Min bestemor ble født i et Sverige hvor kvinner ikke hadde stemmerett. Årsaken var enkel: Kvinnen ble, både på fysisk og psykisk grunnlag, ansett som uegnet til å bære et så stort ansvar. Kvinners hjerner var mindre enn menns, noe som førte til den (falske) konklusjonen at kvinner var mindre intelligente enn menn. Kvinnen ble også sett på som primært emosjonell, fordi hun ble antatt å ha blitt designet for å ta seg av barn og familie siden menneske­hetens morgen. For å styre et land var det nødvendig med logiske evner – og dét ble ansett for å være forbeholdt menn.

Kvinner var derfor i praksis evig umyndige vesener. Som barn var de underordnet faren, og da kvinnen giftet seg, gikk vergemålet over til mannen. Kvinnens primære oppgave var å ta seg av hjem og barn – med mindre hun tilhørte de øvre sosiale lag, hvor slike gjøremål ble ivaretatt av ansatte. Da ble oppgaven hennes i stedet å være et vakkert smykke, noe for mannen å vise frem.

I århundret som har gått siden den gang, har situasjonen for svenske kvinner endret seg dramatisk. Kvinner har kjempet for å bli respektert for sine evner og sitt intellekt i stedet for sitt utseende og sin seksualitet – og de lyktes.

I dag er derfor ikke bare stemmerett en selvfølge, men også kvinners fulle tilgang til samfunnet og arbeids­markedet. Flertallet av universitets­studentene er kvinner, det samme er flertallet av leger, psykologer og prester. Kvinner er jager­piloter, parti­ledere og politi­folk. Sverige er et av verdens absolutt mest likestilte land, takket være sterke og målbevisste kvinner og imøte­kommende og forandrings­villige menn.

All’s well that ends well. Eller? For hvordan ser fremtiden ut for kvinner i Sverige og Europa?

Sannheten er at det ser mørkt ut. Svensk like­stilling ser i økende grad ut til å bli en parentes i historien, og de som bærer skylden for at kvinner nå er henvist til marginene, er ironisk nok den samme feministiske bevegelsen som en gang brakte kvinner frem i lyset.

Dagens feminist­baserte verdi­grunnlag slår fast at direkte anti­feminist­iske ideologier skal belønnes – selv om dette skjer på bekostning av jenters og kvinners friheter og rettigheter. Av dem som tar til orde for en liberal migrasjons­politikk, er flertallet kvinner, også når migrasjonen skjer fra land med patriarkalske og kvinne­fiendtlige verdier.

Og det har fått konsekvenser. I dag aksepterer Sverige derfor at jenter blir tvunget til å bruke religiøse antrekk, og dette gjelder også små jenter i før­skole­alder. Vi innfører kjønns­delte klasserom og svømme­haller. Vi gir statlige subsidier til organisasjoner og samfunn som åpent diskriminerer kvinner, og lar embetsmenn og religiøse ledere som tar til orde for overgrep og under­trykkelse av kvinner, fortsette sin virksomhet. Den svenske kirken, der flertallet av prestene er kvinner, ser ingen problemer med å ha et nært samarbeid med islamister og sharia-tilhengere.

Men dette er ikke det verste. Det moderne, feministiske samfunnet nekter også kvinner deres egen eksistens. Alle kan være kvinner i dag – ikke bare i sin egen, indre verden. Selv en biologisk mann har rett til å kreve av dem rundt seg at de godkjenner ham som kvinne. Å la være å gjøre det er til og med straffbart. Menn som oppfatter seg selv som kvinner, blir av media hyllet som modige forbilder. Menn som kler seg ut som grovt seksualiserte karikaturer av kvinner – og altså viser et akkurat så overfladisk og ensporet kvinne­bilde som kvinner selv har kjempet for å unngå så lenge –, blir stjerner i tv-serier.

Og hva verre er: Unge og mentalt skjøre jenter blir oppmuntret når de innbiller seg at veien til et bedre følelsesliv er å lemleste kvinne­kroppen og «bli gutter». I 2018 la regjeringen frem et forslag om at barn skal kunne få fjernet kjønns­organene allerede ved fylte 15 år, når de verken anses som modne nok til å tatovere seg eller besøke System­bolaget, og det til og med uten samtykke fra foreldrene.

Nå er vi ved det punktet hvor menn til og med er «bedre kvinner» enn kvinner selv: Menn vinner skjønnhets­konkurranser for kvinner, menn vinner i kvinne­sport, og en mann kan i juni måned figurere i «Sagolika kvinnor 2024»-kalenderen. Selv ikke det helt unikt feminine – som menstruasjon, fødsel og amming – er lenger forbeholdt kvinner. Nei, alt dette anses menn å kunne, og alle som er av en annen oppfatning, blir stemplet som uvitende, intolerante og hatefulle.

För första gången är Fröken Nederländerna och Fröken Portugal är transexuella män. Vad tycker ni om det? pic.twitter.com/H9wqDzJJJt

— Nils Littorin (@Nils_Littorin) March 5, 2024

Vi lever de facto i et paradoks: Samtidig som samfunnet feminiseres og overtas av kvinner, blir kvinnen stadig mer usynlig. Utviklingen kan best beskrives som et gigantisk svik, der kvinnene som har nådd makt­posisjoner i samfunnet gjennom sin toleranse for kvinne­fiendtlige ideologier, nå er med på å slå beina vekk under sine medsøstre.

Men når den gynofobiske snøballen først er begynt å rulle, er den vanskelig å stoppe, og når den har vokst seg stor nok, sluker den selv de mektigste kvinnene. Det er derfor mye som tyder på at våre barnebarn og oldebarn vil leve i en verden hvor kvinner igjen er henvist til hjemmene eller til en tilværelse bak «beskyttende» skjermer (for kvinnens egen skyld!), og der like­stilling bare er noe man hører om. Den svenske kvinnens frihet kan godt vise seg å ha vært en parentes i historien.