«Natt i skytterhuset II»

Mediene står nå i kø for å kommentere en norsk kunstners endelikt. Maleren Leonard Rickhard døde forrige søndag i en alder av 78 år. Selv om Leonard Rickhard var en figurativ kunstner med høye faglige ambisjoner og distinkte motivtyper, jobbet han på sidelinjen i kunstfeltet. Han var stillfaren som person og i kunstnerisk uttrykk allerede i akademi­studiene, men alltid målbestemt på kunstner­kallets krav til kvalitet og estetisk klarhet. Vi gikk noen år samtidig på Kunst- og håndverk­skolen og Statens kunst­akademi. Leo levde sitt eget indre liv på troen og kunstens premisser.

På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-årene var det ikke lett å jobbe som figurativ kunstner. På den ene siden var de nonfigurative kunstnerne i harnisk, på den annen krevde raddisene at paletten skulle fylles med politisk propaganda. Leonard Rickhard lot seg ikke affisere av all denne støyen. Han hadde et kunstnerisk prosjekt som sakte og sikkert ble til en malerisk form- og farge­verden av sjelden art. I bilde etter bilde lette han etter et visuelt uttrykk og en slags menings­dimensjon som var mer spørrende enn avklarende.

«Modellflybygger etter midnatt»

Det ble et langt liv med mange utstillinger og positive tilbake­meldinger. I alle år solgte Leonard Rickhard bra og anmeldelsene var overveiende positive. Det kunstneriske uttrykket var lett gjen­kjennelig med en motiv­utforming som konsekvent fulgte et formalt skjema. Enten han maler landskap eller interiører så blir motivet mer konstruert enn komponert, som om billed­rommet bare består av geometriske linje­strukturer. Det er en streng abstrakt struktur som umiddelbart appellerer mer til tanker og teori enn emosjoner.

Gjennomgående har det heftet noe teknisk og følelsesløst ved Leonard Rickhards billed­verden. De fleste kritikerne har merket seg denne sterile og tekniske dimensjonen i hans motiv­typer, og tolket den inn i en slags fornufts- og sivilisasjons­kritikk. Det er en interessant tanke, men hvor i bildene finner vi kunstnerens kritiske utspill på det punkt? Etter det jeg kan se, har den geometriserte fornuften ingen kritisk brodd, snarere tvert imot. Bildenes tema, komposisjon og visuelle virke­midler er alle samordnet med henblikk på å fylle motivet med en abstrakt tanke­dimensjon.

«Utgravning om høsten I»

Det spesielle med Leonard Rickhards figurative maleri er at figurasjonen er destillert til et konseptuelt nivå, som ennå ikke har blitt konsept­kunst. Leo skjønte ganske tidlig at en figurativ billed­kunst på sanselige premisser ikke ga noen uttelling for hans tekno-rasjonelle evner. Han var en kreativ billed­bygger, en maleri­fokusert arkitekt som det ikke fantes maken til i norsk kunstliv. I sin figurative utforming av de geometriserte motivene var han en sen­modernistisk konsept­kunstner. Den veien var han alene om et langt kunstnerliv, konsekvent og profesjonell. I denne stringente figurasjonen tydelig­gjorde han også hvor grensen gikk mellom sansning og konsept, en grense billed­kunstnere alltid har respektert.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.