå tydelig et krigsparti blant både Nato og EU-medlemmer. Utenrikssjef Josep Borrell fra Spania, som anerkjenner «Palestina», går inn for krig inne i Russland.

– I henhold til krigens lover er dette fullt mulig. Man må balansere mellom risiko for eskalering og Ukrainas behov for å forsvare seg, sier han.

Også Sveriges forsvarsminister Pål Jonson støtter Stoltenberg.

– Ukraina har rett til å forsvare seg både i og utenfor sitt territorium, sier han til TT.

Sverige har så langt ikke donert langtrekkende våpen til Ukraina.

Også Estland, Nederland og Litauen har uttrykt støtte til Stoltenbergs syn. (NTB)

Disse landene forsikrer at en slik utvidelse av krigen ikke vil medføre noen fare for at de trekkes inn i krigen. Dét er ikke USA og Tyskland overbevist om.

Hvis tillatelsene gis, vil de ikke kunne trekkes tilbake. Bordet fanger, og ukrainerne er rimelig desperate.

Det er denne prekære situasjonen – at de er presset på hjemmebane – som gjør at ukrainerne kan være fristet til å rette alvorlige anslag mot russerne inne på deres territorium. Men det er usannsynlig at dette vil kunne føre til seier for Ukraina. Snarere vil det eskalere krigen.

Espen Barth Eide synes innstilt på å slutte seg til krigspartiet.

– Det er et spørsmål som jeg tror kommer til å stå veldig sentralt på Nato-møtet i Praha om et par dager. Jeg vil henvise det spørsmålet til da, slik at vi kan ta litt av den diskusjonen internt i Nato, sier Eide til NTB.

Torsdag og fredag har Nato et uformelt utenriksministermøte i den tsjekkiske hovedstaden.

På glid?

Mellom linjene antyder Eide imidlertid at Norge kan være på glid.

– Det som er viktig, og som jeg har sagt lenge, er at vi ønsker at Ukraina skal vinne denne krigen. Da kan man ikke bare fortsette med det samme. Man må ha evne til å angripe bak fiendens linjer.

– Men om det betyr bak fiendens linjer i okkupert Ukraina eller i Russland, det får vi komme tilbake til. Det er en stor og viktig diskusjon, sier Eide. (NTB)

For Washington er hensynet til valgkampen bestemmende. Hvis det skjer ting på bakken i Ukraina som gjør at situasjonen kommer ut av kontroll, kan det slå enhver sjanse for seier ut av hendene på Biden og Demokratene. Det kan slå voldsomt tilbake.

At Stoltenberg ikke er klar over eller ser denne faren, er nærmest uforståelig.

Det samme gjelder Gaza. Biden har ikke stort slingringsmonn til å presse Israel og er nødt til å legge ned veto i Sikkerhetsrådet. Det later ikke til at krigshisserne mot Israel – Norge og Spania – forstår eller tar hensyn til denne situasjonen.

De fører krig både mot Russland og Israel.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.