– Jeg er redd vi kommer til å bli sittende igjen med mange ubesvarte spørsmål når rapporten er lagt fram. Vi skal først se den i sin helhet, men det kan bli snakk om at det blir behov for veldig mange flere svar enn dem vi får til uka, sier stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland, som sitter i justiskomiteen for SV til NTB.

– Det er godt mulig det blir behov for en ny, ekstern granskning med et beredere mandat enn evalueringsutvalget har hatt, understreker han.

Granskerne har sett på hvordan Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiets håndtering og informasjonsutveksling var i forkant av skytingen. Det er en utbredt oppfatning at angrepet var rettet mot det skeive miljøet, blant annet fordi skytingen skjedde mot London Pub, som er populær blant skeive.

Zaniar Matapour er siktet for drap med terrorhensikt natt til 25. juni i fjor, da han skjøt mot utestedene Per på hjørnet og London pub. To menn ble drept og 23 personer skadd i angrepet.

Førsteamanuensis Pia Therese Jansen ved Forsvarets høgskole har ledet utvalget. Hun overleverer rapporten til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) torsdag – et snaut år etter at utvalget startet sitt arbeid.

Mehl: Vil ta tid

Justisministeren understreker overfor NTB at i tillegg til evalueringen gjør EOS-utvalget undersøkelser rundt rollene til de hemmelige tjenestene, EOS og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og saken er fortsatt under etterforskning.

– Jeg ser fram til å få rapporten. Jeg har mange spørsmål etter det som skjedde i fjor, og jeg vet at også andre trenger svar. Men det er flere prosesser i gang, og det vil nok ta tid før vi har det fulle bildet, sier hun til NTB.

Unneland poengterer at en rekke medierapporter de siste ukene viser at Etterretningstjenesten satt på inngående informasjon om angrepet og at deler av denne informasjonen ble delt med PST. Men Etterretningstjenestens involvering er ikke en del av evalueringen – til tross for at nøkkelen til å forstå hva som ledet fram til 25. juni, kanskje ligger her.

– Det kan ha vært et terrorangrep. Det er mye som tyder på det. Men jeg kan ikke forhåndskonkludere eller spekulere basert på ting som har stått i mediene. Jeg må forholde meg til at det pågår en etterforskning, sier Mehl til dem som har vært kritiske til kommunikasjonen rundt 25. juni-skytingen og mandatet Justisdepartementet har gitt granskerne.

Politidirektoratet og PST har ikke myndighet til å evaluere Etterretningstjenesten. Tjenesten ligger dessuten utenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde og er under forsvarsministerens konstitusjonelle ansvar, poengterte statsråden da temaet kom opp i Stortinget i forrige uke.

Store forventninger

– Mine klienter har store forventninger til at rapporten vil avdekke sannheten rundt det som skjedde den 25. juni og i tiden forut. Det påhviler evalueringsutvalget et stort ansvar for å få hele sannheten på bordet, sier advokat Sigurd Klomsæt til NTB.

Han er bistandsadvokat for 15 fornærmede etter masseskytingen og er blant dem som har vært mest kritisk til justisministeren og mandatet til evalueringsutvalget. Klomsæt mener informasjonen som er tilflytt mediene om Etterretningstjenestens angivelige kunnskap om et mulig angrep, burde fått alarmen til å gå hos politiet og PST.

Hans klienter stiller spørsmål ved om angrepet kunne væt avverget hvis «etater og tjenestemenn der hadde handlet annerledes».

– Selvsagt burde granskningen ha vært gjennomført av uavhengige, eksterne kilder. Og en granskning av E-tjenesten må være selvsagt og opplagt, slik opposisjonen på Stortinget har krevd. Først da kan hele sannheten komme for en dag, sier han.

Kritisk til mandatet

Også Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland og justiskomiteens leder Per-Willy Amundsen (FrP) har ytret bekymring for at evalueringsrapporten kan ha store huller, siden etterretningstjenestens rolle er en del av mandatet til utvalget.

Stensland er kritisk til at evalueringsutvalget ikke har hatt et tilstrekkelig bredt mandat og mener sammensetningen av det ikke har vært bred nok. Det vil føre til at E-tjenestens rolle ikke blir belyst godt nok, mener han. Stensland vedgikk likevel i Stortinget i forrige uke at man ikke «kan ha en offentlig gransking av E-tjenestens metoder og virkemidler».

Rødts Hege Bae Nyholt sa i debatten at det er «helt uforståelig for meg at det er satt i gang en granskning som kun evaluerer deler av håndteringen før, under og etter angrepet 25. juni», og ba statsråden svare bedre for seg.

– Det skylder hun ikke bare Stortinget, det skylder hun alle dem som kjente frykten eller kulene på kroppen, alle dem som sitter med angsten og frykten for å være frie, alle dem som Pride er til for, sa hun.

Amundsen har på sin side konkludert overfor NRK med at han vil fremme forslag om en ekstern granskning «dersom ikke justisministeren selv tar initiativ» til det.

Kjøp billetter til boklansering i Oslo den 8. juni her! Vi får med Alf. R. Jacobsen på videolenke.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.