EOS-utvalget har kritisert etterretningstjenesten for at den har innhentet informasjon om en person i Norge. Også PST får kritikk.

Etterretningstjenesten har ikke lov til å bruke innhentingsmetoder overfor personer i Norge. Personen det gjaldt, var bosatt i Norge, og det var ikke tilstrekkelige holdepunkter for at vedkommende befant seg i utlandet.

Det kommer fram i årsrapporten til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), som ble lagt fram onsdag. Utvalgets jobb er å kontrollere disse tjenestene.

Hadde tilgang til opplysninger

Dette er ikke knyttet til skytingen mot London Pub 25. juni 2022. Etterretningstjenestens rolle i denne saken er allerede behandlet av EOS-utvalget i en egen rapport, der de ikke fant grunnlag for å kritisere tjenesten.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får kritikk for manglende sletting i sine registre. Det anså EOS-utvalget som et alvorlig avvik, og en inspeksjon synliggjorde at PST ikke hadde vurdert hva som skulle gjøres med opplysninger i forebyggende saker som er avsluttet. Ansatte i etaten hadde tilgang til 44.893 objekter som PST ikke lenger mente det var nødvendig å behandle opplysninger om.

Bruker for lang tid på klarering

Videre har utvalget orientert Justis- og beredskapsdepartementet om den uakseptabelt lange saksbehandlingstiden i klareringssaker, noe som er blitt omtalt i flere medier. I 2023 fikk Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kritikk i to klagesaker der samlet saksbehandlingstid var over fire år.

I 2023 tok EOS-utvalget til behandling seks klager rettet mot E-tjenesten, 16 klager rettet mot PST, og tolv klager rettet mot NSM. Flere av disse sakene overlappet mellom etater.

Elleve klagesaker mot E-tjenesten, 20 rettet mot PST og 15 saker rettet mot NSM ble avsluttet. Av disse endte en sak med kritikk mot E-tjenesten, to saker med kritikk mot PST og seks saker med kritikk mot NSM.