I desember 1984 ble en flokk på 3000 av delfinarten hvithval fanget i isen i Tsjuktsjerhavet nord for Beringstredet mellom Sibir og Alaska. Hvalene var «strandet» under drivis med opptil fire meters tykkelse og uten pusterom. 

Sovjetisk naturvern

Hvalene kjempet om pusteplass i små isfri bassenger med åpent vann. Uten adgang til større, åpne havområder sto de i fare for å stryke med. Isbryteren «Moskva» (Москва) ble satt inn i et forsøk på å bryte opp isen og lede hvalene i sikkerhet, men hvithvalene nektet å følge med ut i åpent farvann.

– Operasjonen var i sannhet eksperimentell. Ingen kunne fortelle kapteinen hvordan han skulle utføre den viktigste delen av operasjonen – på hvilket språk skulle han kommunisere med «polare delfiner»? skrev kommunistpartiets avis Izvestia. 

Lekne hvithvaler

Til å begynne med hvilte, spiste og styrket hvithvalene seg i bassengene Moskva pløyde opp. Der kviknet de til, ble aktive, lekte, plystret og snøftet: 

– Kort sagt gjorde de alt unntatt én ting – å følge isbryteren ut i åpent farvann gjennom den isfrie kanalen skipet hadde brøytet.

– En av mannskapet kom til å tenke på at delfiner reagerer sterkt på musikk og han lurte på om kanskje det samme gjaldt hvithval. For å finne det ut lot de musikk strømme fra skipet og utover det uendelige havet. Populær-, militær- og klassisk musikk – og det siste viste seg å falle hvalene i smak. Langsomt begynte flokken å følge skipet.

Hvalene dechiffrerer mennesket…

Kaptein Kovalenko rapporterte til hovedkvarteret: 

– Taktikken er denne: Vi trekker oss tilbake, rykker inn i isen igjen, lager en passasje og venter. Vi gjentar dette flere ganger. Hvithvalene begynner å «forstå» intensjonene våre og følger efter isbryteren. Slik forflytter vi oss kilometer efter kilometer.

… og blir fortrolig med skipet 

– De begynte å komme inntil skipet. De omringet det fra alle kanter og var glad som barn, hoppet og spredte seg rundt skipet.

Så i slutten av februar – lokket av Tsjaikovskijs toner – ledsaget isbryteren «Moskva» hvithvalene det siste stykket ut i åpent hav. Omkring 2000 hvaler ble med på reisen på rundt 160 kilometer. 500 av dem ble tatt av lokale jegere.

Den vellykkede redningsaksjonen involverte flere land i tillegg til Sovjetunionen, blant dem USA, Canada og Japan. Den ble senere omtalt som «Operasjon Beluga». 

 

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere»!

Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.